Vokalist og låtskriver Fredrik William Olsen kjent fra rockebandet Kråkesølv, slapp sitt tredje soloalbum Kosmos og Kaos 6. oktober på Grappa. Et album med koselige melodier, visesang på nordnorsk fylt av lyriske tekster med sterke budskap.
Foto: Pressefoto
Albumet består av ni fine og varme låter fylt av variasjon og kontraster. Den rike instrumentering, gode myke vokalen og de metaforiske tekstene bidrar i aller høyeste grad til at denne behagelige popmusikken lander på øverst hylle. Disharmoni hadde en hyggelig mobilsamtale med Fredrik hvor vi rullet alle albumets låter, og fikk en god dose latter samt viktige ting å tenke på.
Flere av låtene på Kosmos og Kaos fikk helt ny mening hos undertegnede etter samtalen med Fredrik, som er blant låtskriverne i Norges toppklasse. Poesien, melodiene og bakgrunnen bør alt ses på i sin helhet.
Å mene noe som menneske
Kosmos og Kaos er det tredje soloprosjektet til Fredrik. Tidligere har han gitt ut «Hver gang æ græv» og «Til stede». To rendyrket akustiske innspillinger med nordnorsk visesang. Førstnevnte ble nominert til spellemann i kategorien tekstforfatter.
Denne gangen har han inngått et samarbeid med en gammel venn fra hjemstedet sitt Bodø. Eksperimentelle Lars Myrvoll, som har hjulpet å utvide det kunstneriske potensiale ved musikken.
Hva lar du deg inspirere av, eller hva er det som gjør deg kreativ?
─ Et spørsmål jeg har fått mange ganger, som jeg ikke helt klarer å svare på. Hadde jeg visst hva som inspirerte meg, hadde jeg sikkert oppsøkt det hele tiden. Men å ha overskudd til å være på en god plass er alltid positivt, eller å være forelsket for da blir jo alt helt magisk.
All musikk han har hørt på bidrar til inspirasjon, alt fra metal og punk til visesang i perioder. Fredrik har vært med å arrangere en god del arrangementer i Bodø, og nevner lokalmusikken som viktig inspirasjonskilde.
─ Det aller første bandet som jeg innså at jeg likte av meg selv var Dire Straits, påpeker han.
Jeg er ganske avhengig av å være alene og får mer energi av det enn blant folk.
Å lage musikk og være alene er et behov han har. Fredrik blir rolig av å spille på gitar og mener at det er en god plass å være.
Fredrik mener det er viktig å mene noe som menneske, og det får han frem med poengene og metaforbruken i enkelte av tekstenes budskap. Låtene spenner seg tematisk med tekster om et ungt menneskes lette rus og gi faen-holdning, kjærlighet, døde lik, deportasjon av den jødiske flyktningen Ruth Maier under andre verdenskrig, solipsisme og ensomhet.
Ni låter
Du lot meg sitte alene i hipsterhelvete, responderer Fredrik lattermildt
Albumet starter med den lettbeinte poplåta Æ E Din. Et behagelig gitarspill som Fredrik er stolt av og tekst om å endelig forså «æ e din snart tom for ord men ka mer e det å si enn at æ e din?».
Egentlig skulle jeg gjort intervju med Fredrik på Kulturhuset forrige mandag, men så klarte jeg å mikse dato og trodde det var dagen etter. Jeg kom ikke og lot han bli sittende der helt alene.
Begynte å tenke på frasen «æ ska sett mæ ned aleina på kafé, finn fred i ei øl en røyk og mæ sjøl, og ikke tenk på alt æ burde gjort eller ikke burde gjort», som er fra albumets andre låt På Ny når jeg gikk mot jobben i morges, sier jeg beklagende.
─ Du lot meg sitte alene i hipsterhelvete, responderer Fredrik lattermildt og åpner til god latter hos begge. Han innrømmer at Kulturhuset er det eneste stedet i Oslo han har blitt kastet ut fordi han var for full, og at det er litt skummelt å dra dit på grunn av de strenge vaktene.
