Vurdering
L’Impératrice på Pstereo: 6/6Dette var ikke noe annet enn et genialt trekk fra Pstereo-ledelsens side. En for de fleste ukjent fransk funkgruppe fra Paris var de som skapte et liv på arenaen som mot slutten nådde kokepunktet.
De kom på scenen og stilte seg opp skulder ved skulder. Alle hadde et hjerte på seg. Alle disse hjertene begynte å blinke i en slags hjerterytme, og gruppen inntok deretter sine instrumenter. De var i alt seks musikere og da på henholdsvis keyboard, bass, gitar, slagverk og vokal. De brukte faktisk 2-3 keyboardister, for bassisten vekslet mellom de to instrumentene.
Som sagt var dette bandet helt ukjent for meg da jeg sto på arenaen. Jeg hadde lest forhåndsomtalen og visste at det var en funk/disco-gruppe. De fremsto også mest som det på opptredenen på Pstereo. Denne stilen falt åpenbart i smak hos de mange tusen fremmøtte som var der allerede på lørdag ettermiddag. Den elektroniske musikken kombinert med tunge discorytmer og en feminin vokal tente nærmest alt som var av «batterier» i tilhørerne ute på arenaen.
En stor kvinnelig vokalist, som støpt for rollen
Det ble både dansing, hopping, hendene i været og roping og skriking.
Det ble både dansing, hopping, hendene i været og roping og skriking. Her var det til og med karer som åpenbart ikke har gått på danseskole det siste året, som hev seg med og vrikket på bodyen. Hele hensikten var at også de som føler dans som noe pinlig, ikke skulle klare å sitte i ro. Det var stort! Damen selv gliste fra øre til øre og kom med flere forslag til oss. Blant annet skulle vi sette oss ned alle sammen for så å eksplodere opp igjen.
Gruppens bakgrunn
Egentlig har de et bredere repertoar enn det de spilte på Pstereo.
Jeg har i etterkant hørt litt på platene deres, og der går det frem at de også har et mykere låtutvalg bestående av kanskje noe mer jazz-fusion. Dette er en undresjanger av jazzen hvor elementer av typen R&B, funk, rock osv. er med. Det er nok ikke helt uten grunn at gruppen i sommer har spilt på den store Pori-festivalen i Finland. Dette er i alle fall en festival som har jazzmusikk som sitt grunnleggende element.
Ellers er gruppen både fransk- og engelskspråklig, men på platene går det vel mest på fransk.
En internasjonal gruppe
Det så ut som om hele arenaen hoppet og danset.
Mot slutten av konserten fikk vi beskjed av damen: «Are you ready to party?» Yeah! Og det var nærmest som om både bein, hender, munn og mæle gikk av hengslene i folkemengden. Det så ut som om hele arenaen hoppet og danset så det holdt. Damen kvitterte med utsagn av type «beautiful people, hope you have enjoyed yourself” osv. Som live-musikk var dette høyeste score på terningen.
Vær den første til å kommentere