Gravøl for Joddski

På fredag den 13. desember slapp Jørgen Nordeng Livet E For Kort, det aller siste albumet i Joddski-historien. Samme dag som artistnavnet fikk sin begravelse i Oslo på Blå hvor også vi var til stede.

Når Joddski dekker opp til avskjed i Oslo blir det ikke annet enn briljant. Det som serveres fra scenen er bunnsolid fra første til siste utpust. Stemningen i lokalet er gjennomgående god og publikum bestående av venner, bransje og fans (mange nordlendinger) virker langt fra misfornøyde. At vi har med noen mestere å gjøre er det ingen tvil om.

Kremartister innen norsk hip hop

Selv om Livet E For Kort ble sluppet samme dag er det ikke mange låter derfra som spilles. Vi får en god blanding av låter fra Joddski-kapittelet, og settlisten har publikum fått være med å bestemme etter å ha blitt spurt om det på arrangementets Facebook-side. Joddski skrev; «MOTHERFOLKENS! På den siste Joddski-runden før vi går videre skal vi grave litt i fortiden. Hvilken låt (Joddski) fra de ti siste årene vil dere høre??» Jeg var spent på settlistens innhold og på hvilke artister som skulle med på scenen. Hadde så klart noen ønsker på forhånd. De fleste ble oppfylt!

Her er plateanmeldelsen av Livet E For Kort.

Joddski har med seg kremartister innen norsk hip hop i kveld. Til oppvarming får vi Doni Mula og Don Belizio og på scenen med Joddski får vi DJ Albert Haugen, Håvard Jenssen (Jan Steigen), Pål Tøien (Onklp), Mats Dawg, André Hadland (Son Of Light) og Anne Rindahl. Sistnevnte rapper ikke som de andre, men synger vanvittig fint. Hun er med å dra det hele i gang med låta «Kom Hjem» fra albumet Glasshuset som ble sluppet tidligere i år. Å starte kvelden med frysninger er virkelig ikke feil. «Sannhetsserum» og «Gærnt Med Mæ» er også låter fra kveldens liste som hun er med å synge i.

Alt i kveld klaffer. Humøret på scenen og stemninga ute hos oss, som ikke uventet stiger når «Luremus» fra Krig og Kjærlighet (2010) strømmer ut.

En kveld for historiebøkene

Under konserten får vi vite hvorfor valget landet på nettopp Blå til artistnavnets begravelse. Det er nemlig 20 år siden Joddski hadde sin første skikkelige spillejobb i Oslo, og den var på Blå. Derfor måtte naturligvis også kveldens konsert være på Blå. Deretter følger et av kveldens høydepunkter. Mats Dawg entrer scenen og får vist sine superevner. Vi tildeles både «Herlig Frekk» og «Stein I Glasshuset». Sistnevnte får rungende allsang fra publikum. Helt ærlig synes jeg Mats har en av Norges råeste vokaler. Skulle veldig gjerne hørt mer fra den kanten.

Gjennomgående dukker kremlåtene opp en etter en. Vi er innom mye fra historien. «Reis Te Helvete», som måtte sensureres i ettertid spilles også, før Steigen tar micken alene og kjører «Norges Beste Sidekick». Han er helt rå og får enormt med jubel. Steigen er med i de aller fleste låtene under kveldens opptreden, som ikke ville blitt den samme uten. Disse karene samarbeider meget godt. Det er åpenbart at de har det både gøy og liker å stå på scenen sammen. Selv om Joddski-kapitlet nå er avsluttet, håper jeg vi får sett dem på samme scene igjen ved en annen anledning. Det ville blitt for trist om ikke.

Som om ikke alle disse høydepunktene var nok, skal det jo toppes enda en gang når Onklp ankommer scenen. Stemningen heves enda noen hakk og låtene «Begge Enda» og «Narko» får strålende mottakelse. «Begge Enda» er en del av grunnlaget til denne begravelsen. «Konseptet ble til da jeg, Onklp og KM Myrland var i studio for å oppdatere KM-klassikeren «Æ breinn mett lys i begge einnan». Vi hadde alle tre hatt døden nær på livet, og stemningen ble ganske ladet. Jeg reiste omtrent rett fra studio til Los Angeles for å begrave svigerfaren min, og rett etter jeg landet gikk Terje Nilsen bort», forklarer Jørgen i pressemailen rundt konseptet om å begrave navnet.

En verdig avslutning

«Bjørn Sundquist» avslutter settet som siste låt før ekstranumrene. Nå har jeg forvillet meg litt for langt bak i publikum og strever med å se hva som skjer på scenen. Selv om, er stemningen så god at det faktisk ikke gjør noe. Vi får «Klagesang», «Fette Najs» og «Laisa Det Opp» og du kan høre gjennom hele lokalet at folk er fornøyd; det synges så jævlig bra overalt rundt meg. Joddski avslutter med å takke og proklamere sin kjærlighet til oss..

Selv om Joddski-navnet er gravlagt er Jørgen Nordeng på ingen måte død, og han er heldigvis ikke ferdig som artist. Vi gleder oss til å følge hans kommende prosjekter. Men først er det et album som på ingen måte er ferdiglyttet. Livet E For Kort nærmer seg et av årets beste album hos undertegnede.

Alle foto: David Dundas