Vokst opp i Bodø
Låta På Ny er knyttet til omgivelsene og en slags manisk opptur for Fredrik, den handler om en periode han hadde det veldig bra og var superkreativ. Fra en tid han klarte å se ting i nytt lys. Låta er av de mest positive låtene han har skrevet.
─ Har nok noe å si at jeg har vokst opp i en liten by, Bodø nesten hele tiden. Jeg er 30 år og har bodd der i 28 av dem.
─ Produsenten Lars Myrvoll fikk med indiske Harpreet Bansal, som spilte indisk inspirert fiolin på de to første låtene. Noe som er veldig kult, sier Fredrik før han uttrykker en stor takk til henne for det.
Det påståtte forliset
Havets frukt er en innpakket låt, som du må kjenne bakgrunnen til for å forstå.
Låta tar utgangspunkt i Morgenbladets artikkel titulert De usynlig, publisert desember 2015. Artikkelen skrevet av Simen Ekern tar utgangspunkt i historien «om byen der folk lot som ingenting hadde hendt».
2. juledag 1996 sank en liten fiskebåt F-174 lastet med flere hundre flykninger; menn, kvinner og små barn fra Sri Lanka, Pakistan og India. Mange døde og de som overlevde ble tatt av menneskesmuglerne til illegal fengselslignende struktur, skjult i private hus. De som klarte å flykte fortalte historien til lokale politimyndigheter, men ble ikke trodd i flere år.
Myndighetene i fiskelandsbyen Portopalo mente hendelsen var lite troverdig siden de ikke hadde funnet vrakrester og spor etter de omkomne. De mente det var en røverhistorie og refererte hendelsen til «det påståtte forliset».
Noen dager etter forliset, januar 1997 fikk fiskerne håndfaste bevis om at dette ikke var påstått. Fiskerne startet å få lik i garna.
vi kasta dæ ut igjen
kasta dæ ut igjen
vi har ikke råd til å la vær
vi kasta dæ ut igjen
kasta dæ ut igjen
det gikk nesten bra
du va så nært
─ Det var en stille enighet om at ingen skulle melde fra til myndighetene. De hadde meldt fra tidligere, men da var havna blitt stengt og de mistet levebrødet sitt, sier Fredrik.
Selvrealiseringsjaget
Knust speil handler om dette selvrealiseringsjaget. At folk skal finne seg selv og hele tiden blir fortalt at det er det viktigste man skal gjøre. At man skal realiser et eller annet jeg, som ligger frem i tid.
Føler du det har vært sånn for deg?
─ Føler at jeg alltid egentlig har vært på utsiden av de tingene der, men har jo hatt følelsen og trodd at jeg måtte finne meg selv på et vis. Det er en utrolig bra måte å snuble i bena på seg selv.
Fredrik har vært instruktør og hjulpet ungdommer i Bodø med musikken. Da prater de enten om at de har et kult band, at de skal reise og studere, kanskje de har funnet kjærligheten.
─ Kanskje de har funnet ut at de ikke kan bli kjæreste med den andre personen som de er kjempeforelsket i. Fordi de uansett må reise fra hverandre. Kanskje de faktisk reiser fra den de egentlig har lyst til å være sammen med, for å finne noe som egentlig ikke eksisterer.
Ikke kom tilbake er en låt Fredrik anser enkel og som han skrev på kun ti minutter. Låta bare kom av seg selv med gitarspillet.
─ Melodien er litt salmeaktig, sier han samtidig som han nynner den.
Forventningspress
Ikke prøv er en sang fylt av gode vibber og som Fredrik har blitt veldig glad i. Låta er inspirert av Charles Bukowskis dikt med råd til unge forfattere. Det ene diktet omhandler at man ikke skal prøve. Hvis det er noe du vil gjøre så må du GJØRE det. Du skal ikke prøve å bli en forfatter. Enten så er du, eller så er du ikke.
