Lørdagkveld på Gregers på Hamar ble det en kveld fylt med nostalgi og energi, med konserter fra Redwood Temple, Wyruz og Under The Oak – vi tok en kort prat med alle bandene etter showet.
Det føles både emosjonelt og spesielt å komme tilbake til hjemstedet sitt etter å ha flyttet vekk. Du har forlatt alt det kjente og kjære. Følelsen av å alltid høre til – nesten som i TV-serien Cheers, hvor man kan stikke innom et sted der alle kjenner alle, og man får en følelse av å være hjemme. Men tider forandrer seg; noen konsertlokaler stenger dessverre dørene, mens andre heldigvis klarer å holde seg i live, til tross for utfordringene.
Gregers på Hamar er et slik sted som gir meg denne Cheers-følelsen, og som holder stand. Det ble en liten tur på nostalgiens veier nå i helgen, med bandene Redwood Temple og Wyruz på plakaten. Og et band som helt klart har gått under radaren min, Under The Oak.
Innlandet kjente sin besøkstid
Stemningen var høy hele veien på Gregers.
Kvelden startet med Redwood Temple, som satte tonen, før Under The Oak fortsatte å holde energien oppe, og Wyruz avsluttet det hele med stil – de hadde virkelig full kontroll (se bildegalleri fra kvelden neders i saken). Stemningen var høy hele veien på Gregers.
Vi tok en kort prat med alle bandene etter showet i helgen.
Kort prat med Redwood Temple
Redwood Temple består av Bjørnar Lunna på vokal, Anders Eng på gitar og backing-vokal, Arild Sjørengen på bass og Odd Arve Nicolaisen på trommer, backing-vokal, synther og (u)lyd.
Når begynte kapittelet Redwood Temple og hva var tanken bak navnet?
— Vi startet bandet i 2015, og navnet handler nok om at det kan være litt stort og mystisk, og åpent for tolkning. Det sier ikke nødvendigvis noe om genre eller stil. Kunne kanskje vært navnet på en sekt…?
Hvilke band er det som har størst påvirkning på deres musikk? Og om du skulle plassere Redwood Temple på en sjangerhylle, hvilken hylle hadde det blitt?
— Det som betyr mest det er forsåvidt å spille den musikken vi liker, sammen.
— Å beskrive bandet med merkelapp eller sjanger er vanskelig, for det er en smeltedigel av forskjellige genre og undergenre – spesielt innenfor den tyngre musikken. Vi started for så vidt Redwood Temple som noe annet enn metal. Det skulle være noe litt annet enn det vi hadde gjort før. Så hvis man hører på de tidligste innspillingene så er det ganske stor forskjell fra da til nå. Det er også en annen vokalist nå, med en helt annen stil. Det setter jo også et stort preg på musikken. Så sånn sett så er vi kanskje et litt annet band nå enn det som var utgangspunktet den gang.
— Jeg tenker at du finner igjen alt fra doom, stoner og sludge til thrash- og black metal til mer melodiøs tung metal. Men ja, vanskelig å sette merkelapp på det som sagt. Det som betyr mest det er forsåvidt å spille den musikken vi liker, sammen. Energien og lyden av oss fire i samme rom. Det er ganske mektig når ting funker!
Hva er det dere liker best av å gå i studio og å spille live?
— Vi trives veldig godt i øvingslokalet, men klart, det er jo alltid ekstra stas så kommer seg på en scene. Og studio har vi jo kunne vært sammen i en gang så langt, med denne gjengen, men det var også en veldig positiv opplevelse. Da var vi i Caliban Studio, og det ligger såpass avsidesliggende til at vi var veldig i studiobobla. Dermed kunne vi fokusere fullt og helt på musikken.
Hvilken konsert og/eller konsertsted har imponerte deg/dere mest og hvorfor?
— Det har vel vært ålreit de fleste plassene vi har spilt, men første spillejobb med ny besetning og nye låter var på Garasjefestivalen i fjor, og det er klart at det var jo litt ekstra stas! Rock In i Oslo ble også en veldig positiv opplevelse, da vi ikke hadde noe forventning om at det skulle bli noe særlig folk. Så ble det plutselig masse folk og liv da vi gikk på! Og Godshuset i Løten må jo nevnes. Ildsjeler som har laget en veldig bra plass, så jeg håper folk passer på å møte opp der, sånn at de kan drive videre.
