Hva er det som spiser meg om natten – Radikal Merkelighet 2

Et spennende samarbeid på tvers av sjangre har endelig materialisert seg i albumet Radikal Merkelighet 2. Det er Klish og Erling Ramskjell som står bak dette vindskeive og herlig uformfullendte albumet som røsker tak i deg både tekstlig og musikalsk.

Suggererende dialog

Med trillende orgeltoner og kassegitar innledes Radikal merkelighet 2. «Ka e det som spis mæ om natta?», spør Klish og Erling Ramskjell i åpningslåten «Selvtitulert». Det er en låt som bygger seg opp til å bli en dialog mellom rapperen Jon-Are Masternes aka Klish og visepop-nestor Erling Ramskjell. En suggererende dialog som fortsetter i samme røffe, upolerte stil plata gjennom.

Hva det er som spiser de to kompisene om natta er ikke så lett å svare på. «Det kjennes ut som ryggraden ska kryp ut av nakken,» hevder de på den samme åpningslåten. Uten å påstå at jeg fullt og helt forstår hva som ligger bak det utsagnet, kan det muligens tolkes som om det som kommer ut av samarbeidet både er nødvendig, men også til en viss grad ubehagelig. I tillegg mistenker jeg at prosessen har vært preget av en voldsom kreativitet, for ryktene sier at de har mer på lager.

Ekte stygghet kommer innenfra

Det er de to hovedpersonene som står for tekst, musikk og samples, men de har med seg et godt lag av musikere på bass, perkusjon og tangenter. Erling Ramskjell spiller gitar og synger, Klish rapper og synger. De to, sammen med bandet, lager en fin blanding av råpop, tøffrock og hiphop.

Vi får fin og melankolsk stemning i singelen «Grusomt fort.» En roadmovie om å flykte fra storsamfunnets forvirrende sosiale konstellasjoner. Vi får personlige skriftelser i rockeren «Oi»: «Føle æ e tjuefire/Imposter hele livet/Kan’ke lese kan’ke skrive«. Vi får auto tuning fra helvete i «Ekte stygghet», en låt som er desperat, rå og morsom på samme tid. Hvis ekte skjønnhet kommer innenfra, må det samme gjelde for ekte stygghet. Sånn tenker Erling og Klish, for det er i de forvridde ords rike vi befinner oss på Radikal Merkelighet 2.

Låten «Sso» eller «Sånne som oss» kan leses som en hyllest til de som går på trynet innimellom, men som likevel tar «natta når den kommer» og kan «dans hele lina ut.» Også her er det musikalske følget helt superb med fint basspill, neddempet tangentspill og stødig perkusjon fra herrene Hallstein Sandvin, Kåre Riibe Ramskjell og Ole-Thomas Kolberg. Alt mens Klish og Erling synger og rapper sårt, vemodig og godt.

«Sånne som oss e på ei evig vandring»

Filmreferanser

Referanser til filmverdenen hadde Klish flust av på sin siste soloplate. De dukker opp på Radikal merkelighet 2 også i referanser til Johnny Depp, Han Solo, Chewbacca og Apokalypse nå! En verden Klish – og Erling Ramskjell for alt jeg vet – liker å hente inspirasjon fra. Det funka bra på HGDMF og det funker like godt på Radikal merkelighet 2.

Når jeg i innledningen bruker ordet uformfullendt er det ment i den mest positive betydningen av ordet. Det Klish og Erling Ramskjell mest av alt viser oss, er hvor menneskelige de er. Deres samarbeid er basert på det intuitive og direkte uttrykket, det råe og ja, uformfullendte. Det er et gedigent kompliment til en av de mest interessante konstellasjonene i norsk musikkverden i dag. Jeg sier med gutta i avslutninsglåten «Plottet:» Ok nå har du mæ, jepp jepp, nu har du mæ.

 

Albumet er produsert av Erling Ramskjell og Hallstein Sandvin og er utgitt på Westergaard Records.