Ingvild Homme – Kom nærmere

Ingvild Homme er ute med sitt andre album, Kom nærmere. Det har blitt et album som er lysere og mer åpent enn debutalbumet.

Vurdering

Ingvild Homme-Kom Nærmere 4/6

Ingvild Homme slapp sitt første album høsten 2018. Stemme lengter var et høstalbum både i direkte og mer overført betydning. Det var et album som i stor grad handlet om å finne sin stemme og ha mot til å la stemmen bli hørt. Kledd i rene og klare lydbilder grep de inntil beinet ærlige låtene tak i deg.

Låter som «Hvorfor er det ingen som spør etter meg», «Uansett (du er ikke usynlig») og «Bare venter på fallet» var ikke bare sterke låter, de bar også preg av en naken sårbarhet som grenset til det smertefulle.

Mer utadvendt og utvungen

På Kom nærmere har hun etter eget utsagn blitt mer utadvendt, mer utvungen. Albumet er i større grad overskuddspreget, og denne gangen deler hun fordi hun vil, ikke fordi hun føler at hun må, som en del av en nødvendig renselse. Hun er ikke helt ferdig med de høstlige stemningene, men det er litt flere vårtegn å spore på Kom nærmere enn på debutplata.

Det er heller ikke sånn å forstå at hun har begynt å lage utpregede gladlynte visepoplåter, for det har hun ikke. Det hviler likevel en lettere stemning over de ti låtene på platen. Ei plate som starter med tittellåten som har den inviterende låttittelen «Kom nærmere». Går man inn i teksten ligger det imidlertid en del ambivalens i den: «Så jeg sier/kom nærmere/sjøl om jeg ikke helt mener det/meninga er at jeg skal lene meg mot det».

«Si det sanne» er en elgitarbasert låt hvor Homme har fått selskap av Mads With på vokalsiden. Han gjør en utmerket jobb og fyller fint inn uten at stemmen blir påtrengende i duetten. Teksten handler om å forvente ærlighet og åpenhet i et forhold: «Si det sanne/si at du ikke tør/si at du heller vil leve i løgn til du dør».

«Er så lenge siden jeg har sett lys i deg/det som sildrer fram når du får bevege deg»

Den aller fineste låten på albumet er «Uten at jeg bestemmer det». Med fint pianospill, gitar, synth, smakfull tromming og et stort og luftig lydbilde kan man godt si at albumet når sitt musikalske høydepunkt her.

En av singlene Ingvild Homme slapp før plata kom, var «Å elske deg». Det er en norsk versjon av Jonas Alaska-låten «Love You Right», bearbeidet av Homme. Her spiller Marte Eberson piano på vakkert vis, Lise Sørensen Voldal fyller fint inn med fiolin, og Ingvild Homme synger med sin klare, trygge stemme. Resultatet har blitt riktig så vellykket.

Fine arrangement og vellydende lydbilde

«Stødig som få» er en annen av singlene som ble sluppet som smakebit fra plata. Den er kanskje det nærmeste man kommer en ren poplåt. Teksten bruker metaforer fra idrettsverdenen og handler om å stå alene i mål og ta imot skuddene som kommer. I livet må man også stå imot og parere det som måtte komme: «Jeg merker det nå/hva som hviler på hu i mål/må være stødig som få/og skudda, de kommer imot meg».

Etter «Stødig som få», som er første låt på side B på vinylen, syns jeg det flater litt ut. Låtene kjennetegnes av fine arrangement og et vellydende lydbilde, men det er ingen av låtene som fester seg helt, selv om avslutningslåten «Hjem (som å lene seg)» setter et greit punktum med fint akustisk gitarspill og Homme som synger om å lede seg sjøl mot veien hjem.

Ellers er albumet godt produsert av Ingvild Homme og Kjetil Steensnæs. Klarheten og skarpheten gjør at ingenting står i veien for låtene, låtenes karakter blir godt fremhevet. Konklusjonen må bli at dette er et helstøpt, godt album der side A er den sterkeste delen av albumet.

Les intervjuet vi gjorde med Ingvild Homme her.