Gorillaz leverer briljant på Øya 2022

Vi ble lovet et innholdsrikt show med gjeststeartister. Det kan man virkelig si at vi fikk. Det engelske animerte konseptet Gorillaz leverer et vakkert show, som engasjerer flesteparten i publikum fra start til slutt på Amfiscenen denne herlige onsdagen på Øyafestivalen 2022.

Fullpakket over det hele, fra øverst i bakken til nederst hvor folk allerede før konsertstart er i et kjempegodt humør. Dette er en slik konsert du bare vet må bli bra, og det stemmer på alle mulige måter. Selv om vokalist Damon Albarn virker litt slapp i starten, tar det seg såpass opp underveis at showet blir det aller beste under Øyas første dag.

Det er fem år siden Gorillaz besøkte Oslo sist når de sto på scenen i Oslo Spektrum. Nå endelig Øya!

Gorillaz

Suksesshistorien Gorillaz ble startet som et prosjekt av Blur-vokalist Damon Albarn og musikkunstneren Jamie Hewlett. Sammen har de imponert med store utgivelser og konserter i rundt 20 år. Deres musikk og dens kreative sjangerblanding hvor blant andre sjangerne hip hop, funk, elektronisk og rock er sentralt, innblandet med det fiktive universet presentert via musikkvideoer, tegneserier, intervjuer og sosiale medier. Presentert av de fiktive animerte figurene «2D», «Murdoc», «Noodle» og «Russel». Bandet har imponert en hel verden helt fra skapelsen både fiktivt og musikalsk.

Deres første album Gorillaz 2001 solgte over sju millioner eksemplarer og ble dermed plassert i Guinness rekordbok for tidenes mest suksessfulle virtuelle musikkgruppe. Gorillaz ble på ingen måte en fling, men en vedvarende suksess til historiebøkene. Britene gjorde noe nytt og var enestående med sin oppfinnelse, verden elsket konseptet og det gjør den vel egentlig enda.

Deres neste album Demon Days 2005 fikk om ikke enda mer oppmerksomhet, albumet huser folkefavoritten «Feel Good Inc» som i skrivende stund har nesten 1 milliard streams på Spotify! Nå, nesten tjue år senere er bandet fortsatt like relevant for veldig mange og vi kan fortsatt høre låtene spilles i offentlige kanaler. I tillegg leverer de liveopptredener plassert innen verdenseliten, noe vi fikk oppleve med solnedgang i kveld.

Gorillaz i solnedgang

Å se Gorillaz spille i Tøyenparken er helt fantastisk. Jeg er så dum å ha stilt meg langt bak og må flytte meg så jeg får mer ut av det spektakulære vi nå skal oppleve. Heldig for meg finner jeg den perfekte spott for både lyd, show og solnedgang midt i skråningen.

Det hele starter med introen «The Static Channel» til et jublende, spent og festglad publikum før «M1 A1» fra albumet Gorillaz 2001. Publikum er på sitt beste helt fra start og gir Gorillaz velfortjent oppmerksomhet. Ikke så rart med tanke på hva som leveres. I starten virker det ikke som vokalist er helt i slaget, litt sliten kanskje, men dette tar seg heldigvis opp ganske raskt.

Når Gorillaz etter hvert begynner med låten «19-2000» skjer det store ting i mengden. Var det i det heletatt noen som klarte å la være å sveive hoftene med taktene? De fleste sveiver eller danser, mange med hendene i været. Det blir ikke mindre rått når «Kids With Guns» runger ut.

Tausgjør skravleøya

Vi får gjennomgående mange inntrykk gjennom instrumentering og vokalisering fra gjester hvor hun ene synger helt inn til ens sjel, mens han andre rapper helt vilt. Rapperen Bootie Brown samt Sweetie Ire, har superteft på publikum der de gir oss flere kommandoer under konserten som vi selvsagt følger. Vokalisering og band. Utrolig kule effekter, suverent levert av koret, gjestene og så klart videoene av den animerte kvartetten. Og så publikum da, for en mottakelse! Folk danser overalt rundt meg, alene og med sine kjære, stemningen er bare herlig.

Genialt med så mye på en scene, det er nok for å tausgjør et skravlesalig øya-publikum glade for å se folk og å være på festivalen igjen. Gorillaz får med seg så og si hele forsamlingen til dans, klapp og jubel hele veien.

Selvsagt er det noen låter som fenger ekstra mye, men slik vil det jo alltid være. Det er ingenting å klage over, fikk mange av de gode klassikerne fra den gang vi var litt yngre. «Feel Goo Inc.» helt herlig å se live, nyere låter som «Momentary Bliss» med Slowthai som leverte helt rått under øya 2019, skulle jo ønske han var med i kveldens besetning, men det føltes litt som han var slik det ble lagt opp her.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/1V_xRb0x9aw» title=»YouTube video player» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Øyapublikum kan gå hjem glade

Når Albarn takker for i kveld etter «Plastic Beach» fra Plastic Beach 2010 kaster han gitaren fra seg på scenen. Det plystres, klappes og jubles i et kjør. Heldigvis ikke over enda. For det hadde vært litt trist om de ikke hadde fremført den perfekte «Clint Eastwood» med gjesten Sweetie Ire, som først får publikum til å puste dypt inn og si åååå før låten durer ut. Om ikke folk var glade før, ble de i hvert fall det nå. Her synges, det danses og vi er superfornøyde. Han vil ha lyd av Oslo og forteller at en venn fra Danmark hadde sagt at Oslo klarer ikke det samme som dem, håper vi klarte det, men uansett. Øyapublikum kan nå gå hjem glade. Veldig glade!

Oppsummert en konsert jeg aldri vil glemme på grunn av dens forbløffende måte å få med seg alle gjennom skjerm (noe nåtidens snakkesalige festivaldeltakere trenger for å holde kjeft kanskje), herlig publikum og så klart levering. Gorillaz leverte så til de grader at jeg hadde angret om jeg valgte å ikke gå.

Setlisten kan du se hos setlist.fm

Alle foto: Sadan Ekdemir