– Her var det hett, og hetere skal det bli! Slik lyder konferansierens ord bare minutter før Gurls inntar Moldes lokale jazzscene. Trioen spilte for en fullsatt sal, og fikk enda en gang bevist at de er ett av de råeste livebandene i norsk jazz.
Foto: Aksel Korneliussen
Det er det 58. året på rad at legendariske Moldejazz går av stabelen. Festivalens minste scene, som vanligvis driftes av Moldes lokale jazzklubb, Storyville Jazz Club, har mildt sagt sprengt publikumskapasiteten. Som moldenser og musikkinteressert har jeg vært en engasjert Moldejazz-publikumer i flere år, og stemningen i publikum kan sies å være noe unik. Og det allerede før konserten har startet.
Trioen har tatt jazznorge med storm. De fikk æren av å varme opp for A-ha, før de i februar spilte for et utsolgt Victoria Nasjonal Jazzscene. I august er det Øyafestivalen som står for tur.
Fra forelskelse til band
Hanna Paulsberg (saksofon), Ellen Andrea Wang (bass) og Rohey Taalah (vokal) som utgjør Gurls, er alle utdannet ved de prestisjefylte musikkonservatoriene. Norges Musikkhøyskole og jazzlinja ved NTNU. Forventingene til festivalens første kveldskonsert er store og det merkes på publikum, som presser seg fram mot scenekanten og nesten tripper på tærne i ren spenning.
Paulsberg var på en musikkonferanse i Dublin, hvor hun forelsket seg i det hun kaller ”en tjukk fyr som var glad i kjøtt
Konserten starter overraskende rolig med balladen Oui og det var kanskje akkurat det publikum trengte for å senke de spente skuldrene. Videre tar Hanna Paulsberg ordet og forteller hvordan bandet – eller konseptet om du vil – ”Gurls” kom i gang. Paulsberg var på en musikkonferanse i Dublin, hvor hun forelsket seg i det hun kaller ”en tjukk fyr som var glad i kjøtt”. Dessverre for Paulsberg hadde han kjæreste, men forelskelsen i denne kjøttglade mannen resulterte i låten Pork Chop Lover, som tar konserten videre.
[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/pDqBG1jrR9Y» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe]
Unik energi
Energinivået til trioen er gjennomgående høyt og vokalist Rohey Taalah har publikum i sin hule hånd. Når Rohey flørter på en humoristisk måte, ler publikum høylytt med. Når Rohey synger kjærlighetsballader over Paulsbergs følsomme saksofon, har hun publikums fulle konsentrasjon. Store deler av publikum virker nærmest trollbundet.
Publikum danser, ler, jubler, klapper og synger med. Og det er her mye av Gurls styrke ligger. Et så dedikert og aktivt publikum som Gurls nettopp har, krever noe trioen mestrer plettfritt: Energi, humor og en god dose sjelfull og groovy musikk.
På perfekt timing, mot siste halvdel av konserten, trer Håkon Mjåset Johansen inn på trommer. Gurls’ musikk kan oppleves noe ensidig, så litt variasjon i form av instrumenttilskudd gjør at publikum holdes aktive og nysgjerrige hele konserten ut.
Tre selvsikre og musikals dyktige damer, som synger eksplisitt om flørting, forelskelse og menn som ikke lever opp til deres standard.
Ved et kjapt blikk over konsertlokalet, skjønner man at Gurls har fått til noe. Det er et stort og overraskende mangfoldig publikum. Kanskje er trioens musikalske stil etterlengtet? De serverer melodisk, flørtete, leken, men samtidig gjennomført jazz av høy kvalitet. Bandets suksess bunner også åpenbart i det en nesten kan kalle ”konseptet” Gurls: Tre selvsikre og musikals dyktige damer, som synger eksplisitt om flørting, forelskelse og menn som ikke lever opp til deres standard. Og dette toppet med Roheys flørtende og lekende stil på scenen. Debutalbumets tittel, ”Run boy, run”, sier vel sitt.
Et «jenteband» eller bare et band?
Det virker for meg som om Gurls er et slags statement i et mannsdominert jazzmiljø, men spørsmålet er om det er et riktig statement? Å basere bandet på at de er nettopp damer – som om det er noe å bemerke – kan funke mot sin hensikt. Skal ikke målet være å viske ut kjønn, i den forstand at det er irrelevant for hvordan musikken omtales og bedømmes? Det er en vanskelig diskusjon og jeg velger å tro at bandmedlemmene ikke har en sterk politisk agenda. Med den tanken i bakhodet, kan en ikke si annet enn at trioen eier konseptet.
Det kan uansett konstateres at Gurls er et strålende liveband. Kontakten med publikum er enestående og de tre musikerne er dyktige både individuelt og ikke minst i samspill med hverandre.
8/10
Vær den første til å kommentere