Girl in Red med både en litt befriende og fandenivoldsk opptreden på Pstereo

Så sto hun plutselig på scenen i Trondheim, 23 år gamle Marie Ulven Ringheim, alias Girl in Red. Som alltid enkelt antrukket og ellers med noen litt skarpe meldinger på tunga. Dette er jenta som på rekordtid har avansert fra jenterommet til de største scenene i Norge og som nå er oppvarmer for en av verdens største artister i USA, Billie Eilish.

Girl in Red er en av Norges nye popkometer i utlandet de siste årene. Hun har et veldig stort antall nedlastinger på strømmetjenestene, hun turnerer utenlands, hun er rost av kritikere både i inn- og utland, og hun har mottatt mange priser. Dette er særlig her hjemme, men hun har også vært nominert i utlandet, til og med av BBC. Og vi husker vel alle da hun på sendingen til Spellemannsprisen fikk overrakt trofeet for årets album av nevnte Billie Eilish. Broren til Billie Eilish har også til opplysning produsert låten «Serotonin» for Girl in Red. Vi som har levd en stund og hatt norsk pop- og rockhistorie tett inn på kroppen, skjønner at dette er stort i norsk sammenheng, veldig stort! Over flere tiår hadde vi få eller ingen norske artister som var kjente i utlandet. Med unntak av A-ha så må vi vel godt ut på 2000-tallet før det begynner å skje noe av betydning.

Gitarbasert lydbilde

Når Girl in Red entrer scenen, så har hun med seg en gruppe med musikere på to gitarer, bass, keyboard og slagverk, og så spiller hun naturligvis selv også el-gitar. Dette forteller at hun satser på et gitarbasert lydbilde, og det er også det vi får. For meg minner dette noe om 1990-tallet. Hun trår til med en gang og serverer punk/rock-låten «You stupid Bitch». Hun selv løper litt rundt på scenen under fremføringa av låten.

På den tredje låten, «Girls,» tar hun på gitaren selv og blir med på det som fortsatt er noe rå rock. Det er jo dette hun er forbundet med, i tillegg til å hoppe mens hun synger og spiller. Hun gjør det på noen låter og får også med seg publikum på dette. Litt senere kommer en roligere sang, «We fell in love in October.» Denne tilhører den mykere delen av repertoaret hennes, i retning indiepop. Dette var vel mer i den sjangeren som hun spilte mest av i begynnelsen i 2017 og litt fremover. På scenen er det rockedelen som kanskje dominerer, men hun har en del annet også. I tillegg er det noe spektakulær datagrafikk til disse låtene som gjør seg godt på scenen.

Litt frittalende rebell

På sangen «Bad Idea» er vi igjen tilbake i rockeelementet. Uten gitar løper hun rundt på scenen, tar en tur ned i piten og finner på diverse ting der. Vi som står bak, ser ikke dette, annet enn at det foregår noe. Ut ifra bilder i andre medier seg jeg at det dreier seg om både «stagediving» og «moshpit».  Frittalende som hun er, så sa hun selv at hun fikk litt vondt i ræva av denne «stagedivingen»😊

Ok, det ble en rockeavslutning på konserten. De to siste låtene var rockerne  «Did you come?» og «I wanna be your girlfriend.”  Det er ikke akkurat noen hemmelighet at hun er homofil. Dette er også en av grunnpilarene hennes i tekstene, i tillegg til kjærlighet og mentale vansker. En god del av tilhengerskaren hennes identifiserer seg med denne lyrikken. Hun rocker skikkelig nå på gjenombruddssingelen sin, og hun får med publikummet på en taktfast klapping i hendene. Ellers kaster hun på håret, spruter vann på de som står foran scenen, tar en tur ned i piten igjen. Hun liker rollen som ung, kvinnelig rebell, og det er det også mange andre som gjør.

Girl in Red har fått noe kritikk for langdryg prat fra scenen. Strengt tatt så var det det samme på Pstereo, men ikke så veldig mye. Det ble nå likevel noe om familien, mora til dama, tante Gudrun, litt godlynt mobbing av de som ikke er 29 lenger og oss som er anmeldere. Det er sikkert litt ulike oppfatninger, men personlig liker jeg litt kødding. Og blodfansen i frontlinjen foran scenen tror jeg tenker heller lite på dette. Det er ganske befriende å se henne😊 Terningkastet jeg har gitt, er et minimum.