Intervju: Eir – grandios pop med folketoner

— Med Eir har jeg med trommeslager, gitarist og mellotronist, og da er det jo fryktelig fristende å ty til svære refrenger, vrengte gitarsoloer og poppete beats, forklarer Eir Vatn Strøm eller bare Eir som hun kaller seg som artist. Hun slapp nylig albumet Om jeg lar deg sove må du våkne på Ta:lik Records.

Albumet Om jeg lar deg sove må du våkne er like livsbejaende som sorgfullt, der det oppmuntrer både til dans og ettertanke. Lekent og stemningsfullt. Fargerikt, fritt og fengende. Opphavskvinnen forteller her disharmonis lesere litt mer om prosjektets utgangspunkt og sound.

Si litt om forskjellen mellom det du gjør alene og med Ævestaden.

— Det jeg gjør med Eir er mer poppa. Her brukes en større grad av elektronikk og en mindre grad av eldre folkemusikkinstrumenter, om vi sammenlikner med Ævestaden. Vi er tre låtskrivere i Ævestaden – det har såklart mye å si for sounden – at vi skriver ulikt. Instrumenteringen er svært forskjellig i de to prosjektene. Med Eir har jeg med trommeslager, gitarist og mellotronist, og da er det jo fryktelig fristende å ty til svære refrenger, vrengte gitarsoloer og poppete beats.

— Live – både musikalsk og estetisk sett – kjører vi ulikt opplegg. I Ævestaden sitter vi på stoler, klimprer på eldre instrumenter og gynger fram og tilbake til en meditativ atmosfære. Bak oss henger et mørkt backdrop malt av Kenneth i bandet. Eir kjører en miks av moderne og retro vibe – med blinkende lamper, 60-tallsklær og gjenbruk. Her kan jeg trå til med en liten dans om jeg føler for det.

Fortell litt om de andre musikerne som du har tatt med i dette prosjektet, og deres bidrag.

Ask Vatn Strøm

— Jeg har alltid hermet etter storebroren min, Ask. Og selv om vi har gått i litt ulike retninger musikalsk har vi svært mye til felles og det er skikkelig gøy å ha ham med i bandet. Ask spiller gitar og er å høre i blant annet Kanaan, Soft City og BangBangWatergun.

Hedda Hammer Myhre

— Hedda er min svigersøster. Hun er altså kjæresten til Ask, og jeg er veldig glad for å ha henne med på Mellotron, elektronikk og vokal. Hedda har bakgrunn fra jazzen og er å høre med sitt eget prosjekt og i blant annet Oslo14.

Jomar Jeppson Søvik

— Det var med Jomar dette prosjektet startet, helt tilbake til 2018/2019, men det var ikke før det hadde gått noen år at musikken ble som den er i dag. Det er veldig kult å ha med den beste trommisen i bandet. I tillegg leker han seg med elektronikk. Han er å høre i utallige jazzete band.

Solveig Wang

— Jeg fikk med meg Solveig Wang på to av låtene på plata. Disse spilte vi inn en stund før resten av plata. Solveig spilte ulike synther og synthbasser. Det er jeg veldig glad for. Hun er å høre i blant annet Fieh.

Fortell om bakgrunnen for valget av albumtittelen Om jeg lar deg sove må du våkne og hva du ville si med den.

— Tittelen er hentet fra en av låtene på plata. Den passet veldig fint til helheten. De fleste låtene handler om savn eller redsel for å miste noen, og det er nettopp også det tittelen formidler.

Hvilket forhold har du selv til søvn og bevissthet?

— Jeg sover som en stein uansett når og hvor, så lenge jeg ikke er redd. Og det er vanskelig å våkne uten å slumre en time. Fra spøk til alvor – jeg er ekstremt engstelig av meg og redd for å miste de jeg er glad i. Så om de jeg er glad i sover må de love meg å våkne igjen.

Fortell om regissør Sigurd Ytre-Arne og videoen til tittelkuttet.

Jeg kjenner Sigurd fra et samarbeidsprosjekt mellom hans soloprosjekt og Ævestaden. Dette blir å høre framover, og det gleder jeg meg stort til. Han er et geni både i musikkverden og filmverden. Vi spilte inn musikkvideoen i et one-shot med to kameraer, spilt inn i halvt tempo, og så speedet opp og klippet sammen. Det var morsomt å spille inn, men svært utfordrende og rart å spille inn låta i halvt tempo. Gleder meg til å samarbeide mer med Sigurd i fremtiden.

Si litt om forholdet til:

— Jeg er ikke så innmari glad i å skille musikk ut i fra sjangere. Jeg vet ikke alltid hva jeg «tilhører» selv, jeg bare vet at jeg er glad i et moderne uttrykk og glad i å ta i bruk tradisjonelt materiale.

Pop

— Jeg var overbevist om at jeg syntes pop var teit da jeg var yngre. Nå er det det beste jeg vet. Det kommer såklart an på hva, men når vi går i retning Robyn, Ane Brun eller Amanda Bergman er det klart det er bra.

