Intervju: Akersborg - ukonvensjonell og vågal

— Jeg sto på Parque Central i Havanna julen 2019 og ventet på bussen. Min far bor der deler av året. Et av stoppene het Tropico. Jeg tenkte på min far som både er veldig gavmild med de vanskeligstilte, men også veldig kokko. Så dalte ordet “Feelantropicoco” ned fra himmelen. Det er et sammensatt ord. Feel (føle), filantrop, tropico, coco (coo coo/kokko) og er således full av kontraster. Slik som musikken på albumet, forteller vokalist og synthspiller Dag Von Krogh i Akersborg som nylig slapp albumet Feelantropicoco på Vinter Records.

Akersborg må være noe av det mest særegne og musikalsk modige som har kommet til på den lokale punk- og hardcorescenen. Det låter rått, kompromissløst og alt annet enn det man forventer. Det svinger i tempo og intensitet, men er alltid gøyalt og interessant. I dette intervjuet med disharmoni kan du finne ut litt mer om dette tilskuddet til Oslos rockescene.

P.S. Akersborg varmer opp for Agabas på Vaterland i Oslo 15. desember.

Kan dere først fortelle de som ikke har fått med seg det flotte bandet deres ennå, hvem og hva er Akersborg i den norske bandfloraen?

— Her hjemme får vi høre at vi er veldig unorske, og av utlendinger at vi er en del av en eller annen slags nordisk sound/bølge. Så jeg vet ikke. Tenker vel ikke så mye landegrenser i musikken egentlig.

Hvordan ble bandet til?

— Prosjektet ble startet av Dag von Krogh som av litt personlige årsaker befant seg i en krise i livet. Det lå et enormt ønske om å bryte regler, befri seg fra skam og leve ut en fantasi uten begrensninger. Hvordan gjøre dette uten konsekvenser? På en måte som ville gi og ikke ødelegge? Svar: musikk.

— Dag kjente til Tobias som er trommeslager og bestemte seg for å sende midi-demoene som ligger til
grunn for albumet til han. Dag er ikke akkurat kjent for å gjøre seg flid med låtskisser, og hvertfall ikke programmere trommer. Tobias tenkte vel at han er gal, men ok vi prøver. Torgeir som Dag har spilt
mye med, var et naturlig valg på bass og albumet ble spilt inn. Litt senere kommer Simen og Jakob inn på banen og Akersborg er komplett.

Hva er ambisjonene?

— Kunsten står i fokus. Glede alle som setter pris på denne type musikk og gi folk noe unikt og
underholdene fra scenen. Så er vi en god gjeng som har det hyggelig sammen. Deretter WORLD
DOMINATION!

Si litt om bandnavnet og hva dere ønsket å formidle med det.

— Så spurte vi alle på puben en kveld hvilke navn som var best på en liste med ti og det ble enstemmig Akersborg.

— Vi ønsket at prosjektet skulle hvile på et nøytralt navn. Det er mer enn nok som skjer fra før. Og at navnet ikke skal legge noen føringer for hvor vi ønsker å gå i fremtiden. Vi synes Akersborg låt fint og likte at det var et norsk navn, men kan fint uttales på Engelsk også. Så spurte vi alle på puben en kveld hvilke navn som var best på en liste med ti og det ble enstemmig Akersborg.

Hvilket forhold har dere til stedet som var byløkka Akersborg, og fremdeles er leieboligene Akersborg og Cort Adelers Gate 12?

— Det stammer fra en gate ved Ullevål Sykehus der en av oss vokste opp. Men det er ingen symbolikk i
det. Bare et bra navn. Det gamle slottet Akersborg som lå i Vika var jo veldig flott da, synd det ble
revet!

Fortell litt om hverandres s musikalske styrker og roller i Akersborg.

Dag von Krogh Bunkholt

— Dag er jo en veldig ukonform, men samtidig følsom musiker. Han er flink til å utforske nye rom i
musikken som ikke så mange ville funnet kanskje. Det blir jo moro av sånt! Samtidig har han føttene
godt plantet på jorda som gjør at han kan fremføre all galskapen kontrollert live ved hjelp av synth,
sampler og stemme-effekt-boks.

Tobias Ørnes Andersen

Tobias har sikkert mange hørt om. En unik trommeslager der hardhet og følsomhet, kløkt, kreativitet,
balanse og teknikk smelter sammen som er helt uvanlig. Akersborg ruller gjennom flere sjangere i
løpet av et minutt og Tobias får det hele til å henge sammen og høres fett ut!

Simen Følstad Nilsen

— Simen trenger vel kanskje ikke så mye link i bio han heller. En også sjelden god gitarist der miksen av kreativitet, allsidighet og teknikk utgjør en sjelden pakke. Simen bender fingrene bakover og tryller frem de villeste toner du ikke visste kunne komme ut av en gitar.

Jakob Jones

— Om noen der ute husker While You Slept så var det Jakob som sto bak. Jakob har en helt nydelig
vokal-klang og er en allsidig og svært musikalsk multiinstrumentalist. Han føyer til en følsomhet og en
groove som varmer opp, og gir nye dimensjoner til den kaotiske miksen.

Torgeir Beyer

— Torgeir Beyer er en sindig, smakfull og en less-is-more bassist som holder en stødighet og en utrolig
god groove uten at det stjeler fokuset fra alt det andre som skjer. Torger veier hver sine toner med
stor omtanke og parrer veldig godt opp med Tobias som begge spiller med omhu.

Si litt om forholdet til:

Mike Patton, Fantomas, Tomahawk, Mr. Bungle, Faith No More osv.

— Det er mange som lager musikk på denne måten, men det har kanskje ikke vært like vanlig i rock, bortsett fra Mike Patton da, men også mange andre.

