De har funnet tonen og turnerer sammen med dobbelkonserter. GURO og BORNE RHYEE spillte på Havet Arena i Trondheim.
Vurdering
GURO og Borne Rhyee på Havet Arena 4/6
Om du ikke har hørt Guro Marstad og BORN RHYEE live før, har du mye i vente. For en overraskelse.
Vi kjenner begge fra The Voice. Vi har fått en liten peiling på artistene, men når de får skinne med sine egne band skjønner man virkelig at man har med entertainere å gjøre.
For det var inntrykket jeg satt igjen med. Å ha blitt underholdt.
GURO åpnet fredagskvelden i Langhuset på Havet Arena i Trondheim. Det var ikke fullt, på langt nær, men de som hadde kommet fikk valuta for pengene.
Det startet rolig med bare Guro og keyboard på en måte som oppvarming, før det tok laus og resten av bandet fikk være med å leke. Og det gjorde de.
Gjennom de tre første låtene fikk vi se hva som ligger i GURO og musikerne. At de er sammensveiset er hevet over enhver tvil og de viser at de har spilt sammen i flere år.
Når GURO drar frem ekte Trøndersk soul i de to neste låtene, «Fortapt» og «Et lite sted» får vi også kjenne litt på sårbarheten i tekstene, de kommer litt nærmere. De viser også for et soul-driv som ligger i musikken.
Guro Marstad har selv holdt det gående i mange år. De første låtene skrev hun på trøndersk mens hun gikk på Høyskolen Kristiania og slapp det første albumet i 2016. Hun har også fått kjenne på livet som frilans musiker og har opptrådt på danskebåten for å holde hjulene i gang.
et ‘Fuck You’ til de som ikke hadde trua
Nå skriver hun på engelsk, noe som faller naturlig for henne -og for at slekta i USA skal ha mulighet til å følge med på det hun gjør.
Hun har mye materiale som ikke er publisert ennå, og testet noen av dem på konserten med blant annet “Not one of them” som et ‘fuck You’ til de som ikke hadde trua på valget som musiker.
Hun gjorde en cover-låt “Put Your Records On” som hun gjorde på The Voice og dro med seg publikum og løfta taket på nest siste nummer “Mistake”.
Etter en rask omrigg kom sistemann på scenen.
En Showman
Når BORN RHYEE går på scenen, med tre korister, to gitarister, keys, bass og trommer kan man ane ambisjonene.
Han leverte som om det var ti tusen i publikum. Her snakker vi en showman som liker rampelyset. Og det på tross av lungebetennelse.
Musikken hans er i gata pop/soul/gospel og jeg hadde en stadig fornemmelse av at det skulle dukke opp et amerikansk gospel-kor for å fylle ut det som var igjen av lydbilde.
BORN RHYEE ville markere at artisten ‘er sluppet ut’ og har gått bort fra Henrik Fuglem som vi husker han som fra The Voice i 2019. Da var han 18 år. Det er seks år siden. Nå er han forbi stadiet hvor man kan si at han er på vei til ‘å bli noe’ Han er der allerede.
I åpen paljettjakke var han ikke til å stoppe
Gjennom de tre første låtene “Goodbyes Been Good to You”, “Don’t Stop” og “I Don’t Want to Be A Fighter” ‘løftet’ han taket og satte stemninga for resten av konserten. I åpen paljettjakke var han ikke til å stoppe. De som har hørt disco fra ‘70 tallet vil kjenne seg igjen i flere av arrangementene til BORN RHYEE.
Han avslutter med låtene “My mom” (skrevet til kvinnen i hans liv, mamma) “Better” og “Home”. Den siste er en svulstig -litt amerikansk klisjeaktig låt som jeg tror kan passe bra både i et nedskalert arrangement, men også med et stort kor!
BORN RHYEE viser gjennom musikken og opptredenen at han passer på en stor scene. Jeg tok meg i at jeg flere ganger stod og så etter booking-agenter.
Trøbbel med lys, kunne vært bedre lyd
På første delen av GURO var bare den bakre del av scenen lyssatt, og det tok litt tid før teknikken virket. Lydmessig kom vokalen godt fram i diskanten, men jeg synes det kunne vært mer utfyllende i mellomtonen og bassen. Jeg tror publikum ‘ble snytt’ for en enda bedre opplevelse. Når det er sagt, var det ingen i publikum som kommenterte det og jeg tror de som var på konsertene hadde en fantastisk kveld.
Men Likevel: det var en herlig opplevelse denne fredagen i Trondheim, med soul og blues servert rett i sjela levert av GURO mens BORN RHYEE fylte behovet for pop/soul og disco.
Fotogalleri: Frank Valde.
Vær den første til å kommentere