Intervju med Daniela Reyes: – Jeg liker å spille enkle ting, jeg er ute etter det nære og enkle musikalske uttrykket

Det unge stjerneskuddet Daniela Reyes ga ut ett av de fineste norske albumene i 2021. Debutalbumet Engangsdager kjennetegnes ved lavmælt musikk og vokal i visepoplandskapet med gode og til dels snurrige tekster.

22 år gamle Daniela Reyes er datter av musikerne Maj Britt Andersen og Geir Holmsen, og har følgelig vokst opp med musikk rundt seg. Hun er en kreativ person på andre områder enn musikk, og har laget minihuset som er avbildet på coveret og inni det utbrettbare plateomslaget. Daniela fikk tidligere i høst «Tekstforfatterfondets Lyspunktpris 2021» i forbindelse med en mini-konsert i platebutikken Big Dipper. Hun har også nettopp sluppet en julesingel sammen med Daniel Kvammen. Via Teams fikk vi snakket med Daniela om musikalske og tekstlige forbilder, om viktigheten av gode tekster, og om å få pris for de gode tekstene.

Gratulerer med tekstforfatterpris. Hvordan var det å få den?

– Det var veldig stas. Jeg hadde ikke forventet det i det hele tatt.

Hvor mye tid og innsats legger du i tekstene dine?

– Jeg syns tekstene er viktige, og det kommer mye av at jeg liker å lese bøker. Jeg er veldig opptatt av språk og formuleringer, og jobber mye intuitivt og idébasert når jeg skriver tekster. Skal jeg høre etter på tekster i sanger må de være bra, ellers gidder jeg ikke det.

Hvilke forbilder har du på tekstsiden?

– Jeg leser mye forskjellig, spesielt Prøysen og Saabye Christensen. Det er nok de forfatterne jeg har lest mest av. De har pene språk begge to, på forskjellige måter.

Er det noen formuleringer du er spesielt fornøyd med på plata?

– Litt forskjellig fra låt til låt. «Brannsår» er en litt tøffere og hardere tekst enn det jeg pleier å skrive. Det er ikke så pent og snilt. Det er en strofe der jeg er spesielt godt fornøyd med: «Vil bare ha litt nærhet ikke sympati/Eller la oss drite i det, ha’kke egentlig no’ tid». Og på «Tidas gjemmested»: «Verden er litt mye hvis du skal henge med, så bli med meg å lete etter tidas gjemmested». «Tidas gjemmested» er oppsummerende for mye av tematikken på plata.

Hvor vil tekstene ta deg etter hvert som du blir eldre, tror du?

–  Albumet har blitt en veldig tydelig periodegreie, et slags konseptalbum. Det blir spennende å se hvordan det blir når jeg blir eldre.

Hva ligger det i albumtittelen «Engangsdager»?

–  Det er jo fra tittellåten som handler mye om at jeg er 22 og har masse tid. Likevel tenker jeg at det er sånn at uansett hvor mye tid man har vil man aldri få opplevd de samme bra tingene på nytt.

Hvor langt tilbake går låtene på albumet?

– Noen av melodiene har jeg hatt med meg siden videregående. Den siste låten jeg skrev til plata ble skrevet i mai.

Hva legger du vekt på i ditt musikalsk uttrykk?

– Jeg liker å spille enkle ting, jeg er ute etter det nære og enkle musikalske uttrykket. Tekst er veldig viktig, og siden jeg synger stille og er introvert, må alt annet være neddempet og ikke ta for mye plass. Når jeg lager låter har jeg tatt utgangspunkt i gitar så langt, men nå tenker jeg å bruke trekkspill mer når jeg lager sangskisser.

Hvilke instrument spiller du på plata?

–  Gitar, trekkspill og harmonium – et lite tråkkeorgel. Jeg har også lagt inn masse lyder rundt omkring på hele plata, type «svusj» for eksempel.

Du har sagt noe om at du blir inspirert av forfattere når du skriver tekster, men hvem hører du på – og blir inspirert av – av andre musikere og artister?

– Av norske har jeg hørt mye på Susanne Sundfør. Har også hørt litt på Valkyrien og en del på bandet Konradsen. Av utenlandske: Fiona Apple hørte jeg mye på i fjor da Fetch the Bolt Cutters kom. Blake Mills og Gabriel Kahane har jeg hørt en del på. Også går det alltid veldig mye i The Beatles.

Du må si litt om platecoveret. Du har laget huset som er på og inni coveret sjøl?

– Det stemmer. Jeg lagde huset i vår, rett før plata ble ferdig. Det var en idé om at det kunne åpnes i LP-coveret. Jeg tenker at det bygget fra innsiden og utsiden er en egen verden. Jeg har et litt naivistisk språk og stil, så det er litt samme estetikk. Det er skeivt og sjarmerende, det er et litt barnlig uttrykk jeg prøver å understreke.

Du og Daniel Kvammen har nettopp gitt ut en julesingel sammen. Hvilket forhold har du til julemusikk generelt?

– Jeg har faktisk akkurat vært på en slags juleturné med mamma og pappa. Jeg hører ikke så mye på julemusikk, men en favoritt er Sondre Bratland-plata Rosa frå Betlehem.

Hvordan ser planene dine ut framover?

– Jeg har mange idéer, og skal først og fremst fullføre en master i musikk. Så blir det en del spilling til våren. Jeg er også engasjert i unge musikere i samfunnet. Det handler litt om korona og litt om politikk og hva samfunnet verdsetter. Det går jo ikke så bra akkurat i dag, men vi får se hvordan det blir fremover.