Gogol Bordello sleit ut et samlet Rockefeller

Etter en lang ventetid var Gogol Bordello tilbake i Oslo for å servere oss en god dose gypsypunk, på Rockefeller.

Gogol Bordello som debuterte i 1999, består av musikere fra hele verden, og har gitt ut flere album – men det er på scenen de virkelig er i sitt ess. Deres formidable liverenomme har gjort dem til headlinere på store festivaler som Coachella og Glastonbury. De leverer en fantastisk miks av punkrock, balkansk folkemusikk, flamenco, reggae og dub.

Køen utenfor Rockefeller var lengre enn lang da klokken nærmet seg åtte på lørdag kveld, og besto av en fantastisk variasjon av mennesker. Hovedstaden feiret i helgen musikken med Oslo Musikkfest med et hundretalls konserter i løpet av et par dager, og tilfeldigvis fikk Gogol Bordello den uante æren av å avslutte festen – noe de gjorde med glans!

Solidaritet til Ukraina

Scenen som møter oss inne på Rockefeller har en stor backdrop med en knyttet neve i gult og blått med teksten «Solidaritine». Gogol Bordello er kjent for å engasjere seg politisk og i og med at bandet har vært tydelige på at de fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina, og at frontmann Eugene Hütz er ukrainsk, er det selvfølgelig Ukraina som står i fokus, til massiv støtte fra Oslo-publikumet.

Låtene kommer non-stop med like mye krutt i hver eneste én. De stiller med seks musikere på scenen og hver og en av dem gir alt. Den gleden og det engasjementet de viser er utrolig smittende. De hopper og danser rundt på scenen. Med det tempoet som er i de fleste låtene, er det mye som skjer på kort tid. Blant annet noen formidable gitarskift på Eugene Hütz. Stor kudos til energibunten Pedro Erazo på perkusjon, for en energi, for en mimikk!

Herr Hütz tar seg et par turer bort til scenegjerdet for allsang med publikum og litt lett balansedans på gjerdekanten. Ikke nok med det, han tar også en stor marsjbasstromme som han legger ut oppå publikum, som en flåte, for så å kle seg i det ukrainske flagget og rett og slett trampe opp oppå trommen og fortsette konserten derfra! Stor stjerne i boka til folka i de første radene, for å holde trommen oppe, svært så stødig, i et hav av hoppende mennesker. For et skue!

Kollektiv danse-fest!

Vanligvis når man dekker en konsert vil man ta for seg hva som skjer forløpende – denne konserten, eller festkvelden om du vil, gjør dette litt vanskelig (i positiv forstand). Her er det full fres fra både band og publikum gjennom hele kvelden. Alt går i ett forrykende tempo. Det er kollektiv hopping, dansing og synging fra ende til annen. For en fest det ble. En halvannen times folkefest, rett og slett! Jeg tror jeg aldri har sett Rockefeller i et slik synkront danse-kalas noen gang!

Publikum imponerer sterkt med staminaen denne kvelden. Rockefeller koker bokstavelig talt, det føles som en gedigen sauna til slutt. Store deler av folkene foran scenen har kastet klesplagg i løpet av den halvannen timen. Når vi nå nærmer oss slutten kan man se en rimelig utslitt forsamling, de har virkelig fått kjørt seg og gitt alt. Det er et varmt, svett, og superfornøyd publikum som forlater Oslos storstue. Makan til artig kveld skal man lete lenge etter!