HEDSSMON – Selvtitulert: Fin avskjedsplate fra Klish og Ramskjell

«Å gi seg mens leken er god», er det noe som heter. Nå vet jeg ikke hvorvidt leken fortsatt kunne vært god med en eventuell tredje utgivelse, men uansett har Jon-Are Masternes aka Klish og Erling Ramskjell bestemt seg for at albumet Selvtitulert blir det siste med prosjektet som mikser visepop, rock og hip hop på intelligent vis.

Strofen «Ingen tåra e førr salt og ingen tåra e førr våt» både starter og avslutter Selvtitulert. Og ja, det er trist at prosjektet Hva er det som spiser meg om natten, eller HEDSSMON, snart er historie. Men samtidig skal man feire at de to herrene, sammen med særdeles gode medhjelpere, har gitt oss to kruttsterke album.

Selvtitulert er oppfølgeren til debutplata Radikal Merkelighet 2. Mens låten «Selvtitulert» åpner debutalbumet, åpner låten «Radikal Merkelighet» det siste albumet. Ser dere logikken? For det fins en artig logikk og originalitet i det Masternes og Ramskjell driver med, spesielt i det tekstlige.

Albumet åpner med barnesang, før Jon-Are Masternes nærmest skriker seg ut av høyttalerne over fuzzgitar, synth og ska-orgel. Åpningslåten er mest av alt en aggressiv rocker, en tøff åpning. Man blir aldri profet på sin egen planet, hevdes det.

For litt siden ga HEDSSMON ut den fine låten «Det vi ikke sa.» Den er å finne på albumet, og er en nynne- og plystrevennlig låt som fort fester seg i hjernebarken. Den starter med smektende plystring og følges opp av snerten tromming, keys, bass og gitar. Så er det et fint innslag av trioen fra ungdomsavdelingen, Ellinor, Eira & Lilly.

Finurlige låttitler

At HEDSSMON liker å leke med ord og å lage finurlige låttitler, får vi nok et eksempel på i «Introvertshuset». Her viser tangent-mann Kåre Riibe Ramskjell seg fram, i tillegg til den skeive, deilige tremolo-gitaren til broder Erling. Så må vi selvsagt nevne stemmen til Nikoline Spjelkavik, ett av medlemmene i black metal-bandet Witch Club Satan. Hun duetterer vakkert med Erling og korer fint bak rapen til Klish.

Verdt å nevne er også låten SHTLND (eller Shetland). Legg spesielt merke til basspillet til Hallstein Sandvin. Det er en sterk og snodig tekst med en merkelig blanding av norsk og tja, norwenglish: «Masse ting å få, men æ har nothing å gje/ Men kanskje hvis du ber får du et tilbud/Shetland /Altfor vill nu altfor snill nu/Vikke snakke me dæ/Æ har plasses to be/Æ e kredibel nu, men æ va narkis isted.»

Så kunne jeg i grunnen nevnt alle låtene på albumet, for de holder et godt nivå alle ni. Både Klish og Erling Ramskjell skriver godt, synger, rapper og spiller godt, og de har et fantastisk tight og dyktig band bak seg. Jeg har før nevnt Kåre Ribe Ramskjell på tangenter, Hallstein Sandvin, på bass, Ellinor, Eira & Lilly på kor og Nikoline Spjelkavik på vokal. Vi må også ta med at Anders Skoglund spiller trommer.

Selvtitulert er produsert av Ramskjell, Masternes og Sandvin, og er et album som innehar de samme gode kvalitetene som forgjengeren. Så kan vi gråte salte og våte tårer over at det ikke kommer flere album med HEDSSMON, men vær sikker på at d’herrer Masternes og Ramskjell vil gjøre seg gjeldende både litterært og musikalsk fremover. Ta nå fornuften fatt og sjekk ut albumet, dere vil ikke angre.