George Harrison ble både æret og minnet i et lokalt arrangement på Rockheim i Trondheim i forrige uke. Det yngste Beatles-medlemmet ville blitt 80 år lørdag 25. februar hvis han hadde levd. Han døde dessverre 29. november 2001. Et bredt spekter av trønderske artister stilte opp og spilte musikk laget av George. Det var både fra Beatles-tida, soloperioden og det han gjorde sammen gruppen The Traveling Wilburys.
Dette er et fellesforetak mellom Harrison-familien og UNICEF til støtte for barn som trenger hjelp til helse, utdanning, ernæring og nødhjelp.
Det var et bredt spekter av artister som opptrådte, og dette gjaldt både i alder og musikkstil. Selve konserten varte i to timer. De mest kjente på landsbasis var vel countryartisten Ida Jenshus og vokalist i Tre Små Kinesere, Ulf Risnes. Ellers var det alt fra amatører til fullt ut profesjonelle. Noen av disse har også gitt ut plater. Det gjelder for eksempel Ganges og Øyvind Holm. Ellers må vi nevne de to ungdommelige gruppene som var med, Redd og Naken og Ska-frika. Det var virkelig moro at de stilte opp!
Husbandet på Rockheim bidro i betydelig grad, og det gjaldt både musikerne og koristene. Lyd- og lysfolkene var også med på å gjøre kvelden til en opplevelse. Kveldens konferansier var Viggo Valle. Han er selv blodfan av The Beatles, men er først og fremst kjent for å lede radioprogrammet «Påskelabyrinten»
For en oversikt over hvem som spilte, og hva de opptrådte med, kan du se i settlista nederst. I resten av artikkelen vil jeg konsentrere meg om Beatles-medlemmet, sologitaristen og sangskribenten George Harrison.
George Harrisons bakgrunn
George Harrison ble født i Liverpool under andre verdenskrig, nærmere bestemt 25. februar 1943.
Men så er det med The Beatles; det er ikke alltid bare én historie. Det er som regel noen som går parallelt. George Harrison selv mente han var født den 24. februar. Ok, han var den yngste av fire søsken.
George vokste opp i 12 Arnold Grove, Wavetree, Liverpool. Huset hadde utetoalett, og det var bare et åpent ildsted inne til å holde varmen.
I 1949 flyttet familien til 25 Uptown Green, Speke. Her begynte George på skolen Liverpool Institute for Boys. Han var allerede da en stille gutt som likte å sitte litt for seg selv i et hjørne. George Harrison var regnet som det mest introverte medlemmet av The Beatles.
På denne skolen var det også en annen elev, Paul McCartney. Det kan være at de to møtte hverandre på bussen til skolen. De var nå i alle fall elever på samme skole, og Paul ble kjent med at George spilte gitar. Han introduserte etter hvert George for John Lennon og de andre medlemmene i The Quarry Men. Dette var i siste halvdel av 1950-tallet. The Quarry Men ble som sagt senere The Beatles.
Viggo Valle hadde en samtale med Tor Henning Olsen fra Beatles-gruppen Det Betales. De var inne på at George hadde den mest ordinære oppveksten av de fire i gruppen. Han hadde begge foreldrene sine hos seg hele tida osv. Han var også stille og forsiktig, og de mente at det å komme til Hamburg og prostitusjonsstrøket Reperbahn som 17-åring måtte ha vært et stort sjokk for ham.
Platene til George
I tida sammen med The Beatles fikk George Harrison med 1-4 sanger på Lp-ene som ble gitt ut, vanligvis var det to. Den første kom på det andre Beatles-albumet i 1963, og så fortsatte det fra 1965. Han hadde med flest sanger i den siste perioden av Beatles-tida. To av dem var på Lp-en Abbey Road, og disse er også de klart mest kjente, «Something» og «Here Comes The Sun.» Sistnevnte er også den mest streamede Beatles-låten.
De to første soloplatene på slutten av 1960-tallet, Wonderwall og Electronic Sound, var veldig spesielle, hver på sin måte, så jeg sier ikke mer om dem her og nå. Jeg starter med det han ga ut fra 1970 og oppover.
I 1970 ga George Harrison ut trippelalbumet All Things Must Pass, for øvrig første gang en soloartist ga ut et trippelalbum. Dette var sanger som George hadde hatt siden Beatles-tida, men som han ikke fikk frem på grunn av Lennon/McCartneys dominans. Albumet ble veldig godt mottatt av både kritikere og publikum. Det solgte utrolig bra, og singelen «My Sweet Lord» toppet lister verden over. Han fikk også en hit med den neste singelen, «What is life.»
Året etter arrangerte George Harrison en suksessfull veldedighetskonsert for hungersrammede i Bangladesh. Det ble både film og plate fra konserten i 1972, Concert for Bangladesh. Hele prosjektet genererte flere millioner dollar til Bangladesh. Noe av det interessante med dette prosjektet var også at det banet vei for senere store veldedighetsarrangementer som Live Aid. På dette tidspunktet var det den første store veldedighetskonserten arrangert av rockemusikere.