Dere har jo noen utgivelser under beltet – fortell litt om de, er noen dere mer mer fornøyd med enn andre?
— Ja, vi har en ny utgivelse, som for så vidt er vårt debutalbum. Det ble nylig sluppet på digitale plattformer, men har vært ute på både CD og LP en stund nå. Vi liker fysisk format, og det er ganske mange andre som også setter pris på det. Så vi ville lage litt forseggjorte utgivelser, ikke bare en sånn billig, enkel sak. Så de har vi til salgs, bare ta kontakt! 😉
— Vi ble forsåvidt veldig fornøyd med hele pakka , både innspillingsbiten og lyden som ble skapt i Caliban, og ikke minst det Ruben Willem gjorde i miks og mastering. Vi synes også at de ferdige produktene ble veldig veldig bra – spesielt LP-utgivelsen, med marmorert plate. Det må også nevnes at vi har finansiert utgivelsen selv, så vi vil rette en stor takk til alle som har kjøpt plata!
Hvordan ser veien videre ut for Redwood Temple?
— Veien videre… da snakker vi om å få til flere spillejobber, festivaler etc. Og vi jobber med å ferdigstille og skrive nye låter, og komme oss i studio igjen så fort det lar seg gjøre. Og forhåpentligvis gi ut en fullengder. Akkurat når det vil skje vet jeg ikke, men vi har masse låter på tavla som venter på å komme seg ut til folket. 🙂
Kort prat med Under The Oak
Under The Oak består av Jostein Sandaker på vokal (også tidligere trommeslager i Fury og Testimony), Thomas Bolverk på gitar (har også bandene BOLVERK og Welcome To Hell, og har tidligere spilt i Ragnarok, Images At Twilight etc.), Hillbilly Bill på bass (også kjent fra Rövballebandet og Nostalgic Groove) og Marius Vedal på trommer (tidligere spilt i Mecalimb og Terrazone).
Når begynte kapittelet Under The Oak og hva var tanken bak navnet?
— Vi er jo fire stykk i bandet som alle hører på litt forskjellig, men vi har nok en form for fellesnevner i den melodiske heavy/thrash metallen.
Hvilke band er det som har størst påvirkning på deres musikk? Og om du skulle plassere Under The Oak på en sjangerhylle, hvilken hylle hadde det blitt?
— Band som har hatt mye påvirkning på oss er de bandene fra 80-/tidlig 90-tallet som hadde mye tyngde/trøkk og melodi, band som Metal Church, Judas Priest, Testament, Exodus, Helloween etc. Vi er jo fire stykk i bandet som alle hører på litt forskjellig, men vi har nok en form for fellesnevner i den melodiske heavy/thrash metallen. Man kan sikkert kalle musikken vår thrash-/heavy metal om man ønsker å definere det, vi låter jo litt mer klassisk i stilen enn mange av dagens band, samtidig som vi ikke er helt på verken den ene eller andre siden, blir noe midt i mellom på sett og vis.
Hva er det dere liker best av å gå i studio og å spille live?
— Å spille live er nok det som betyr mest for oss, musikken vi lager og spiller inn blir jo et slags verktøy for oss for å få spilt mer live, se responsen til publikum, selv om vi er veldig glad i å lage musikk også. Vi kunne absolutt ikke vært et rent studioband, vi vil ut på scenen foran folket.
Hvilken konsert og/eller konsertsted har imponerte deg/dere mest og hvorfor?
— De andre gutta i bandet har nok «større» og flere konsertminner enn meg selv (Marius, trommis og yngst i bandet), men tidlig Tons Of Rock på festningen i Halden står sterkt hos meg i alle fall, med band som Kreator og Testament på scenen. For meg som storfan av begge de bandene kom det muligens en tåre eller to der, det var noe med stemningen på festningen der oppe som gjorde det ekstra spesielt, i tillegg til de gode banda selvfølgelig.
Dere har jo noen utgivelser under beltet – fortell litt om de, er noen dere mer mer fornøyd med enn andre?
— Siste albumet vårt The Last Of A Dying Breed var en solid prosess pågående i et drøyt år, der vi selv er veldig fornøyde med det meste. Innspillingen gikk som vanlig sømløst hos Endarker Studio i Norrköping, og det er definitivt flere sterke låter her, gode refrenger og tekster – låter som bør være lette å feste øret til og som man kan huske i etterkant – mener vi selv da, hehe.
