Intervju: Knuste Ruter – hardslående tekster og energisk hardcorepunk

— Blitz er viktig som en «institusjon» i byen. Uten et sånt sted er ikke byen helt levende. Det har blant annet overlevd fordi det trengs. Fordi det er viktig, det har forma utrolig mange mennesker som har tatt med seg mye lærdom og kunnskap, fra måten å tenke og arbeide på. Også grunnleggende verdier som solidaritet, forståelse, kritisk tenkning, gjøre sjøl, stole på seg selv, stole på andre, mener Kenneth Storkås i Knuste Ruter som på lørdag spiller på den tredjedagen av 40-årsjubileumet til all-aktivitetshuset i Oslo, sammen med blant andre Barn av Regnbuen og Hudkreft.

Bandet som av stadig flere benevnes som landets beste hardcoreband er også aktuelle med det nye albumet Narrespill på Sjakk Matt Plater.

Narrespill byr på skitten, aggressiv, rask pønk som både krøstere, oi-folk og anarkopunks og de som liker de store norske bandene som Life But How To Live It?, So Much Hate og Stengte Dører kan enes om. Det er lett å la seg rive med av energien, det voldsomme intense drivet og de kraftfulle riffene. I tillegg gir de hjernebarken nye visjoner og tanker å bryne seg på, som her om narren; «den hellige idioten som både blottstiller samfunnet, leverer spådommer og vas. De oppildner til tanke og aktivitet med hardtslående tekster, samtidig som de leverer potent, stram hardcore å digge eller danse til, ganske enkelt. Riktig så inspirerende faktisk.

I intervjuet her forteller de at Narrespill sammen med Festen er Over utgjør de to første delene av en triologi og gir oss noen flere nøkler til å få enda litt mer ut av den flotte plata.

For de som ikke allerede er kjente med det fabelaktige bandet deres; hvem og hva er Knuste Ruter?

Kenneth: – Heisann! Takk for gode ord! Vi er Ole, Stig, Hasse og Kenneth. Knuste Ruter er et hardcore punk band som holder til Oslo. Håper leserne vil høre på bråket vi lager og få en opplevelse av det, framfor hvem vi er og hva vi mener Knuste Ruter er for noe. Den enes brød, en annens død, den enes dritt, den andres gull osv.

Fortell litt om valget av albumtittelen; Narrespill og hva dere ville uttrykke med den

– Jeg husker ikke nøyaktig hvordan Hasse og jeg begynte å snakke om det, jeg tror kanskje vi var inne på temaet om dualitet. Det var en del tankegods igjen fra siste låta vi laga til forrige skiva, låta som heter «Speilet». Den handler om dualitet, om tvetydighet og dobbelthet. Et eksempel på det temaet kunne f.eks være pønksa på 80-tallet, som hadde skinnjakke, nagler, boots. En slags uniform, og i motsetning til å kle seg noenlunde likt, var kanskje narren (eller hvertfall backpatchen/malinga bakpå) en greie som var helt individuell, men alikevel kollektiv. Sånn er det jo på mange måter enda.

– Vi skulle også ta inn et par gamle låter fra en skive vi laga rundt 2014, men som aldri kom ut. En av de heter «Skrik 5». Den handler om drama, mas, teater og show. Om alle situasjonene vi skaper og befinner oss i. Vi er også fascinert av Situasjonistene og ideene de hadde om skuespillsamfunnet for eksempel. Så når vi oppdaga at vi hadde linja «et narrespill» fra den låta, så følte vi at vi hadde tittelen på skiva.

– Narren var også et godt eksempel på tvetydighet og dualitet. Narren var tilsynelatende et fjols, men ofte den mest intelligente og talentfulle i rommet. Eller omvendt, en som virker suksessfull og påvirkningsfull, men som bare er full, full av seg sjæl og en simpel tosk og et fjols. Tror vi har sett en del sånne karakterer siden populismen ble øøhh… populær. Det finnes mange av begge typer narrer og det kan være vanskelig å vite hvem som er hvem. Kanskje er noen litt eller mye av begge deler? Narrer kommer i alle varianter. Jeg prøver å si at jeg mener at vi er alle narrer på den ene eller andre måten.

Hasse: – Det er mange forskjellige oppfatninger av narrespill, her kommet en til. Min oppfatning av tittelen, som en av mange, er det kapitalistiske liksomdemokratiet som et narrespill. Hvor vi forledes til å tro at vi betyr noe annet enn å være produksjonsenheter. Tufta på slavehandel. Drifta av falske politikere. Drevet fram av sitt jag etter personlig popularitet. Peprer oss med løgner og falske forhåpninger om at noen tar ansvar og bryr seg om mennesker som har blitt omdefinert fra å være forbrukeren til å bli varen.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/1pS0BLJ8N4J9cG4tArht1y?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Hva er de viktigste forskjellene mellom Narrespill og forgjengeren Festen er Over?

Hasse: – Hvorfor er alle så besatte av forskjeller? Det finnes også likheter, fortsettelser og samsvar i forhold til en ide og et utgangspunkt.

Kenneth: – Ja, jeg vil si det er flere likheter enn forskjeller på disse to utgivelsene. På Festen er Over var vi opptatte av surrealismen, det absurde, meninga i det meningsløse. På Narrespill fortsetter vi der vi slapp egentlig. «Festen er over» er en kommentar til kjøpefesten, at vi bare har en jord å leve på, en jord å dø på. Som Bannlyst sa, som er mer sant nå enn noen gang. Med Narrespill tar vi den videre og låtene er mer krønchy, styggere og råere, tekstmessig også. Kan røpe at plata er nr. 2 i en trilogi, den siste skal hete «Til Forvirringen».

Kan dere si litt om det flotte albumomslaget til Narrespill som Johannes Høie har laget?

Kenneth: – Vi spurte Johannes om han ville lage artwork til neste plata vår, da hadde vi tittelen klar, og ga han fritt spillerom på hva han ville lage. Men jeg tipsa jo om tankene rundt narren, at en idé var å ha mange forskjellige type narrer. Så mange varianter man kom på egentlig. Så fikk vi tilsendt noen utkast av tegninger og vi var fornøyde. Men! Så kom han plutselig over en skisse han hadde liggende, sendte den over, og det ble coveret. Den tegninga fanger også en surrealisme som vi er opptatte av. For meg gir den et inntrykk av noe, jeg forstår den, men samtidig ikke, og den er full av faen. Stygg og vakker samtidig.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/3jwldiMV8NV5G8DBhFStdP?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Nå har jeg laget noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan si om Knuste Ruter og/eller Narrespill

Kenneth: – Jeg hopper over det her jeg, Kunne sikkert sitti og snakka mye om dette, men nå ble det for akademisk for meg og jeg har vondt i hue. Hilsen skole-dropout.

Albert Camus

– «Albert Camus taler i sverige» var for meg den viktigste boka jeg leste i 2020. Jeg falt pladask for det utdraget vi brukte til intro låta, der får han sagt masse som jeg aldri kunne fått formulert noe i nærheten av, jeg mener inspirasjon kan fungere på minst tre måter:
1. Det startes en prosess hvor det settes i gang nye tanker. De tankene kan i tillegg bli varianter eller bedre enn utgangspunktet
2. Du kan ta orginalen og jukse og skrive litt om (jævlig dårlig stil)
3. Du kan rett og slett bruke orginalteksten fordi det er så jævlig bra og kredittere forfatteren, være ærlig på det.

Andre Bjerké

– Sto ikke akkurat høyt på lista mi. Så han mer som en middels krimforfatter og dikta hans var typisk gammel formel og struktur, rim og rytme. (tvangstrøyediktning som ikke er fritt i form og struktur). Så dukka «Du skal være tro» opp, og gjorde alt jeg noensinne hadde sagt og tenkt om Bjerké til skamme. En lovsang/hymne om noe av det viktigste som finnes, nemlig å være tro mot seg selv og sin overbevisning og sann i tanke og handling. Passa fint til tekstuniverset/kapittelet narrespill + fylte et hull med noe som mangla der.

Revolusjon

– Nå er det vel som en gammal fyllik som har mista skoa og sovna rimelig bedøva på en benk en sein høstkveld på vei mot et sted han ikke veit om. Han har mista skoa, mista retninga, og noen har stjålet de to ølla han hadde tenkt å starte neste dag med. Og om han skulle være så heldig å få seg noen nye sko, hva er høyre og hva er venstre fot. Kanskje noen tøfler hvor sånt ikke spiller noen rolle, komfortabelt en liten stund før vinteren, da blir oppdagelsen at en skulle valgt noe solid og varmt for framtiden. Revolusjon er vel et ganske utslitt, falma og misbrukt begrep blitt. Oppfatning og betydning har vel forandra både innhold og karakter. Og revolusjon som opprør er ikke uregjerlig lenger, blir brukt/misbrukt og retningsstyrt i maktspill for / i og av økonomiske interesser.

Ideologi

– Der har du (som i religion) alle isme-kampene og kranglinga. Politikk som løsningsmulighet har jeg gitt opp for lenge siden.

Religion

– Kan virke som folk driver med det og krangler om det enda, og som arena for et sted å leite etter mening innhold og substans og det meningsfulle. Finne forklaringer på det uforklarelige, jeg sier heller: lenge leve mysteriene. Og selvfølgelig krangle om hvem som har rett og er best, På tide og komme oss ut av sandkassa?

 

Teknologi

– Inne i det tredje store feilskjæret, jordbruksrevolusjonen, den industrielle revolusjonen og nå den teknologiske revolusjonen. Vi står nå i et veikryss (menneskeheten) hvor vi har valg, vi har alltid valg

1. Vil vi smelte sammen med maskinene og teknologien
2. Tilbake til jungelen, dyret, og det dyriske
3. Bevege oss mot det vesenet vi kan bli.

Selvrealisering

– Lurer du på det? Jeg lurer på hva du mener med det. Blir ikke det gjerne brukt om sånne yogahippier og sånt?

Individualisme

– Kontra det kollektive, spennende balanse. Blir gjerne en kamp hvor den ene eller den andre skal vinne. Individuell frihet, kollektivt ansvar. Min opplevelse er at ofte så blir den enes «rett» så sterk at mange må lide, og motsatt der hensynet til det kollektive blir så drøyt at individet klebles, skal kues og puttes inn i det sosialdemokratiske buret.

Middelmådighet

– Kan jeg aldri slå meg til ro med.

Kenneth: – Syns middelmådighet er et ufortjent negativt lada ord.

Tomhet/tomrom

– Kan fylles med mye bra og mindre bra, hadde det ikke vært for mørket kunne en ikke satt pris på lyset. Mellomrom er også spennende. Mellom slagene, mellom innpusten og utpusten. Det er ikke tomrom, men mellomrom som er no helt annet, ja ser det selv nå flyter jeg avgårde, nærmer meg Shetland.

Samhold

– Av glede og interesse, ikke av gammel vane.

Å være tro (mot noe eller noen)

– Jeg har sagt noe om det over her, så jeg kan også si litt om motsetninga. Når du er tro mot noe som ikke er sant for deg lenger, men ikke har noe annet valg enn å holde fast i noe du skulle sluppet taket i for lenge siden. Men du er trykt så hardt og så langt inn i hjørnet at retrettmulighetene ikke lenger finnes og nettopp det er det som overbeviser deg til å fortsatt tro. Kanskje nå sterkere enn noen gang. Spennende og skummelt farvann.

Ødeleggelse

– Noe må forgå for at noe nytt skal kunne oppstå. Å kunne betrakte skjønnhet i ødeleggelse, men all ødeleggelse er ikke skjønnhet. Og i døden og forråtnelse ligger grunnlaget for nytt liv. Se til naturen. Ødeleggelse gir muligheter. Ødeleggelse kan ha positive og negative konsekvenser og intensjoner.

Aksjonisme

– Jeg løper ikke rundt i gatene og kaster stein og sloss med snuten lenger. Aksjonismen får da heller være å komme seg på tilstelninger med Knuste Ruter med litt mer substans enn bare en kveld på byen og krabbe hjem. Ventilering og sleppe ut damp er bra, men det går fint å legge litt mer inn i det.

Aktivisme

– Det blir i forhold til å fortsette ferden med Knuste Ruter + skrive tekster og dikt, lage musikk, havne på plakaten med bra folk og bra band som drar litt i samme retning. Noen vil vel kanskje bare kalle det aktivitet, men for meg er det mye mer.

Oppgjør

– Om du bruker teksten som referanse er det om et oppgjør/selvransakelse verdisyn og moral, teori og praksis.

Dogmer/doktriner

– Et fengsel i fastlåste tanker. Har funnet svaret og motvillig til at det kan finnes andre muligheter.

Endring

– Du skal ikke endre andre. Du kan endre deg og andre kan endre seg. Når ting endres følger det ofte med savn og sorg over at ting ikke er som det engang var, der er tapet, den tapte kampen. Alt vil alltid være i endring/bevegelse. Om ikke er det dødt. Noe kan påvirkes, da er det greit å beskjeftige seg med det en kan gjøre noe med. Det en ikke får gjort noe med er det energitap å involvere seg i.

Fornyelse

– Ville jeg vel nesten kalle et synonym til det over. Det kan jo tippe over det også, det kan bli så fornya at utgangspunktet blir viska ut og det blir tannlaust og blasst (så ikke for enhver pris), så ikke fornyelse for fornyelsens eller fornøyelsens skyld.

Will Killingsworth har mastra skiva. Fortell litt om ham og hans bidrag til det vi kan høre.

Kenneth: – Will driver Dead Air Studios, han mixer og mastrer mye pønk og hardcore og har spilt i flere hardcore band, bla Orchid, og har egen label som heter Clean Plate. Jeg kjente meg veldig igjen i hans virksomhet egentlig, og syns også arbeidet hans er veldig bra. Will tørr å forme en mix, og forstår. Sjangerforståelsen er top notch altså. Med mixen til Narrespill ba jeg Will om å ikke respektere mixen, og ba han vrenge den og blæste den. Resultatet er at den er litt småvond å høre på, litt sånn godvondt spørru meg. Og det er meninga, den skal være det.

Dere spiller på 40-årsjubileumet til all-aktivitetshuset Blitz nå på lørdag. Fortell litt om hva det betyr for dere og om hva dere mener er grunnen til at Blitz har klart å overleve alle utfordringene gjennom årene, og fortsatt har en viktig posisjon for aktvister og musikkinteresserte i 2022. Hva preger huset nå i 2022?

Kenneth: – Blitz er viktig som en «institusjon» i byen. Det er viktig at det finnes. Uten et sånt sted er ikke byen helt levende. Det har blandt annet overlevd fordi det trengs. Men også målretta motstand og kamp. Fordi det er viktig, det har forma utrolig mange mennesker som har tatt med seg mye lærdom og kunnskap, fra måten å tenke og arbeide på. Også grunnleggende verdier som solidaritet, forståelse, kritisk tenkning, gjøre sjøl, stole på seg selv, stole på andre. Men folk har vel lært mye om alle motsetningene til det jeg nevner også.

De som ikke kommer seg på Blitz på lørdag kan man også se Knuste Ruter på Pøbelrock 2022, i Trondheim sammen med britiske The Varukers og svenske Git Ripper og med flere på kulturhuset UFFA 14. mai eller på åpningsfesten til GSF (Gamlebyen sport og fritid) sammen med Inner City Rude Boys og flere, i Gammlebyen i Oslo 11. juni.

Hvordan har Knuste Ruter opplevd pandemien?

Kennth: – Jeg veit ikke jeg, har lissom ikke helt kommet over den enda for å være helt ærlig. Slikker fortsatt sår her dessverre. Temaet er så grundig utpløyd og føler ikke jeg har noe å legge til der. Bare så inderlig drita lei. På tide å se framover!

Hvilken påvirkning har epidemien hatt for punkscenen?

Kenneth: – Jeg tror vi vil se flere samarbeid med folk fra forskjellige land og kontinenter nå når folk kommuniserer såpass lett på nett. Det kan bli endel spennende mixer og uttrykk ut av det. Det blir kanskje vanskeligere å høre hvor et band er fra, før kunne man ofte høre en by’s sound og tidsepoke. DC soundet, LA soundet, Texas soundet, Torino soundet, Oslo soundet, Berlin soundet, Barcelona soundet, Helsinki soundet, Tokyo soundet, Warzawa soundet osv.. Nå tror jeg vi kommer til å høre alle disse sounda mixa og matcha. Veit ikke om virus har skylda i det, sikkert speeda opp prossessen litt, jeg trur internetts betydning er hovedpådrivern for den utviklinga. Litt synd at en egenart er på vei bort, men ingenting varer evig. Så bare å feire fortsettelsen.

Hvor står den norske og europeiske hardcorepunkescenen i dag. Hva er bra og hva er utfordringene? Hvor er scenen på vei?

Kenneth: – Etter pandemien så virker det som om vi har litt blanke ark. Noen steder vil begynne litt på nytt, og andre vil plukke opp tråden akkurat der de slapp. Jeg syns det er bra med blanke ark, men med historie, det kan være en god anledning til forfriskning og kanskje bryte noen negative mønstre. Hvor scenen er på vei veit ingen, men sjøl føler jeg at det er god stemning, mye håp, planer og muligheter.

Hvilke andre norske og utenlandske hardcoreband bør vi sjekke ut og hvorfor?

Kenneth: – De siste par åra er det spesielt Bootlicker fra Canada og The Chisel fra England som har blåst meg av banen. The Chisel smelter oi! og hardcore sammen, og forfrisker oi!-sjangeren. Kan nevne Violent Reaction sammen med dem. Selv om det er noen år siden de ga seg. Bootlicker er sprengt og vrengt og riffer enkelt og veldig rytmisk tight og fett. Krigshoder er et annet band verdt og nevne, et samarbeid mellom L.A. og Oslo der Daniel fra Byllepest Distro synger.

– Warthog, Anti-Machine, Quarantine, Restraining Order fra østkysten. Lysol, Electric Chair, Castillo fra Vestkysten av USA er aktuelle band som er verdt å sjekke ut. Må ta med Chain Whip fra Canada og Gup fra England også. Sjekk ut Scarecrow fra North Carolina som sannsynligvis kommer til Oslo 12. Juli.

Hvilke planer har bandet og bandmedlemmene i tiden fremover?

Kenneth: – Det blir å spille noen konserter nå på vårparten, sikkert noen på seinsommeren / høsten, så går vi inn i «hula» Endless Tinnitus på Grønland og fortsetter på neste album, som vi allerede har en del ideer og skisser på.

Kan dere nevne fem favorittlåter hver fra 2020, 2021 eller 2022?

Hasse:

– Tar meg litt friheter her og lister heller opp noe jeg veit jeg har spilt mye siste åra

Madball – Infiltrate the System (og så og si alt av dem)

Sick of It All – Based on a True Story (og så og si alt av dem)

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/0j5btQuKiIItbfTJ7ZECy3?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Angelic Upstarts – We Gotta Get Out of This Place (+ LP´n før og etter)

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/6HKKbNqibXOyk1jIx27c90?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

The Chisel – Retaliation (LP´n + singlene)

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/3MrkW5fnetjLANJpTcWQK5?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

The Worldwide Tribute to the Real Oi vol. 1 og 2

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/7yCWLkBJDGTT3QWpbCpNgU?utm_source=generator» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Kenneth:

The Chisel – Shit Life Syndrome

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/3CXW6ngw2wYITbhziu1FUb?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Restraining Order – The World is Too Much

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/0nYjD3SJx61EAfbI2GYTYN?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Bootlicker – Two Faced

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/4DQu0EHoVF1BB0IsplKUSs?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Lysol – Drank My Pride

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/6vb6HX5na31B5QPp3e8Exq?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]

Boss – Cash `em In

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/track/3UMQjbXG29NcvN1vbYhfdI?utm_source=generator» width=»100%» height=»80″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture»></iframe]