I går spilte Highasakite for et utsolgt Oslo Spektrum. Det er andre gangen på to år at bandet har solgt ut Oslos storstue!
Highasakite ble dannet i 2011 av vokalist Ingrid Helene Håvik og trommeslager Trond Berstu. De slapp debuten følgende år som de mottok strålende kritikker for, og ble nominert til årets nykommer under spellemannsprisen 2012. Deretter utvidet bandet besetningen og slapp to kritikerroste album til, før de endte tilbake til originalbesetningen og fortsetter eventyret som duo igjen.
De siste månedene har Highasakite vært på turné med sitt nye album «Uranium Heart» i bagasjen. Bandet har besøkt DNB Arena i Stavanger, The Edge i Tromsø, Stormen Konserthus i Bodø (to konserter), USF Verftet i Bergen (to konserter), i tillegg til flere utsolgte konserter i Storbritannia, Sverige og Danmark. I kveld er det for et utsolgt Oslo Spektrum som står for tur, og dette har vi gledet oss til siden starten av ryktestrømmen rundt det nye liveshowet.
Økende spenning
Før selve hovedattraksjonen har Amanda Tenfjord fått æren å varme opp. Lokalet har allerede begynt å fylle seg godt når hun setter i gang. Å få den æren å varme opp for et utsolgt Spektrum er nok både gøy og skummelt. Amanda leverer godt, men klarer ikke helt erobre den enorme scenen. Hun smitter publikum som står helt fremst, men når ikke helt sitteplassene. I tillegg er det veldig mye småprating. Det kjipe med å være den som varmer opp er jo at de spiller samtidig som folk kommer inn og treffer hverandre. Enkelte har bare litt for mye å snakke om.
Småpratingen gir seg mot slutten av settet. Nå omringer hun også oss og får en verdig avslutning på sin opptreden. Rungende applaus og et oppvarmet publikum. I det hun trer av scenen og riggen til Highasakite kommer til syne økes spenningen i lokalet.
Tight men anspent
På scenens lerret er albumcoverets hjerte avbildet. Hjertet beveger seg etter de basstunge hjerteslagtonene, som drar spenningen mot forestillingen. Når lyset skrus av stilner pratingen i lokalet og publikum applauderer. Folk er tilsynelatende i god stemning denne lørdagskvelden. Når hjerteslagene intensiveres høres både hyl og plystring blant jubelen. Besetningen kommer ut der Håvik er iført kappe og en hodeskalle av et dyr.
Bandet leverer solid og showet er fortryllende visuelt med livebilder, kunst og lasere. Storslått er stikkordet.
Alt er på plass, men dessverre mangler det en del på formidlingen. Om det er nervøsitet som skyldes, eller om de var slitne vet jeg ikke, men til tider virker det hele litt for anspent. Man kan nesten stille spørsmål om de faktisk ønsker å være her. Det hele er både vakkert og rørende, men så alt for langt unna. Håper de slapper mer av neste gang og tar større kontroll over scenen, som de så veldig fortjener å stå på.
[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/wdmOw15Xfyo» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]
Flere høydepunkter
En ting skal de ha, deres låtutgivelser er helt vanvittig vakre. Highasakite har nå fire albumutgivelser, alle med det samme behagelige lydbildet. Musikk som balanserer og balsamerer og dette får vi kjenne på i kveld. Jeg koser meg glugg her jeg sitter bakoverlent og nyter den ene låten vakrere enn den andre.
Det er flere høydepunkter og noen av dem er ikke overraskende fremføringen av låter fra tidligere albumutgivelser. Her virker Håvik å være mer avslappet når hun formidler, som i God Don`t Leave Me. Låtas oppbygging, fremførelsen og lysene, alt stemmer. Når de spiller Mexico klarer de omfange nesten hele publikum. Flere blant de stående legger lommelykten til ølen og lager en øl-lykt. Hjertedunkingen som gjentas i låtene fra deres nye utgivelse er også blant høydepunktene i tillegg til avkledningen, følelsene, de tunge basstonene som setter seg godt i magerota og det storslåtte lysshowet. Når Berstu setter seg frem med kassegitaren og lyden av Uranium Heart strømmer får jeg frysninger og følelsen av å plutselig sitte veldig nærme scenen.
For majoriteten av publikum, ble nok de største høydepunktene servert under ekstranummeret. Bandet takker for seg med slengkyss, Håvik kommenterer litt sjenert hvor kjekt hun syntes det har vært før vi får både Golden Ticket og Lover, Where Do You Live?, som mottas med massiv applaus, jubel og rungende allsang. Man kan si hva man vil om kveldens opptreden, men kjedelig var den ikke. Helt fabelaktig lysshow og visuelle effekter i tillegg til låter som bare varmer. Jeg går gladelig og ser Highasakite igjen.
Highasakite @ Oslo Spektrum: 30.03.2019 – 7/10
Highasakite synger bra, showet var bra.
Bra lydtrøkk.
Lydvolumet var alt for høyt, helt unødvendig.
Lyden blei veldig grøtete, noe eg ikkje hadde forventet i spektrum.
Aftenposten skriver at publikum var stille?
Skru lyden på et mer fornuftig lydnivå, hadde folk kost seg mye mer.
Dette var en konsert jeg hadde sett fram til og hadde store forventninger til, så ødelegges den med et ubehagelig høyt lydnivå.