Hvordan ser veien videre ut for Under The Oak?
Framtidsutsiktene per nå er å komme oss nedover til Hamburg for årets foreløpig siste jobb, før vi starter å jobbe med nytt album igjen over nyttår, og forhåpentlig flere spillejobber utover det. Vi kjører på, og gir oss ikke med det vi liker best, lage musikk vi liker selv og fremfører det på best mulig vis for de som vil komme på konsert! Takk til alle som støtter oss, vi ses brått igjen!
Kort prat med Wyruz
Wyruz består i dag av Vegar Larsen på gitar og vokal, Kim Nybakken på gitar, Kenneth Skårholen på trommer og Atle Johannessen Sjørengen på bass.
Når begynte kapittelet Wyruz og hva var tanken bak navnet?
— Vi startet som et Death-coverband i 2002. Vi hadde samme favorittband, som var Death, og det var ingen andre som egentlig coveret det bandet, så det var det første som skjedde egentlig. Navnet kommer vel fra «virus», men vi syntes nok det var en kul måte og skrive det som Wyruz.
Hvilke band er det som har størst påvirkning på deres musikk? Og om du skulle plassere Wyruz på en sjangerhylle, hvilken hylle hadde det blitt?
— Det er jo helt klart bandet Death. Soloer på begge gitarister har alltid vært en greie for oss. Men Slayer, Testament og Metallica er også store inspirasjonskilder. Vi har spilt Slayer live helt siden vi startet, og gjør det fortsatt den dag idag. Det er ikke lett å definere oss, synes jeg, men vi er en blanding av thrash og death-metal.
Hva er det dere liker best av å gå i studio og å spille live?
— Definitivt å spille live, ikke noe slår den følelsen.
Dere har jo noen utgivelser under beltet – fortell litt om de, er noen dere mer mer fornøyd med enn andre?
— I grunnen begge, men det faller nok på Judge and Jury som vi er mest fornøyde med. Den første CD-en vår, Fire at Will var det albumet hvor vi fikk etablert en «rød tråd»/sounden i det musikalske uttrykket vårt. Judge and Jury også er det albumet der vi har fått vist frem våre tekniske egenskaper, fart og komplekse riff. Denne kombinasjonen gjør at albumet blir spennende å lytte til, samt at det er hardt og rått med et eget særpreg – Wyruz rett og slett. Dessuten er det veldig moro å spille mange av låtene live, da de har tyngde og det er lett å få rockefot.
Hvilken konsert og/eller konsertsted har imponerte deg/dere mest og hvorfor?
— Her hopper jeg over først og størst, for det blir fort «kjedelig» å snakke om, men tror jeg vil trekke frem et par konsert av nyere dato. Cannibal Corpse i Oslo 5. oktober var en meget fet kveld. Jævlig god bukett av band rett og slett. Schizofrenia, Immolation og Municipal Waste leverte knallbra konserter. Om jeg måtte kåre en «vinner» for kvelden, så er det kanskje Municipal Waste som stikker av med 1. plass.
— Må også nevne Cult Member på Tk Deathfest i Hamar nå i september. Lenge siden jeg har blitt slått så i bakken av et, for meg, ukjent band. Felles for alle disse konsertene er jo energien. De som klarer og bringe musikken og energien rett i trynet på folk, ja da er jeg solgt asså! Er ikke mer komplisert en det, si.
Har dere hatt noen gig’er utenlands? Og hvordan ser veien videre ut for Wyruz?
— Ja, men er en liten stund siden vi var utaskjærs. I 2013 var vi på europaturné med Grinding Fortune, Inquested, Aspherium og Blood Red Throne. Det frister absolutt til gjentakelse. Vi har fått noen tilbud og det har vært nesten opptil flere ganger, men dessverre ikke blitt noe mer av enda. Vi skal helt klart ut igjen, for det er jævlig morro! Men nå skal vi først og fremst få ferdig ei ny skive. Det er det som blir hovedfukuset fremover nå. Vi har mye materiale,men det må jobbes litt mer med. Det må smelle skikkelig vet du!
Fotogalleri: Hans Martin Høydahl
Vær den første til å kommentere