Gribbene – Megomani

Foto: Kristian Dale
Gribbeflokkens andre album rocker godt!

Rock/punk-bandet Gribbene fra Oslo har eksistert siden 2015, og albumdebuterte to år senere med sin selvtitulerte førsteplate. I forkant av dagens lansering har vi fått noen smakebiter; i november slapp de den første singelen Sviker’n, som ble godt mottatt av anmelderstanden. Bandet fulgte opp med den paranoide rockeren Jeg er redd for noen uker siden. Nå er endelig hele albumet her, og budskapet er klart: glem drømmene dine, resigner og ha det fett!

Fugler har fløyet

– Dette er sånn Gribbene skal høres ut!

Gribbene har vært igjennom store endringer siden de slapp debuten «Gribbene» i starten av 2017. Trommeslager Ronny ‘Pøbel’ Olsen og bassist Ole Henrik Lund har valgt å forlate bandet, mens vokalist Marius Roti og gitarist Kim Raaden Hoque valgte å fortsette reisen.

Med på laget har de fått noen nye fjærkre. Per dags dato består bandet også av trommeslager Arne Steinar Myrvang, bassist Tobias Flottorp Heltzer, og gitarist Mathias Langfeldt. Dette er erfarne karer, med fartstid fra artister/band som Over The Trees, Hilma Nikolaisen, KitFai og Tuva Syvertsen. Skal man tro bandet selv, har prosessen vært konstruktiv:

I forrige runde gikk alt så fort. Denne gangen har vi tatt oss bedre tid, og funnet soundet vårt. Dette er sånn Gribbene skal høres ut!, sier Marius Roti, og jeg kunne ikke være mer enig!

Mindre håp og mer knuste drømmer

Skru volumet til «Brutal» og rock helga inn med Gribbene!

«Megomani» byr på tekster med en ny synsvinkel enn hva vi er vant til. Her får vi låter med synspunkter fra dealeren og ikke brukeren, fra han som svikter, ikke den sviktede. Tekstene er godt akkompagnert med tøffe, fengende gitarriff og trommer med god variasjon.

Jeg forstår godt valget av singlene. Sviker’n gjør en strålende jobb som førstesingel; det er raskt, det fenger og det er nok den mest punka låten på skiva. Spor  og singel nr. to, Jeg er redd, er hardere med gode gitarpartier og mye mer rock, hvilket også gjenspeiler den nye skiva som helhet.

«Megomani» har fortsatt mye av de samme punkelementene som debuten. På oppfølgeren er det derimot langt mer variasjon og bredde, samtidig som det høye tempoet og tette drivet består. Den nye skiva er god, den er tight og det rocker godt! Det er ikke noe å vente på, skru volumet til «Brutal» og rock helga inn med Gribbene!

Gribbene – Megomani: 9/10

PS: Det blir releasekonsert på Vaterland 8. februar – be there or be square!

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*