Tradisjon

— Det er ikke viktig for meg at musikken min skal låte som folkemusikk. Det jeg synes er viktig er å ivareta tradisjonsmateriale. Det føles veldig viktig og kult at jeg får bruke eldre viser og salmer på min egen måte, slik at det når ut til de som ikke vanligvis hører på folkemusikk. Og så klart er ikke målet mitt å endre tradisjonsmateriale, men å bruke det på en måte som føles naturlig for meg, og uten å tråkke på noens tær.

Salmer

— Jeg er ikke troende, men det er noe med salmer likevel. De salmene jeg kan, ikke de som står i salmebøkene, men de jeg har lært muntlig av andre folkemusikere er så mye mer utbroderte og avanserte. De som står i salmeboka er blitt forenklet da det skulle være enklere å synge til orgel og sammen med mange andre. Jeg håper de eldre salmene, de som er utbroderte, overlever slik at så mange som mulig får høre dem. Det er blant annet derfor jeg har valgt å ha med «Syng i stille morgonstunder» på plata mi.

Hverdagsdepresjon

— Jeg tror vi er mange som kjenner på dette, og spesielt nå om høsten. Da synes jeg det er fint å kunne prate med psykolog og se på gode serier. Kyssing og klemming funker også.

Sorg

— Spennende tema som får plass i stort sett alle låtene mine, både i Eir og Ævestaden. Alle føler på sorg en eller annen gang i en eller annen form.

Fortell litt om de tradisjonelle låtene du har valgt å tolke. Hvorfor akkurat disse, hva kjennetegner originalen og din versjon?

— Jeg har en stor bank med tradisjonelle låter. For det meste skillingsviser og salmer – de har så nydelige og sorgfulle tekster og melodier som treffer meg hardt. Jeg planlegger aldri at jeg skal forvandle noe, men i blant kommer jeg på sanger jeg har lært når jeg sitter og komponerer. Slik blir det fort til at jeg tar med noe tradisjonelt inn i mitt eget.

«Å kjæra mi Sigrid»

— Denne lærte jeg da jeg sang i Oslo Kammerkor. Det er en av de nydeligste kjærlighetsvisene jeg vet om. I første hånd spilte jeg den med kjæresten min på trekkspill før jeg tok den med til bandet.

«Syng i stille Morgonstunder»

— Da jeg hørte denne for første gang, sunget av min gode venn Vera Sonne, fikk jeg frysninger på hele kroppen. Jeg vil nok alltid høre for meg Vera sin stemme når jeg synger den.

«Handi hans far min»

— Jeg fant teksten til «Handi Hans Far Min» i en bok da jeg studerte. Jeg innså i etterkant av å ha laget melodi til den at jeg kunne originalmelodien. Den hadde jeg hørt Valkyrien spille. De har riktignok endret på teksten. Så vi har tatt hver vår del av sangen og gjort den til våre egne.

— Jeg ble rørt for noen dager siden. Morfar sang «Handi Hans Far Min» for meg slik han hadde lært den for lenge siden, etter at han hadde hørt min versjon på slippkonsert på John Dee. Det er en av de mest rørende tekstene jeg har brukt.

Du ble årets unge folkemusiker og vant UngFolk. Hva betyr sånne ting for deg som musiker?

— En stor anerkjennelse fra miljøet. Det viser at det er stor åpenhet for modernisering av tradisjonsmateriale og det gjør at jeg vil fortsette å gjøre musikken på min måte.

Fortell om plateselskapet ditt Ta:lik Records.

— Ta:lik er veldig engasjerte og tok meg imot med åpne armer. De ville til og med gjøre litt ekstra stas på meg, så de fikk inn Inger Bråten på PR. Jeg er veldig glad for samarbeidet vi har, og synes det er kult at de også vil satse på et mer moderne uttrykk.

Hvilke planer har du fremover med Eir og med Ævestaden?

— Vi har noen konserter igjen før vi tar juleferie. Blant annet skal jeg ha en signeringskonsert solo på Big Dipper den 10.desember. På nyåret venter det spennende nyheter fra begge prosjekter som jeg gleder meg til å dele.

Kan du til slutt velge ti låter som på en eller annen måte har inspirert dette prosjektet?

— Tom Waits har inspirert meg fra da jeg var liten. Om jeg må velge låt av ham må det bli «I hope that I don’t fall in love with you», «Martha» eller «Flowers grave».

— Amanda Bergman har mange gode poplåter.

— Det siste året har jeg hørt mye på «baglaens» med danske Lowly.

— Whammyboy hører jeg på når jeg er ute og går og favoritten der er «Rocking with you».

— Selvfølgelig er jeg inspirert av «Dancing on my own» av Robyn.

Ane Brun oppdaget jeg alt for sent. Jeg oppdaget henne for fullt først med hennes norske elektroniske plate Nærmere da jeg hørte låta «Ta tak i me».

— Ellers hører jeg for det meste på det venner og kolleger gir ut.