Hilma Nikolaisen på ØYA PRESENTERER

Foto: Johannes Andersen
Hilma Nikolaisen åpnet den siste dagen på Øya i deilig solvær. En superhyggelig start på en uforglemmelig kveld.

Tidligere i år slapp Hilma albumet «Heritage», som har et mye mer akustisk lydbilde, enn det vi har vært vant med tidligere. Hun gikk bort fra psykedelisk rock til en helt nedstrippet versjon av seg selv. Albumet ble møtt med veldig gode kritikker. Vår anmelder var meget fornøyd og skrev at: Det er så smakfullt, så velplassert og vakkert alt hun gjør på Heritage.

I motsetning til de andre som spiller i kveld har Hilma et mye kortere sett. Det er kun fire låter som blir presentert fra hennes kant den gangen her.

Foto: Johannes Andersen
Hyggelig start på kvelden

Hilma entrer scenen i ført et stilfullt hvitt antrekk og mørke solbriller. Første låt er «Seven» fra Heritage. Låten er en bittersøt fortelling om hvordan delt historie knytter familie sammen. Den samler alle stemmene til søsknene Nikolaisen, også deler av neste generasjon i koret. Den fine låten fremføres godt med hennes unike vokal innblandet med herlig koring og fengende melodier. Bandet spiller godt og Hilmas særegne stil minner ikke om så mye annet.

Det er alltid hyggelig på konsert når det er Hilma Nikolaisen og bandet som er i fokus.

«Into the Music» fra Mjusic (2018) er kveldens andre låt og har en herlig oppbygging av instrumentene. Det er alltid hyggelig på konsert når det er Hilma Nikolaisen og bandet som er i fokus. Den tredje og nest siste låten fra denne kanten er «New Kids» fra Heritage, som ble skrevet i protest mot rivning av Y-blokka våren 2020.

Konserten avslutter med «All In» fra Heritage, som er en livsbejaende omfavnelse av det som kommer. Låten ekspanderer lydbildet på Heritage og sirkler tilbake til tidligere høydepunkter som i «Into the Music». Til denne har Hilma tatt frem kassegitaren. De fine og lekende rytmene, messende og svale koringen samt plystring og selvsikker elgitar er en perfekt avslutning på konserten. Selv om flere sitter og prater underveis, så følger mange av det sittende publikumet godt med, og ser ut til å kose seg med det som blir levert. Helt herlig musikk å sitte og nyte.

Dessverre avslutter konserten etter så alt for kort tid da spilletiden ble litt i det korteste laget. Jeg har sett Hilma opptre flere ganger, dette var nok den roligste utgaven jeg har opplevd. Selv om jeg foretrekker den mer rockete stilen hennes synes jeg også dette funket helt utmerket.

Alle foto: Johannes Andersen

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*