Infernofestivalens dag 2 bød på sol, støy og skjærsild

En solfylt dag i Oslo ga festivalen en liten energiboost – dag 2 eksploderte med band som spente fra dødsmetall til eksperimentell støy, og variasjonene ble bare større utover dagen. Dag to var en real feiring av metalen som sjanger!

Disharmoni startet dagen på Dattera til Hagen der Svart Lotus inntok scenen like over klokken to. Svart Lotus startet som solo-prosjektet til Tor R. Stavenes (fra 1349) i 2012, og har senere utviklet seg til et komplett band. På Dattera til Hagen var de en slående kontrast til interiøret med både diskokuler og ananas-lamper. Live er bandet en stram enhet som lar musikken ta seg av det meste av snakkingen. En herlig start på dag 2.

Sonisk teppebombing

De portugisiske maskekledde anarkistene i Gaerea har nærmest blitt som Norgesvenner å regne de siste årene. Bandet har revolusjonert moderne svartmetall med solide utgivelser på rekke og rad; Limbo (2020), Mirage (2022) og fjorårets Coma. Da Gaerea går på scenen er det først som slår publikum lyden! Bandet holder ikke tilbake og det er nærmest som en sonisk teppebombing i Mariboes Gate! Live er gjengen imponerende tighte og visuelt slående.

Nede på John Dee inntok Rosa Faenskap scenen med sin blanding av punk/black metal miks. Bandet har vokst fort i anseelse og kan det å overraske fra scenekanten.

Absolute Elsewhere

Oppe på Rockefeller var det Blood Incantation sin tur til å velte sjakkbrettet. Death metal mastodonten tok opp stafettpinnen fra Gaerea og løp enda fortere. Amerikanerne i Blood Incantation har blitt elevert til sci-fi-death metal-guder etter deres 2011-epos Hidden History of the Human Race og fjorårets Absolute Elsewhere. Sistnevnte regnes av mange som fjorårets beste plate på tvers av sjangrene. Bandet kombinerer teknikken til Morbid Angel med kosmisk doom, og selv om bandet ikke gjør så mye ut av seg selv live, så er det som å bli sugd inn i et svart hull.

På John Dee inntok Ponte Del Diavolo scenen. Bandet leverer italiensk doom/stoner-metal med femme fatale-vokal. Her er det flust av tunge, okkulte riff i brytningen mellom Coven og Black Sabbath.

Kjærkommen gjenforening

På hovedscenen skapte Kylesa en sterk brytning i lydbildet. Sludge/psych-pionerene fra Savannah i USA er kjent for å blande psykedelisk rock med jordnær brutalitet. Årets gjenforening er en kjærkommen glede i den kaotiske hverdagen verden er i om dagen. Rett og slett en seier for alle som har lengtet etter riff som vibrerer dypt inn i ryggmargen.

Nede på John Dee kom Non Est Deus ut av skyggene. Det tyske black metal bandet, med medlemmer fra blant annet Kanonenfieber, forkynner nihilisme med korsene i front.

Elektronisk nihilisme uten sidestykke

Oppe på Rockefeller var turen kommet til greske Septicflesh. Bandet er å regne som symfoniske death metal-mestere der de blander orkesterarrangementer med ekstrem metal. Septicflesh er en av metalsjangerens mest grandiose live-opplevelser, og bandet gjorde publikum ekstatiske.

Nede på John Dee gikk så de norsk black/death metal-veteranene i Aeternus på scenen, men disharmoni tok turen bort til Goldie der danskene i John Cxnnor inntok scenen, scenegulvet, baren og i bunn og grunn til slutt ble en del av inventaret. Bandet består av Ketil og Rasmus G. Sejersen som kanskje er bedre kjent fra sludge/hardcore-bandet LLNN, og byr på elektronisk, industriell noise. John Cxonnor er inspirert av «Terminator»-estetikken, og bringer med seg brutale beats og et flust av gjestevokalister. Denne sene nattetimen bød de på trioen fra HIRAKI, Remi Semshaug Langseth fra Attan og ikke minst det fyrverkeriet som er Selma Bahner (Feral Nature). Hvis du var i tvil om du burde vært her og overvært dette nihilistiske kaoset, så er svaret et rungende; Ja, du burde vært der! Og joda, svartmetallere kan også danse!

Hellfire

Kveldens headliner på hovedscenen var 1349. Bandet har holdt det gående siden 1997 og er blitt black metal-legender som drar publikum fra hele verden bare for å se de på årets utgave av Inferno. Med Ravn på vokal og Kevin Kvåle på trommer skaper bandet alltid et kaos som får undergangen til å fremstå som kjærkommen.

Dag 2 var en dag med ekstreme kontraster – fra Blood Incantations’ kosmiske død til John Cxnnors’ anarkistiske kaos, var dette en dag der metal viste sin mangfoldighet. Publikum gikk fra hodenikk, til dansing, til moshing, mens 1349 avsluttet fredagen med å sette full fyr på Oslo (metaforisk, selvfølgelig).

Dag 3 byr blant annet på Coven, Cadaver, Rotting Christ, Aura Noir, Satyricon, Arv og Seth! Kan det bli bedre?!

Alle foto: Hans Martin Høydahl.