Hilde Louise Asbjørnsen presenterer Billie Holiday

Foto: Anna-Julia Granberg
PREMIERE: På nyåret er multikunstneren Hilde Louise Asbjørnsen aktuell med boken «Stardust», etterfulgt forestilling med samme tittel. «Stardust» formidler spenstige historier til åtte av musikkhistoriens heltinner. Vi snakker kvinnefrigjøring, musikk og showbiz blandet med fiksjon og fakta. Fram til slippdato pirres vår nysgjerrighet med små videosnutter, hvor Asbjørnsen presenterer sine utvalgte heltinner. I dag har vi gleden av å premiere hennes tredje video. Her retter Asbjørnsen fokuset mot den amerikanske jazzsangerinnen Billie Holiday.

– En av damene jeg har valgt å fortelle om i både boken og showet er Billie Holiday. Hun har inspirert meg som vokalist i mange, mange år, med sin upolerte stemme og tilstedeværelse i tekstene, men da jeg leste meg opp på henne ble jeg om mulig ennå mer ydmyk. Den dama var kompromissløs, og sterk som en bjørn.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/_zVMyE4MD9g» frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Fikk mannlige storband-ledere til å tilpasse seg hennes låtvalg

Billie Holiday var blant de aller første kvinnelige sangerne som fikk mannlige storband-ledere til å tilpasse seg hennes låtvalg og musikalske stil, i stedet for å gjøre de sangene som bandet allerede kunne.

Billie Holiday var ikke bare en genial jazz-sangerinne. Hun hadde også mot og styrke til å stå opp for seg selv i en tid det ikke var så enkelt, verken for sitt kjønn eller hudfarge. Hilde Louise Asbjørnsen kom over flere historier om Billie Holiday, som hun forteller videre gjennom boken og forestillingen.

Billie Holiday var blant de aller første kvinnelige sangerne som fikk mannlige storband-ledere til å tilpasse seg hennes låtvalg og musikalske stil, i stedet for å gjøre de sangene som bandet allerede kunne.

Hun hadde en bra musikalsk tid med Count Basie Orchestra, men var misfornøyd med honoraret. På vei hjem fra turné, skal kompisen og saksofonisten Lester Young ha foreslått at hun skulle bli med på terningspill med gutta. (crap shooting). Hun satte seg på kne i bussen og kasta terningen til hun hadde vunnet hele 1600 dollar og dermed loppa hele bandet for alt de hadde. Da de ankom New York måtte hun låne dem penger til taxi hjem. På denne tiden var Billie Holiday 22 år gammel.

Billie Holiday aksepterte ikke rasediskriminering

Ved en annen anledning, der en hvit politimann ropte rasistiske bemerkninger mot henne fra salen, skal hun ha marsjert ned fra scenen og knust ei flaske i hodet på ham.

Billie Holiday aksepterte aldri rasediskrimineringen som var en del av hverdagen hennes, og hun kunne slå fra seg. Da to hvite, unge menn stumpet sigarettene sine i minkpelsen hennes en gang hun stod i baren etter «gig». Hun tok begge to i kragen, dro dem ut på gata og slo dem rett ned. Ved en annen anledning, der en hvit politimann ropte rasistiske bemerkninger mot henne fra salen, skal hun ha marsjert ned fra scenen og knust ei flaske i hodet på ham.

Da Holiday tok sangen «Strange Fruit» inn i repertoaret sitt, ble hun satt under etterforskning av FBI. Sangen var en av de første nakne protestene mot segregeringen, og handler om lynsjingen, som fortsatt foregikk i Sørstatene da sangen ble spilt inn i 1939.

Forbilde for både mannlige og kvinnelige vokalister

En av dem som stadig kom innom for å høre og lære av Holiday var Frank Sinatra.

Billie Holiday var kompromissløs og avantgarde i sin måte å tolke melodiene på i en tid da sangerne var forventet å synge det som stod på notearket.

Hun valgte låter og sang dem ut i fra følelsene hun la i teksten, og det tok mange år før stilen hennes ble akseptert, og hun endelig slo igjennom. Underveis ble hun et forbilde av flere mannlige og kvinnelige vokalister, som etterlignet henne allerede før hun var et kjent navn. En av dem som stadig kom innom for å høre og lære av Holiday var Frank Sinatra.

