Heilung i Oslo Spektrum – helbredende, eksperimentell folkemusikk

Heilung renset sjelene til publikum og hverandre i Oslo Spektrum på onsdag med røkelse, ild, kvister, chanting og suggererende eksperimentell folkemusikk. En time og tre kvarter lang feiring av historiefortelling og healing.

Gledesvanviddet og den eksplosive ekstasen blant musikere, dansere og skuespillere på scenen og i salen under avsluttende «Hamrer Hyppier» fikk det til å koke reelt i Oslos Spektrum. Alle virker å overgi seg totalt til den hektiske, mantra-aktige rytmen. På scenen trampes det intenst i voldsom villsluppen dans. Det er imponerende vakkert og samtidig fryktinngytende. De fremstår som krigere. Ute i salen ropes og skrikes det i begeistring. Folk reiser seg og klapper mens de stamper ivrig med der de står.

Så avslutter de musikken og renser sjelene til alle de medvirkende med løvblader og røkelse før de vender frelsen ut mot publikum og så takker for seg.

Seremoni, scenekunst og kraftfulle rytmer

Det vi fikk var en form for eksperimentell folkemusikk og en rituell seremoni som visualiserer middelalder.

Danserne som er med bandet og livemusikerne er ikledd drakter inspirert av bronsealderens kledninger eller er ikledd kroppsmaling i bar overkropp. De har med seg piler og skjold eller fakler.

Scenedekoren er trær og greiner som skaper atmosfæren av skogsterreng. I bakgrunnen står en konge- eller høvdingtrone.
Strobelys, skarpe lyskastere og symboler projiseres i bakgrunnen på scenen og langs veggene i salen, og gjør musikere og dansere til silhouetter, og knytter sammen fortelling og musikk.

Hamrende trommer, hornblåsing , strengeinstrumenter og synther med repeterende kraftfulle rytmer. Det er også bjeller, rangler og raslende bein som frembringer lyduttrykket.

En musikalsk kontrastreise

Guttural mannlig strupesang – som får meg til å tenke på Rammstein i sin krasse klang – kombinert og vekslende med betydelig mykere, vakre og mer behagelige kvinnestemmer. Growl og mer operatiske stemmer om hverandre. Kai Uwe Fausts strupesang og Maria Franz sin tradisjonelle vokal er kontraster på de aller fleste måter men virker godt sammen og ilag med de andre vokalistene. Den durende hummingen er transcenderende. Språket er en underlig kombinasjon av norrønt, gotisk, latin,engelsk, islandsk og tysk som det er vanskelig å dechiffrere.

Effekten hypnotiserer og drar oss inn i lydbildet som virker sammen med den dramaturgiske iscenesettelse.

Aller først har vi vært med om en bønnelik åpningsseremoni som roer sjelen og tar oss ned fra oppvarmer Eivörs heftige rockeavslutning.

Strupesang, chanting og magiske rytmer

Heilung er på mange måter som en musikalsk reise i tid og inn i det ukjente. Som et slags suggererende musikkteater visualiserer de en form for førkristne ritualer på flere ulike språk. De setter lyd og skuespill til eldgamle skikker, ritualer og lyder.

Vi kan føle det på hele kroppen hvordan låtene vibrerer. Heksekraft i kamp mot onde ånder og overgangsriter av ulike slag.

«Galgaldr» kombinerer inskripsjoner av Völuspá og runetegn innskrevet i bronse på 1100- tallet. Norrøn mytologi og en kamp mellom det gode og det onde og så starten på en helt ny verden. Musikken er inspirert av en virkelig fødsel. «Anoana» er oppløftende og har episk kraft.

Ellers tematiseres både liv, død, kjærlighet, krig og religion i de andre komposisjonene. Mye er chanting og bankende intense rytmer omgitt av samplet fuglesang i forkant og når de er ferdige.

Og ja, det hadde nok en healende kraft. Vi dro fornøyde hjem fra den rituelle seremonien vi fikk være med på.

Alle foto: Willy Larsen/Artistbilder.no