Dag: — Jeg legger ikke skjul på at jeg har forlengst tatt bopel inne i universet til Mike Patton. Men jeg synes ikke referansene er så store til hans prosjekter bare fordi musikken til Akersborg ikke er så konvensjonelt alltid. Det er mange som lager musikk på denne måten, men det har kanskje ikke vært like vanlig i rock, bortsett fra Mike Patton da, men også mange andre.

— Bare tenk på Kanye West eller Bjørk eller Arca og f.eks. Karpe Sas Plus/Sas Pussy. Eller bare hør på, ja hva som helst… Eminem! Det går jo fra det ene til det andre. Gjestevokalist inn her og noe rare tegnefilmlyder der. Men jeg elsker Mike Patton og det er klart hvis du liker dette og ikke har hørt noe av Patton før, så kom deg på Spotify med en gang. Start med Fantomas – Directors Cut og kanskje Mr. Bungle – California. Og Peeping Tom. Og Irony Is A Dead Scene.

Hardcorepunk

— Kult det!

Screamo

— Elsker screamo. Scream-vokal bør bli en egen linje på NMH!

Metal

— Metal kan jo være så mangt, men det er klart det ligger en egen mørk og dyp energi der.

Avantgarde

— Får ikke mer morro enn det man lager selv.

Pop

— Mye bra (og rar) kommersiell pop om dagen!

Jazz

— Tradisjonell som eksperimentell gjør jazz deg vel.

Vreng distortion

— En god oppfinnelse!

Brutalt

— Ja, men ikke for mye.

Subtilitet

— Ja, men alt kommer an på intensjon og kontekst.

Catchy

— Er som salt og sukker, digg, men må heller ikke bli for mye.

Virkelighetsflukt

— Tror virkelighetsflukt kan være litt sunt noen ganger.

Vågal

— Ja, vi må heie på de som er vågale! Det koster!

Kaos

— Kaos kan gjøre så godt noen ganger, og noen ganger ikke.

Fortell om bakgrunnen for albumtittelen Feelantropicoco.

— Jeg sto på Parque Central i Havanna julen 2019 og ventet på bussen. Min far bor der deler av året. Et av stoppene het Tropico. Jeg tenkte på min far som både er veldig gavmild med de
vanskeligstilte men også veldig kokko. Så dalte ordet “Feelantropicoco” ned fra himmelen. Det er et
sammensatt ord. Feel (føle), filantrop, tropico, coco (coo coo/kokko) og er således full av kontraster. Slik som musikken på albumet.

Hvilket forhold har dere selv til filantropi og feilslått filantropi?

— Mye man kan si om det ja. Dette kan vi heller diskutere på puben.

Si litt om de ulike gjestevokalistene, hvorfor dere har de med, og hva de har bidratt med.

Agnete Kjølsrud fra Djerv og Animal Alpha.

— Agnete er en pioneer. Hun har jo vært en av de tidlige kvinnelige scream-vokalistene og har nok
banet vei for mange. Og godt er det! Scream-vokal kan ha så mange varianter, fasetter og uttrykk så
her trenger vi mer mangfold. Hun er også en helt vanvittig god allround vokalist og har en helt egen
sjel og nerve som har vært en gave for albumet.

Maciek Ofstad fra Kvelertak.

— Jeg hørte den raspete og deilige hese stemmen til Maciek i hodet til dette verset i «Never Ever Nothing». Heldigvis sa han ja til å synge det. Vi er jo gode venner.

Anders Ugmod fra Beaten To Death.

— Jeg hadde Beaten To Death som nr. 1 mest spilte i 2019 på Spotify. Jeg elsker fry-screamen og intensiteten til Anders og måtte spørre han. Heldigvis sa han også ja.

Bendik Brænne

— Venn og rådgiver av bandet. Han har hjulpet til med koringer og litt diverse ting her og der, som
fløyte, tambourin, kassegitar osv. Det er veldig gøy å ta inn folk fra andre sjangere og disipliner. Og hvertfall når det er av et slikt kaliber.

Jeg har nå skrevet noen stikkord jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan fortelle om Akersborg.

Uforutsigbarhet

— Gjør livet spennende!

Tempoendringer

— Man må ikke gjøre alt så lettvindt hele tiden selv om vi har copy-paste på tastaturet.

Ulike sinnsstemninger

— Føler jo mye på det i livet. Det er jo helt sykt mange inntrykk i løpet av en dag. Scroller du bare
nedover instagram ligger jo alt fra bryllupsbilder og nyfødte barn, til krig og død, så litt mat-porno og deretter en humorsketsj – alt på ti sekunder.

Vanvidd

— Kan bli litt mye for en svamp noen ganger ja. Men vi holder oss godt på jorda. Justerer. Godt å bli
eldre.

Særhet

— Ja. Vi trenger ikke være så konforme lengre (hvis man ikke vil da).

Kan dere til slutt velge fem favorittlåter hver fra 2023, og si litt om hva dere har fått ut av de?

Jakob:

PJ Harvey – A Child’s Question, August.

— Vakker, eerie låt fra utenomjordiske PJ Harvey. Fantastisk konsert på Sentrum Scene nylig.

alt-J – Taro.

— Oppdaga disse seint, men rått band og fantastisk fint. Kreativt og utrolig lite flinkt selv om det er komplisert og rart på et vis.

Honningbarna – Avanti.

— Blir ikke lei den plata, og dette er tror jeg er en av favorittene. Instant Classic for min del, og en rå energi.

Feist – I took all of my rings of.

— Nok en rå plate fra Feist, og fikk en sterk relasjon til låta etter å se henne framføre den tidligere i år. Unik låtskriver, fantastisk vokal og fine tekster.