Hekla Stålstrenga i Trondheim – stemningsfullt, varmt og ettertenksomt

Den nordnorske folkemusikkgruppen Hekla Stålstrenga avsluttet sin juleturné i Trondheim og Vår Frue kirke denne uka. Det ble en frydefull og avslappet musikalsk opplevelse for de femti fremmøtte. Dette var gruppas eneste turné i 2020.

Hekla Stålstrenga er ei gjennomført nordnorsk gruppe. Alle gruppemedlemmene kommer fra Nord-Norge, musikken stammer derfra, og tekstene handler mye om nordnorsk kultur, vær, klima og tenkemåte. Navnet på disse turnéene er «Julefolk.» Denne gangen var turnéen en del kortere og tilpasset et mindre publikum. Det var for eksempel en enklere lyssetting enn det jeg har sett tidligere.

Musikken må kunne betegnes som å ligge i grenseland mellom folkemusikk, folkrock, viser og nordnorsk tradisjonsmusikk. Besetningen er innrettet mot dette, og de tar i bruk instrumenter som fele, gitar, bass, perkusjon, mandolin, trekkspill og trøorgel  (harmonium).  Fela er det dominerende instrumentet i lydbildet og spilles av den dyktige Ragnhild Furebotten. Hun er også en av grunnleggerne av gruppa, sammen med gitarist Tore Bruvoll.

Hvis jeg skal komme med et forslag til noe gruppen kan fornye seg litt på, så er det kanskje å la noen av de andre instrumentalistene ta enkelte solopartier. På nye sanger kan de også legge inn soloer på trekkspill, gitar eller mandolin.

En vidunderlig musikalsk opplevelse

Det kan være en fryd for øret å lytte til Hekla Stålstrenga. Det går på flere forhold som samspillet, arrangementene, de instrumentale ferdighetene, nyansene i lydbildet og tilpasningen til det rommet de spiller i. De skiftet på å snakke mellom sangene, men det var aldri noe problem å få med seg hvert eneste ord av hva de sa. Musikken var også behagelig for øret.

Dette er ikke en gruppe som tyr til de største effektene, og det gjelder både i musikken og vokalen. Det er de små og diskrete virkemidlene som benyttes, men dette er samtidig virkningsfullt. Vokalist Anne Nymo Trulsen er et funn for denne genren og denne gruppa. Hun har en klokkeklar stemme med en egen klang som passer til stilarten, og hun er også varsom i de vokale virkemidlene. Dette er tilpasset det litt stillferdige og sarte musikalske uttrykket.

Sin egen stil

Hekla Stålstrenga har i utgangspunktet sin egen stil. De holder på den samme stilen i julerepertoaret sitt, og det gjør at de også har et eget «jule-univers.» Med basis i nordnorsk folkemusikk tolker de julesangene sine. Noen av disse har de skrevet selv, mens andre er kjente og kjære. Av de vi fikk høre, var dette Nordnorsk julesalme, Det lyser i stille grender og Mitt hjerte alltid vanker. Ellers har de noen instrumentallåter som er slåtter, reinlendere osv. Disse står kanskje nærmere den rene folkemusikktradisjonen. Dette er nok også viktig for dem, for de definerer seg som folkemusikere og ønsker en anerkjennelse i det miljøet.

Likevel vil jeg si at hvis denne musikken skal fungere i nåtid, så må den tilpasses andre moderne stilarter. Denne balansegangen synes jeg de de har løst på en utmerket måte. Det er folkemusikk i et modernisert lydbilde og rytmikk vi får. På enkelte av sangene føler du også den nordnorske naturen komme inn. Dette kan ligge i både lyrikk og musikk. Et eksempel fra konserten kan være den nye sangen de presenterte for oss, Jula i nord. Her handlet det om lyset, naturen, desember måned i nord, solsnu etc. Personlig syntes jeg dette var en behagelig og iørefallende sang, og jeg spår at dere kommer til å få høre mer av denne.

Tematikken i konserten «Julefok»

Anne Nymo Trulsen var oppriktig glad for å se oss, og hun ville gjerne at denne konserten skulle være en avveksling fra det daglige, og noe som kunne tenne håpet på nytt. Både Ane og Ragnhild var inne på at det hadde vært et vanskelig år, og at dette faktisk var den eneste turnéen de hadde gjennomført i 2020. Det var visst ikke så verst å se oss igjen. Ragnhild fremhevet at kulturen er viktig for alle deler av følelsesregisteret vårt. De roste også kirkerommet i Vår Frue kirke.

Tore Bruvoll hadde et morsomt skråblikk på julestria, den også litt corona-relatert. Ellers handlet det verbale om selve julehøytida, det å ta vare på hverandre, tenke på de ensomme og også ofre en tanke til de som har falt litt utenfor i samfunnet. Til akkurat det siste temaet spilte de Vinternatt. Andre sanger her var Velkommen inn, Heim te jul, Nordnorsk julesalme, Har du fyr og Vise ved vintersolkverv.

Konserten ble avsluttet med en andektig versjon av sangen Stille natt. Med den nydelige klangen i Ane Nymo Trulsen sin stemme og ensemblets tonerike akkompagnement, forlot vi kirkerommet, beriket i sjelen.