Gundelach – My Frail Body

27. mars slipper Gundelach LPen My Frail Body, som ble skrevet i en periode hvor artisten slet mye med kropp og helse. Plata slippes i en tid hvor hele verden lever med en trussel mot helsen og følgelig føles den som en ledestjerne og et bevis på at «tiden leger alle sår».

Gundelach har delt scene med flere av sine venner i Oslos analoge elektronika-miljø, men selv ble han oppdaget for sin gitardrevne soveromspop. I løpet av de siste 5 årene har han blitt nominert til Spellemannprisen både som artist og produsent.

LPen My Frail Body er intet annet enn en hymne til produksjonshåndverket. Artisten leker med elementer fra drum & bass, naturlyder og housemusikk og smelter disse umerkelig sammen med egen soveromspop preget av space disco.

Kompetent spill med ulike sjangre

Åpningslåten ‟Forskjellige steder” er en ren instrumentallåt og den eneste låten med norsk tittel. Den avduker et lekent og kompetent spill med de ulike sjangrene artisten tar i bruk. Gundelach forteller at perioden han skrev plata var en tid hvor han satt mye ved vinduet og hørte på fuglekvitter. «My Frail Body reflekterer rundt omgivelsene og naturen rundt oss manifesterer seg i kroppene våre.» Naturlyder og lyder fra hverdagen er et bærende element i ‟Forskjellige steder” som får en til å drømme seg bort til utsikten fra Gundelachs eget vindu.

“My Frail Body Feat. Bendik HK” er platas tittellåt og her kommer inspirasjonen fra elektronika og house tydelig frem. Den hyppige trommebeaten og synthen som ruller i bakgrunnen blir i lengden litt for insisterende, men her fungerer Gundelachs reserverte og rolige stemme avbalanserende. Den påfølgende låten ‟Rainstorm (I Worry `Bout You Always)” arter seg på liknende måte med Gundelachs stemme med et ettertenksomt uttrykk blandet med en fyrig beat.

“Stay in the water” og “Cynical Mind Feat. AURORA” skiller seg ut med fremtredende gitarpartier preget av bearbeidet og forvrengt lyd. Disse partiene tilbyr et snev av et mer analogt lydbilde. I tillegg er AURORAs lyse og klare stemme et friskt pust. Særlig nevneverdig er ‟Red” og ‟Silver”, to korte instrumentallåter som bryter opp i resten av lydbildet. Begge varer i underkant av 2 minutter og oppleves på samme måte som en «intermission» i teateret. Låtene bryter opp i resten av musikken og gir lytterne mulighet til å ta en pustepause, for så å koble seg på og følge aktivt med videre. En genistrek av en «palate cleanser».

En stemningsskapende plate og en auditiv opplevelse

My Frail Body berettiger Gundelachs spellemannsnominasjon som Årets Produsent i 2018.  Ikke at vi noen gang var i tvil om at det var fortjent, men LPen imponerer rett og slett med sømløs overgang mellom de tidvis svært ulike uttrykkene artisten har valgt å ta i bruk. Gundelachs stemme binder alt sammen til et helhetlig uttrykk.

Låtene blir i noen tilfeller ensformige i lengden, som fører til at de dessverre blir en smule anonyme. Enkelte deler er vanskelig å skille fra musikken man kan høre i bakgrunnen mens man trasker rundt i en klesbutikk, og dermed er de også noe uinteressante. På tross av dette har Gundelach klart å sette sitt særpreg på låtene med innskudd av lyst fuglekvitter, gitarspill og svevende akkorder som et magisk bakteppe. Generelt sett føles musikken stemningsskapende og maler bilder av mennesker som vandrer gatelangs og turer i skogen med en venn. Plata er ikke teksttung og det virker ikke som dette er ment som er bærende element. Musikken virker heller som skapt for å være en auditiv opplevelse.

My Frail Body er et spesielt album og gir mersmak i en spesiell tid. Absolutt verdt å lytte til for å skape noen verdifulle øyeblikk.