Istanbul-baserte Gaye Su Akyol sørget for god stemning og ringdans på Belleville i Oslo mandag 9. september på Norgesbesøket på trioens Anatolian Dragon World Tour med sin anatolske psychrock ispedd keyboard og surfgitar.
Med sitt glitrende visuelle og sensuelle nærvær er den lille tyrkiske sangerinnen et eksotisk innslag i konserthøsten for de ikke-etnisk-tyrkiske tilhørerne som har møtt opp denne kvelden. Hun er en viktig motkulturell stemme i hjemlandet, men også populær. Noe den store andelen landsmenn og – kvinner blant publikum gir uttrykk for. Angivelig handler tematikken i tekstene like mye om kjærlighet og begjær som makt, rebelsk handling og søken etter endring i tekstene hennes.
Angivelig handler tematikken i tekstene like mye om kjærlighet og begjær som makt, rebelsk handling og søken etter endring i tekstene hennes.
39-åringen gjentar flere ganger hvor godt hun liker Oslo, men at hun vil gi oss innblikk og opplevelse av noe vi ikke har, verdensrommet. Ta oss med til space! Det er svevende, utenomjordisk musikk hun vil gi oss.
Innledningsvis er det noe lydutfordringer og vi savner bassgitar, men det blir likevel en bra opplevelse med sangerinnen som giftet seg ned gitaristen Ali Güclü Simsek i helgen som var. Men denne gangen er det i stedet Görkem Karabudak (som vanligvis står for basspillet) som står for gitarspillet, Korg og Nordlead. I tillegg er det lagt på litt effekter, elektronikk og forhåndsinnspilte ting som roadien setter i gang.
Orientalsk psykedelia
Det er en deilig rytmisk tilstedeværelse i mye av materialet. Hun spiller titt og ofte trommer selv i tillegg til trommisen Berke Can Özcan og gir med det låtene et fint ekstra driv. Det er mye tilløp til dans blant publikum også før de slippes helt løs på hennes oppmuntring under ekstranummeret i en slags ringdans.
I møte mellom de anatolske røttene og orientalsk psykedelia oppstår noe vi opplever som både nytt og autentisk, selv om det også er plass for noen velkjente tyrkiske svisker i det halvannen time lange settet.
Det er en deilig rytmisk tilstedeværelse i mye av materialet.
Selda Bağcan og Müzeyyen Senar sammenføyd med Nirvana har det vært sagt. Men det er egentlig veldig langt unna grunge og punkrockens verden selv om de nevnte er artistens selverklærte forbilder. Det er snarere surfmusikken og noe synthdrevet postpunk som legerer med den psykedeliske rocken.
Fint og livsbejaende, var det, selv om vi savner dype frekvenser som kunne gitt mer fylde i lydbildet. Morsomt var det altså likevel. Budskapet om motstand, likhet og fred har allmenngyldig kraft. Sjekk gjerne albumet Anadolu Ejderi fra 2022 fra de fire albumene hittil. Hun lover oss store ting for 2025 med nytt album, musical og samarbeid med Komische Oper i Berlin.
Fotogalleri: Sadan Ekdemir
Vær den første til å kommentere