«It is Billie Holiday, whom I first heard in 52nd Street clubs in the 1930s, who was, and still remains, the greatest single musical influence.» – Frank Sinatra

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/dnlTHvJBeP0″ frameborder=»0″ allow=»accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture» allowfullscreen></iframe]

Da jazz fortsatt var rock ’n roll

Mer om historien rundt Billie Holiday kan oppleves gjennom «Stardust», som fortelles med glimt i øyet og handler om synd, skam, ekstase og ambisjon på oldemors tid. Vi får tekstutdrag fra forrige århundres største jazzklassikere, heltinnenes røverhistorier. I tillegg til Billie Holiday har Asbjørnsen valgt Bokken Lasson, Bessie Smith, Mae West, Josephine Baker, Marlene Dietrich, Edith Piaf og Marilyn Monroe.

Forfatter: Hilde Louise Asbjørnsen Forlag: Pitch Forlag
Barrierebrudd

Asbjørnsen ville se musikkhistorien gjennom øynene til store divaer, som brøt barrierer og regler lenge før vi brant bh’en på slutten av 60-tallet.

«Stardust» tar oss med tilbake til forrige århundres verdenshistorie, til den tiden da jazz fortsatt var rock ’n roll. Asbjørnsen har sett tilbake på artister som har inspirert henne musikalsk, og som gjennomgikk målrettet kamp for å nå målene sine. Musikkhistorien og historien generelt skrives oftest i menns perspektiv. Asbjørnsen ville se musikkhistorien gjennom øynene til store divaer, som brøt barrierer og regler lenge før vi brant bh’en på slutten av 60-tallet.

– Jeg ønsker å fortelle om et univers som for oss høres utrolig ut, men som er nærmere i tid enn man tror. Et univers hvor din egen oldemor levde, og kanskje gjorde et par ting i mørket som hun aldri ville fortalt deg om hun hadde hatt sjansen. I vår tids kjønnsdebatt er det lett å tenke at våre formødre var kuede ofre, men det fantes også kvinner som tok de kortene de fikk utdelt og presterte fantastiske og overraskende ting, sier Asbjørnsen.

Ideen startet for noen år tilbake

Forestillingen settes for første gang opp den 3. februar på Edderkoppen Scene.

– Jeg ble spurt om å spille en forestilling for noen år tilbake ved navn «A Star Is Torn», som ble skrevet i 1979, og som omhandlet flere av historiens store sangerinner. Prosjektet var i utgangspunktet veldig interessant, men da jeg leste manus kjente jeg at hvis jeg først skulle snakke om disse damene, så var det helt andre historier jeg ville fortalt. Fokuset var, som tittelen understreker, på tragedien rundt livene til disse store stjernene. Både som kvinne anno 2020 og som artist var det så mye annet jeg var nysgjerrig på, forteller Asbjørnsen.

Akkurat som jeg tror boken burde være del av enhvers bokhylle, bør nok også denne forestillingen oppleves. Dette må jo bare bli bra.

[iframe title=»vimeo-player» src=»https://player.vimeo.com/video/479807468″ width=»640″ height=»360″ frameborder=»0″ allowfullscreen></iframe]

[iframe title=»vimeo-player» src=»https://player.vimeo.com/video/483302881″ width=»640″ height=»360″ frameborder=»0″ allowfullscreen></iframe]

Forestilling:

Artist: Hilde Louise Asbjørnsen

Manus: Hilde Louise Asbjørnsen og Teodor Janson

Band: Anders Aarum, Jens Fossum og Hermund Nygård

Regi: Mattias Carlsson og Teodor Janson

Koreografi: Mattias Carlsson

Musikalsk leder/arrangør: Anders Aarum

Fotograf, filmfotograf og grafisk designer: Anna-Julia Granberg

Scenografi/lysdesign: Alf Ove Fremmersvik

Sminke og kostyme: Cårejånni Enderud

Produsent for forestillingen: Starworks AS og Sweet Morning Music AS

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*