I Was A King: klangfull indie

Utestedet Blå ved Akerselva i Oslo ble fylt av klangfulle gitarer, harmonisk koring, støyeffekter og korte småpsykedeliske melodier lørdag 5. april når kvartetten I Was A King markerte tjue år i indiens tjeneste og samlealbumet Best Wishes – A Shortcut to I Was A King.

I Was A King karakteriseres gjerne av en evig, rastløs søken etter de neste refrengene. I tillegg kjenner kvartetten begrensningens kunst. Låtene deres varer oftest under treminutter og kler den klassiske popformelen. Ujålete og direkte er det med en sterk underliggende meloditeft.

Da rekker man over mye i løpet av kort tid. Frode Strømstads gjeng ga oss mye fra overflødighetshornet som utgjør bandets katalog i den drøye timen med levende musikk som vi fikk oppleve denne lørdagen.

Foran et godt voksent publikum i et fullt konsertlokale kjører de i gang allerede litt over kl. 20:00 og er ferdig før klokken rekker å bli 21:30.
Det er også noe ordentlig og stødig over fremføringen til bandet som startet i Oslo, men som likevel har dype røtter i kystkulturen og Egersund hvor bandleder Frode Strømstad herstammer. Han erklærer også kjærlighet til kysten og Egersund.

Rett og slett trivelig

De er ellers relativt ordknappe mellom sangene, men egersunderen undrer stadig om vi har noen spørsmål?

Han får ikke noe tilsvar på det, men stemningen i lokalet er gemyttelig og fin. Like ujålete som bandet selv og deres låter. Rett og slett trivelig var det å være der og lytte til et stykke fin moderne indie. De tilstedeværende vet å sette pris på denne sjeldne anledningen til å oppleve I Was A King live.

Konsis formfullendt kraftpop med elementer av indie, janglepop og shoegaze er hva vi får. Ofte har låtene et snev av melankoli over seg. Siden de går i dur blir det likevel alt annet enn trist.

Vi får også høre en smakebit på det som skal komme. Bandet har vært i studio nylig samnen med Bill Ryder-Jones (ex-The Coral). Hva vi fikk høre lover godt for albumet vi kan vente i høst.

Frøkedal og Strømstad i vellykket samklang

Mesteparten av låtene bærer Frode Strømstad hovedvokalen med backing fra Anne Lise Frøkedal og Ole Reidar Gudmestad. Strømstads vokal er noe tynn, men full av karakter, og fungerer utmerket i denne sammenhengen. Det er befriende og fin variasjon når Frøkedal tar hovedrollen. Samtidig er det også fint hvordan stemmene klinger harmonisk sammen.

Det låter også samspilt og fint.

Tomas Pettersen behersker takten bak trommesettet og får rytmisk støtte fra bassist Gudmestad mens Strømstad og Frøkedal får flette sammen gitarene og fylle på med effektene, som gir låtene egenart og gjør at de låter mer som noe som kunne kommet på 1990-tallet enn 1960-talls nostalgi, selv om her er spor av begge deler i lydbildet.

Fra harmonipop til neopsyke – men mest av alt seg selv

Referanser kan trekkes til Elephan-6 kollektivets mange spreke neopsykedeliske orkestre fostret på The Beatles, The Kinks og desslike, harmonipopen til Teenage Fanclub og fuzzpopen til Dinosaue Jr. Men mest av alt låter det i grunnen likevel som I Was A King og det er tilstrekkelig variasjon i stemning, tempo og karakteren til låtene utover vokalvariasjonene også.

Med så mye øregodis på menyen er det vanskelig å plukke favoritter. Det var uansett gøy å høre anthems som «Bubble» og «Norman Bleik».

Det var også fint å se bandet på en konsertscene igjen. Håper at det ikke tar år før neste gjensyn på en lokal scene.