Hyggelig visekveld med Jan Eggum på Kafe Skuret

Kafe Skuret i Trondheim var vertskap for to konserter med Jan Eggum denne helga. Det ble en kveld hvor både artist og publikum virkelig trivdes i hverandres nærvær. Denne turnéen er et slags 50-årsjubileum for Jan Eggum som konsertartist.

Han entret som vanlig scenen med sin akustiske nylonstrengsgitar. Like tradisjonen tro åpnet han med sangen «På ‘an igjen.» Her vartet han opp med enda en ny rytmikk til denne låten. Dette er noe av kjennetegnet ved sceneopptredenene hans, en liten ny musikalsk vri på noen av de mest tradisjonelle sangene.

Verbalt ble det en del vitser, kommentarer, innlagte forsnakkelser og humoristiske innspill

Både artist og publikum var i godt humør, og allsang og latter var på plass helt fra begynnelsen. Dette var nok et publikum som også Jan Eggum likte godt. De var lydhøre og ga hele kvelden en hyggelig respons på både det musikalske og verbale.

Verbalt ble det en del vitser, kommentarer, innlagte forsnakkelser og humoristiske innspill. En del av det var av det noe «bløte» slaget, men det får nå så være. Publikum lo godt.

En melankoliens mester

Musikalsk varierer Jan Eggum mellom fingerspill på de rolige sangene og et rytmisk akkompagnement på de litt raskere. Dette er han en mester til. Han har også et mye bredere repertoar av akkorder enn visesangere flest. Mellom gitargrepene legger han inn noen «fills» som også løfter akkompagnementet. Når det gjelder det med harmonier, har han utviklet norsk visesang i betydelig grad. Vi må også ta med at han er en skikkelig god sanger. Han regnes for å være en av Nordens beste innen visesjangeren.

Eggum regnes som en melankoliens mester

Tematikken i sangene kretser mye rundt forholdet mellom mann og kvinne, karakteristikker av kjønnene, moral, ensomhet, tungsinn og samfunnskritikk. Eggum regnes som en melankoliens mester. Det er en del av sangene hvor det ikke er så store lysglimt i budskapet, for å si det sånn. Jan Eggum har nok også opplevd noe av dette selv. Han har selv offentlig uttrykt at han er periodehypokonder.

Det er likevel kjærlighet og relasjonen mellom kjønnene det er aller mest av i lyrikken hans. Her har han gitt oss mye å tenke på opp gjennom årene. Eggum sier selv at han har fått mye god respons på måten han karakteriserer mannen. Kjærlighetssorgen er også et temmelig godt beskrevet tema i tekstene hans.

Kafe Skuret og Jan Eggum

Det er blitt en tradisjon nå at jan Eggum spiller på Kafe Skuret i Trondheim på våren

Det er blitt en tradisjon nå at jan Eggum spiller på Kafe Skuret i Trondheim på våren. Jeg oppfattet ham som litt skeptisk til dette stedet første gang jeg hørte ham der, men den skepsisen har nok forsvunnet.

Vi diskuterte dette med lokale rundt et langbord etter konserten. Jeg mente at han kanskje burde vært i et lokale hvor folk kunne sitte. En dame rundt bordet var uenig med meg, og hun sa at Kafe Skuret var perfekt i forhold til å få den tilstrekkelige intimiteten mellom en visesanger med gitar og publikum. På Skuret står publikum tett inn på scenen. Dette fikk meg til å tenke litt.

Etter litt over en time og med «En natt forbi» som ekstranummer, avsluttet Jan Eggum konserten sin til høylytte ovasjoner fra publikum. Han hadde imidlertid noe mer å by på, og det var ikke uventet signering av plater og visebøker som han hadde med seg.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/1nsgKRyaiObJAN6CRRbLKh?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

Trenger Eggum noe nytt?

Svaret på det tror jeg nok avhenger av hvor mange ganger du har hørt ham. Første gang jeg stiftet bekjentskap med Jan Eggum, var i siste halvdel av 1970-tallet. Hans låt «Heksedans» gikk over anlegget på diskotek Hawk Club i Trondheim. Dette var en «hot» plass den gangen.

Han er sin egen herre og unngår å samkjøre seg med andre musikere både når det gjelder tid, logistikk og musikalsk uttrykk

Som konsertartist hørte jeg ham på utestedet Kanalen et par år senere. En ung Jan Eggum satt alene på scenen med gitar. Siden den gangen har det blitt utallige konsertbesøk på forskjellige steder, både med ham alene på gitar og noen få ganger med fullt orkester. I Studentersamfunnet hadde han også med den kjente perkusjonisten Paolo Vinaccia. Jeg hørte ham i tillegg med Gitarkameratene et par ganger.

Jan Eggum ser store fordeler med å opptre alene. Han er sin egen herre og unngår å samkjøre seg med andre musikere både når det gjelder tid, logistikk og musikalsk uttrykk. Han kan fortsette med dette. Det er lett og effektivt og klart billigere.

Nye tema?

Personlig ser jeg likevel et behov for å gjøre noen endringer nå. Jeg kunne gjerne tenkt meg et par ekstra musikere på for eksempel gitar og perkusjon. Det å få markert rytmikken enda litt bedre og få lagt inn noen akustiske gitarsoloer mener jeg ville gitt en tiltrengt variasjon. Jeg tror også at Eggum kunne endret litt på repertoaret da. Til opplysning spiller også Jan Eggum piano. Han åpnet med to slike sanger på en av live stream-konsertene sine. Et el-piano på scenen kunne vært noe.

Det han snakker om nå, er ikke så veldig ulikt det han sa på scenen for om lag 40 år siden

Jeg ser også en fordel i å utvikle temaene i det verbale. Det han snakker om nå, er ikke så veldig ulikt det han sa på scenen for om lag 40 år siden. Han har da både vært barnefar og tenåringsfar i mellomtiden, og noen kleine sjekkereplikker har det da også blitt i forhold til nye partnere. Det finnes temaer bare man leter litt.

Totalt sett vil jeg også si at tematikken rundt dette med kjærlighet, ekteskapet og forholdet mellom mann og kvinne er temmelig godt dekt nå. Det gjelder mange sanger på album etter album. I alle fall vil litt spredning i innholdet i tekstene kunne være positivt. Jeg er imidlertid fullt ut klar over at han har skrevet litt om andre ting også – «En natt forbi», «Mor, jeg vil tilbake», «Kor e alle helter» osv. Ok, det var nå noen personlige betraktninger. Jeg kommer likevel fortsatt til å gå på konserter med Jan Eggum, uansett besetning.

Sett-liste: I parentes står albumet sangen er fra.