─ Låta handler egentlig om forventningspresset, eller at man hele tiden tviler på det man gjør. Det å lage musikk og skrive, samt vise det frem. Noen ganger føles det som at man bare er en fake. Hva er det som gjør at jeg tror at jeg kan tilføye denne verden noe. Teksten er litt vanskelig, det er mye lek og ordspill, som sikkert går over hodet på folk.
Hva får folk til å tro at ved å tilbe på riktig måte så havner de i paradis, mens de andre ikke gjør det?
Som i en klar drøm er kanskje litt obskur for lytteren. Den handler om solipsisme, om folk i sekter som tror at de er de utvalgte. De ser bare på livet som et venterom før de skal reise til sitt paradis. Folk som ikke er en del av dem er bare statister i dette venterommet. De som tenker at de rundt seg bare er et produkt av sin bevissthet, som i en klar drøm. En klar drøm.
─ Når du våkner i drømmen og skjønner at når du er i drømmen kan du gjøre hva som helst. Det finnes mennesker som tenker på det virkelige livet på samme måte. Låta spiller på en del bibelting. Hva får folk til å tro at ved å tilbe på riktig måte så havner de i paradis, mens de andre ikke gjør det? Veldig ekstremt, poengterer Fredrik før han konstaterer at ei plate ikke blir fullstendig uten litt religionskritikk.
Platas nest siste låt Ruth Maier handler om den jødiske skjebnen med samme navn, som ble tatt og sendt til Auschwitz med Donau under 2.verdenskrig.
Hvorfor valgte du historien om Ruth Maier?
─ Hørte om henne når jeg så dokumentaren Fra en annen virkelighet på NRK om en av våre store poeter Gunvor Hofmo. Det var mitt første møte med historien til Ruth Maier. Lyrikeren Jan Erik Vold, som er en fantastisk formidler klarte å utgi dagboken hennes. Ruth Maiers dagbok.
Den sterke dokumentaren forteller om venninne Gunvor og Ruth, som ble revet fra hverandre. Dagen Ruth ble tatt hadde hun smuglet en lapp på land til Gunvor, hvor det stod; «Når det fins så mye smerte, hvorfor skal vi ikke da lide?»
─ Teksten er bygget rundt ting hun har sagt, eller skrevet. Det er spesifikt om henne. Gjelder selvfølgelig de andre også. Hennes skjebne, tanker, liv godt dokumentert. En fin historie å få frem. Det er viktig å holde liv i henne.
men koffør ska ikke æ lid
når det e så mye lidelse?
nu e det mi tid
det her e min sti
mot mitt siste hvilested
Fredrik har vært veldig fascinert av historien hennes, og brukt den også i andre kreative sammenhenger, hvor det har vært naturlig.
Å være alene
Platas siste låt Den valgte ensomheta er en låt han skrev på ferie alene i Kroatia.
─ Jeg er ganske avhengig av å være alene og får mer energi av det enn blant folk. Men det er veldig stor forskjell på den valgte ensomhet, og den ufrivillige ensomheten. Egentlig en koselig positiv låt om å være introvert, og behovet for å være alene.
Hvorfor endte albumtittelen på Kosmos og Kaos?
─ Nå som vi har snakket om alle låtene skjønner jeg hvorfor, et stort sprik. Rett fra Ruth Maier til at jeg sitter å drikke vin alene og spiller gitar. Noen ting er i orden, mens andre ting er mer kaotisk. Følte tittelen passet og dannet en helhet.
Turnéliste:
16.10 Enter Bar, Narvik
18.10 Utheim, Harstad
19.10 Kåre på Kaia, Sjøvegan
20.10 Pila pub, Skaland
14.11 Naustet, Oslo
Medvirkende på plata: Lars Myrvoll (piano, gitar, bass, synth), Øyvind Hegg-Lunde (trommer), Jo Berger Myhre (bass), Harpreet Bansal (fiolin), Ole-Henrik Moe (fiolin), Ole Erik Ulvin (piano), Jørgen Træen (modulærsynth, synth).
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/4XH8MaiQaUmmfrRX3unUPz» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true»></iframe]
Vær den første til å kommentere