Vår foredragsholder i Beatles-klubben, Svein Sund, var inne på mange plater fra George Harrison sin soloperiode. Det tar for lang tid å gå inn på alt her. Han mente at George Harrison hadde en nedtur ut på 1970-tallet. Dette skyldtes blant annet ekteskapsproblemer og et midlertidig brudd med vennen Eric Clapton som hadde stukket av med kona hans. De to ble imidlertid venner på et litt senere tidspunkt.
Lp-er som kan nevnes, er det kritikerroste albumet Living In The Material World fra 1973, George Harrison (1979) og Cloud Nine fra 1987. Han fikk også noen hits fra disse platene. Særlig gjaldt det cover-låten «Got My Mind Set On You” som vi på en måte kan si ble en verdenshit i 1987.
Totalt sett er det vel rundt tolv solo-plater, men det er de ti siste som er mest interessante.
Senere kom gruppen Travelling Wilburys og den formidable suksessen sammen med de andre der. Dette var helt på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 90-tallet. De andre som var med i dette samarbeidsprosjektet, var Bob Dylan, Tom Petty, Roy Orbison og Jeff Lynne. Sistnevnte var frontfigur i gruppen Electric Light Orchestra. Traveling Wilburys ga ut to fullengdere som fikk en verdensomspennende suksess.
I 1980 ga George Harrison ut en bok, biografien I, Me Mine. Her kom det frem litt om hans forhold til The Beatles. Han led som kjent under å være den yngste i The Beatles. Han strevde med å få med sangene sine på Beatles-platene, og låtene hans ble heller ikke like grundig behandlet som John og Paul sine osv. Dette gikk innpå George. Vinteren 1969 ble han så frustrert av all kritikken og overstyringen fra Paul McCartney, at han valgte å forlate gruppen. Det ble bare midlertidig, men han strevde med at han selv følte han ikke var like akseptert som John og Paul.
Til opplysning drev også George Harrison noe med film. Han var blant annet involvert i prosjektet Monty Python.
Polarisert psykologi
George Harrison ble som kjent veldig inspirert av både indisk musikk, kultur og religion.
Likevel ble han på 1970-tallet interessert i racerbilkjøring, og da særlig Formel 1. Han ble også kjent med de beste kjørerne på den tida, Niki Lauda osv.
I tillegg var han ikke akkurat en spartansk hinduistisk munk når det gjaldt den eiendommen han kjøpte, og ellers også de bilene han kjørte rundt i.
George Harrison var heller ingen munk når det gjaldt det kvinnelige kjønn. Det var visstnok mer enn nok av forlystelser på det området. Vi spøkte nærmest i Beatles-klubben med at han så på kvinnene som en religiøs gave til seg selv. Harrison mente at all kjærlighet var en del av en universell kjærlighet. Når han var forelsket i en kvinne, var det guden i henne han så. Kjærlighet var for ham en åndelig ting.
Imponerende produksjon
Vi må vel kunne si at George Harrison etterlot seg en formidabel samling sanger og musikk da han gikk bort i 2001.
Ut over i karrieren samarbeidet han en del med andre musikere. Det gjaldt for eksempel veldedighetskonserten for Bangladesh, en opptreden sammen Carl Perkins og gruppen Traveling Wilburys. Han skrev også flere låter for Ringo Starr, og han produserte plater. I tillegg deltok han som musiker på innspillinger som andre artister gjorde. Dette gjaldt for eksempel for Beatles-medlemmene John Lennon og Ringo Starr.
George Harrison døde 29. november 2001 av lungekreft. Et par måneder senere ble singelen «My Sweet Lord» gjenutgitt, og 20. januar 2002 var den på nytt øverst på hitlisten i England.
PS. Det vil komme en lengre artikkel om denne konserten i Beatles-bladet «Norwegian Wood.» Her vil det bli både bilder og en omtale av alle artistene. Bladet er ute før påske.
Settliste for spesielt interesserte:
- Bærre Beatles -Run of the mill, Isn’t it a pity, Old brown shoe
- Redd & Naken – Stuck inside a cloud, Who can see it
- Frithjof Riis, gruppen Logo – End of the line, Rattled, If I needed someone
- Are Sende Osen – Handle with care, Horse to the water
- Tor Olsen – While my guitar gently weeps, I want to tell you
- Christin Hoff – Savoy truffle, All things must pass
- Ganges – Long, long, long, Blow away
- Ulf Risnes – I Me Mine, Here comes the sun
- Øyvind Holm – Beware of darkness, Taxman
- Ida Jenshus og Øyving Holm – Behind that locked door
- Ida Jenshus og Trond Helge Johnsen – Something
- Trond Helge Johnsen – My sweet lord
- Ska-frika – If not for you, Got my mind set on you
- Svein Strugstad og Tor Brovold – I’ll see you in my dreams
Husbandet på Rockheim: Trond Hustad – kapellmester, keyboard, Sigmund Vegge – gitar, Kristian Moen – bass, Magnus Forsberg – slagverk. Korister – Mildrid Seljemark og Lena Hanssen.
Vær den første til å kommentere