Gruppen ISÁK tok farvel med Trondheim på Pstereo

Isak-Pstereo 2023 2 — Foto: Tor Atle Kleven

Dette var fjerde gang jeg hørte denne gruppen, ISÁK. Første gang var såpass langt tilbake som i 2018. Da opptrådte Ella Marie Hætta Isaksen som 19-åring med denne gruppen på Trondheim Calling. Det var to konserter under denne festivalen.

Vurdering
ISÁK på Pstereo 2023 5/6

Så ble hun med i Stjernekamp på NRK hvor hun gikk av med seieren. Jeg husker at jeg før denne konkurransen i det hele tatt begynte, skrev på Facebook at jeg tippet henne til å nå langt.

Etter Stjernekamp kom hun nok en gang på Byscenen, men da på hovedscenen i kraft av sitt eget gruppenavn. Årene har nå gått siden da, og nå var det altså avskjedskonsert med disse tre, Ella Marie, trommeslager Alexander Kostopoulos og produsent Daniel Eriksen. Jeg må innrømme at akkurat det var vemodig for meg, tatt i betraktning de fine opplevelsene jeg har hatt med gruppen.

Elektropop og samisk folkemusikk

Etter en intro satte ISÁK i gang med en ny låt, «Movt Don Veaját». Dette er en elektropoplåt fra EP-en Daughters of the Sun fra mars måned i år. I den samme stilen var vel oppfølgeren, «Fighter» som de ga ut på albumet Roasut i 2021. På de sangene med en markant disco-rytme ville Ella Marie ha med publikum på dans. Først ut her var «Patience», en singel fra den første fullengderen Ealán i 2019. Forslaget om dans var kjempebra. Det var bare det at litt spøkefullt sagt, var publikum her i det store og hele dobbelt så gamle og tre ganger så tunge som den lettbeinte Ella Marie. Men for et yngre publikum var det mer enn nok av dansemuligheter, for å si det sånn.

Denne musikken har til tider en temmelig voldsom elektronisk rytmikk. Det kan være vanskelig å holde beina i ro når en står foran scena.

I det hele tatt er musikkstilen til ISÁK en blanding av elektropop og samisk joik. Denne musikken har til tider en temmelig voldsom elektronisk rytmikk. Det kan være vanskelig å holde beina i ro når en står foran scena. Likevel er det absolutt også rolige og stemningsfulle øyeblikk med ISÁK. Én av de mest kjente sangene er for eksempel den stillferdige og joik-pregete «Máze.» Denne fremførte hun også som joik på Stjernekamp. ISÁK spilte i tillegg to kjærlighetssanger. Disse to var temmelig forskjellige. «In Comparison» var en desperat kjærlighetssang Ella Marie skrev som 16-åring. Jeg tolker det som om det ikke var et særlig bra forhold. Den neste, «Dárbbasit Du», var en atskillig hyggeligere sang på samisk som hyllest til ham hun er forlovet med nå.

Det er nå bare å høre på sangen som står på settlista. Her ser vi at hun avsluttet med den aller siste singelen «Trespassing.» Denne kom i begynnelsen av juni og er i lyrikken en aktivistsang. Men jeg liker selve låten veldig bra. Jeg synes at den er én av de aller beste sangene deres.

Rollen som aktivist er viktig

Hun opptrer med store bevegelser, sparker litt i været, knytter nevene og danser noen ganger som noe som ligner en krigsdans.

«Trespassing» betyr at en ulovlig trenger seg inn på en annens eiendom eller territorium. Sangen var en beskjed til Olje- og energidepartementet fra Ella Marie. Siden jeg så henne som første gang i 19-årsalderen, har dette med de samiske rettigheter og rollen som aktivist, blitt klart viktigere for denne sangeren. Nå var Ella Marie aktiv i miljøbevegelsen allerede som tenåring, så engasjement er ikke noe nytt, men det har tiltatt med større aksjoner de siste årene.

Jeg mener dette også avspeiler seg i sceneopptredenen hennes. Hun opptrer med store bevegelser, sparker litt i været, knytter nevene og danser noen ganger som noe som ligner en krigsdans. På en teatralsk måte kan hun også ha et litt truende ansiktsuttrykk. Det er i attityden ei jente som er litt på krigsstien. Men for all del; dette er også underholdende og godt sceneshow.

Trenger den samiske musikken

Jeg mener vi absolutt trenger dette i den norske «rockefloraen», det kan jo også være med å videreutvikle et språk som er offisielt i Norge.

Ella Marie spilte en låt av Mari Boine, «Elle», og her rettet hun en stor takk til de som hadde banet vei for den samiske popmusikken. Det gjorde særlig Mari Boine fra 1980-tallet og oppover. Det er også noen andre som etter hvert har kommet til her. Ella Marie er den fremste unge artisten i dag, men andre eksempler er for eksempel Emil Karlsen, Ailio, Ágy og den sørsamiske Marja Mortensson. Personlig ville jeg hatt tilbake det samiske TV-programmet som gikk sent på kvelden på NRK. Der fikk de presentert noen yngre samiske artister.

Denne musikken har en annen stemning og treffer kanskje litt andre følelser hos folk. Jeg mener vi absolutt trenger dette i den norske «rockefloraen», det kan jo også være med å videreutvikle et språk som er offisielt i Norge.

Settliste: