Intervju: Marte Eberson med fri, jazza pop

— Fra jeg var liten falt jeg veldig for jazzens tonespråk og melankoli. I tillegg har jeg også hele veien også likt mainstream pop, det som er catchy og tydelige melodier. Det er nok kombinasjonen av det veldig konkrete i poppen og det åpne og improvisatoriske i jazzen som treffer meg VELDIG, mener Marte Eberson som er aktuell med albumet Free på plateselskapet Grappa Grappa og har releasekonsert på Parkteatret i Oslo 8.november og ellers turnerer landet både med dette soloprosjektet og andre musikalske konstellasjoner som hun er med i.

Free er en fascinerende fin skive som peker i mange retninger. Vestkystpop og RnB flettes inn i catchy popmelodier med jazza kulør. Når man kommer under huden på de poppa jazzlåtene og jazza popmelodiene åpner det seg en rekke spennende lydbilder og musikkunivers med tekster om personlig styrke og individualitet eller kjærlighetens mange bittersøte svinger. I dette intervjuet forteller hun om å bli født inn i musikken, familiens påvirkning og støtte, og gleden ved å slippe seg musikalsk fri og gjøre det hun selv vil og føler at de enkelte låtene trenger.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som fascinerte?

— Jeg tror jeg oppdaget musikk da jeg var ganske liten. Mamma og pappa hørte på plater døgnet rundt og pappa spilte mye hjemme. Det har alltid vært rundt meg. Jeg kjente i veldig tidlig alder at jeg ble berørt av musikk. Det kunne gjøre meg veldig trist og melankolsk, men og veldig gira og glad. Det jeg husker jeg først ble veldig fan av, var Maj Britt Andersen. Jeg danset og sang til musikken hennes.

Når begynte du selv å synge og spille og hva får du uttrykk for gjennom dette?

— Jeg begynte å spille piano da jeg var 6/7 år gammel. Bare litt små klimpring. Så begynte jeg i et mini-gospel kor på samme tid. Det var veldig gøy å synge i kor og lære seg sanger synes jeg. Jeg føler jeg får uttrykket følelsene mine via musikken. Det er et annet språk enn hva jeg vanligvis snakker. Det musikalske språket har flere lag og viser andre sider av personligheten min. Det er viktig for meg å få uttrykt meg på den måten.

Hvorfor keyboard og sang?

— Pianoundervisning begynte jeg med fordi noen jenter i klassen (barneskolen) begynte med det. Samme med kor. Flere i klassen sang i kor, så da tenkte jeg at jeg og ville det. Forskjellen er vel at jeg fortsatte med både piano og sang og ble profesjonell.

Har du noe spesielt favorittkeyboard eller mikrofon. I så fall hvilket og hvorfor?

— Har ikke noe favoritt mikrofon. Heller ikke keyboard. Synes det er spennende å spille på det jeg har der og da. Både dårlige og gode pianoer inspirerer meg. Det er noe sjarm i alt.

Har du hatt noen forbilder, mentorer eller inspirasjonskilder opp igjennom? I så fall hvem og hva har du lært av de?

— Forbildene mine da jeg var liten var pianist Bill Evans. Jeg lærte mye om klangbehandling og akkordlegging av han. Synes han spiller veldig sofistikert. Ellers lar jeg meg inspirere av medmusikere og kollegaer. Og av forfattere og filmskapere. Jeg finner inspirasjon i mye. Mamma og pappa er helt klart forbilder for meg og to mentorer. De søker jeg ofte råd og støtte hos. De får meg til å tro på mine egne ideer og gir meg gode råd til hvordan jeg skal få frem det jeg prøver å uttrykke.

Du kommer i fra en musikalsk familie. Hva har det hatt å si for egen spilling?

— Det har hatt veldig mye å si. Jeg har lært mye hjemmefra. Alt fra hvordan man bør håndtere musikkbransjen til konkret musikkteori. Det meste jeg har lært har jeg lært hjemmefra, og fra selvstudier.

Hvorfor popmusikk og jazz?

— Det er musikken jeg alltid har vært opptatt av og hørt på. Fra jeg var liten falt jeg veldig for jazzens tonespråk og melankoli. I tillegg har jeg også hele veien også like mainstream pop, det som er catchy og tydelige melodier. Det er nok kombinasjonen av det veldig konkrete i poppen og det åpne og improvisatoriske i jazzen som treffer meg veldig.

Hva er henholdsvis pop og jazz for deg?

— Jeg er egentlig ikke så opptatt av å skille de sjangrene. Jeg føler selv at jeg alltid har laget og spilt musikk som forener de to sjangrene på et vis.

Hvilket forhold har du til moderne RnB og hvordan påvirker det deg som låtskriver og vokalist?

— Jeg har hørt en del på Solange, Frank Ocean og Thundercat de siste 10 årene. Og musikken deres har nok preget meg, vil jeg tro. De har en åpenhet i musikken sin som jeg liker veldig godt. Jeg føler litt at alt kan skje. Og det gjør meg nysgjerrig og årvåken som lytter. Jeg har nok det litt i bakhodet når jeg komponerer selv. At jeg vil at det skal være åpent.

Hvordan vil du si at dette prosjektet skiller seg i forhold til det å spille med Highasakite, Husmo HAV, Liv Andrea Hauge Ensemble, Machine Birds,Eberson, Eberson Funk Ensemble,COKKO, LÖV, Hedvig Mollestad og Ane Brun med tanke på musikalsk tilnærming og uttrykk?

— Tilnærmingen vil jeg si at nokså lik. Jeg prøver å forstå hva som trengs i musikken og tenker over hvordan jeg kan bidra til det. Energi, tilstedeværelse og åpenhet er nøkkelord jeg prøver å ha med meg. Det handler om å ta musikken folk lager på alvor og rett og slett bidra så godt jeg kan med mine ideer. Jeg synes alt er like gøy og er veldig takknemlig for at jeg kan få uttrykke meg i disse bandene og at de har tillit til meg.

Hva er den viktigste forskjellen med å lage musikk under eget navn kontra det å være del av et band eller en duo?

— Den største forskjellen er at jeg alene om å komponere (for det meste) og at jeg er alene om å ta kunstneriske avgjørelser. Det er av og til litt ensomt, men og veldig frigjørende. I et band kjenner du på et fellesskap og man er mer som et lag. Det kan være veldig hyggelig og gøy når ting går på skinner, men og veldig frustrerende når man er uenig. Det er rett og slett bare flere hensyn å ta.

Fortell litt om valget av albumtittelen «Free» og hva du ønsker å formidle med den.

— For meg har prosessen med å lage dette albumet føltes veldig frigjørende. Jeg har hatt det veldig gøy og senket skuldrene. En frihetsfølelse fra av å tenke tradisjonelle låtformer eller sjangre. Jeg lot låtene velge sin egen vei, uten å tenke for mye på sluttresultatet. Det var utrolig gøy rett og slett! I tillegg synes albumtittelen passer fint til tekstene. Mange av tekstene handler om det å føle seg fri fra hva andre måtte mene om meg, og det å tørre å gå sin egen vei.

Si litt om ditt forhold til Nancy Wilson.

— Nancy Wilson var en amerikansk jazzvokalist jeg har hørt en del på. Hun synger helt annerledes enn meg, så jeg føler ikke jeg er inspirert av hennes sangstemme sånn egentlig, men jeg er ganske inspirert av hennes bruk av dynamikk innad i frasene. Jeg har hørt mye på et album med henne og vibrafonisten George Shearing.

Kan du si litt om bruken av programmering på platen og balansen mellom det analoge og det digitale?

— Det er spilt inn akustiske instrumenter på alle låtene, men noen steder ønsket vi (jeg og produsent Jonas Kroon) at noen elementer skulle poppe meg ut i lydbildet, så da var det naturlig å programmere litt synther/trommer. Jeg likte og at det ga lydbildet et litt mer moderne preg.

Hvordan får dere det til å låte så varmt og fint?

— Det kan nok produsent Jonas Kroon svare på. Han har gjort en super jobb her. Jeg har bare sagt at jeg vil ha det varmt og fint, og så har jeg sunget og spilt så varmt og fint jeg har klart, så har han lagt sin magi på det.

Hvor viktig er det for deg at musikken skal være fengende og catchy?

— Det er viktig for meg å lage gode melodier som er tydelige. Jeg vil gjerne at låta skal kunne spilles med kun piano og fortsatt være en god låt. Om den skal være så fengende vet jeg ikke om er så viktig. Men catchy melodilinjer ønsker jeg å lage.

Kan du si litt om musikerne du har med deg og deres bidrag til platen? Marius Simonsen på trommer, Stian Larsen på gitar, Audun Erlien på bass, Endre Halre Hareide på bass, Bjørn Ove Hagset på bass, Roar Nilsen på gitar og bass, Christian Sol og Jonas Kroon på programmering.

— Alle disse har en tydelighet i uttrykket sitt, men er likevel musikere som kan spille pop, funk, soul, jazz og rock. Det var viktig for meg å ha med meg musikere som hadde en god forståelse av flere sjangre og som ikke var låst inn i en type. Jeg er ekstremt glad for at alle ville spille på plata mi. De er helt utrolig dyktige rett og slett!

10 låter som har vært viktig for dette prosjektet:

— Dette er en salig blanding av musikk jeg kjenner jeg har blitt påvirket av de siste årene. Blanding av soul, funk, jazz og pop. Jeg føler at låtene viser litt hvordan plata mi og er; en blanding av flere sjangre, men som alle har en åpenhet i seg, men med tydelige melodilinjer.

Them Changes – Thundercat

Charcoal Baby – Blood Orange

Nights Over Egypt – The Jones Girls

Whats The Use – Mac Miller

I Wanna Be Your Lover – Prince

Aja – Steely Dan

Lauren – Men I Trust

Im In The Mood For Love – Julie London

Please Dont Make Me Cry – Lianne Haves

Shades Of Cool – Lana Del Rey