Intervju med Fredrik Olsen: – Jeg har alltid vært glad i ordspill og dobbeltbunn i tekstene

Odrik Frelsen er Kråkesølv-medlem Fredrik Olsen sitt alter ego, et alter ego som har viet seg til hiphop. Han har under navnet Odrik Frelsen først gitt ut en EP, så ble EP-en slått sammen med flere låter og har blitt til albumet Brenn det her.

Les vår anmeldelse av Brenn det her.

Odrik Frelsen eller Fredrik Olsen legger ikke skjul på at det har vært noen tunge perioder de siste årene, både med utfordringer av psykisk art, rus og venner som har gått bort. Flere av låtene er skrevet mens han var i fengsel. Tekstene er også preget av rusproblematikk og nærkontakt med politiet.

Når disharmoni møter Fredrik Olsen til Zoom-møte, er han på hytta ved Soløyvannet utenfor Bodø. Han har fyr i ovnen og har tatt pause fra et sjakkparti med en kompis. Han forteller oss at Jupiter akkurat nå ikke har vært nærmere oss siden 1963. Han håper på klarvær slik at han får sett planeten i løpet av kvelden.

Han forteller om sin interesse for stjerner og planeter, og er i det hele tatt en mann som har kunnskap om mye. I løpet av samtalen er vi innom tema som sjakk-juks, og planene om å bygge sitt eget studio. Men viktigst av alt er musikken.

Albumet

— Jeg har spilt inn albumet med Christofer Bengtsson. Han har laget skisser og idéer til to av låtene, og er med på låten «Parole», pluss at han har vært med meg og produsert. Jeg skrev de siste låtene i varetekt. Jeg lånte CD-er på fengselsbiblioteket og lagde beats og skrev tekster på cella og i luftegården. Dette er min tiende plate på tretten år. Koronaen gjorde at det ikke ble ti plater på ti år.

Interessen for hiphop og rap

— Jeg har laget rap og hiphop siden folkehøyskolen da jeg var 16-17 år, men det var først da Thomas Hansen begynte å sende meg beats, at det tok av. Da bodde jeg på hytta til Arild Berg. Det som er bra med hiphop, er at man har kultur for å løfte hverandre opp, gjøre hverandre bedre og bidra på andre sine ting. Du har ikke den konkurransen som man kan finne i andre sjangre.

Inspirasjonskilder

— Jørgen Nordeng var med på låten «Løping», og det var den første rapen han hadde gjort på ett år. Jeg var i juryen da Jørgen Nordeng fikk Prøysen-prisen. Den jobben han har gjort for rap og hiphop på norsk er uvurderlig. Jeg var med på en EP med RSP og Thomax i 2011. Da lata jeg som om jeg likevel skulle til Oslo, og stakk innom studio. Jeg bidrar på «Drømme om» og «Månelyse netter». Lyrisk sett er det innafor hiphop det skapes mest nytt, tenker jeg. Jeg føler at Tuva Syvertsen (Valkyrien Allstars) og jeg er de eneste som har crossa over fra viser til hiphop og samtidig gjort begge deler.

Dobbeltbunn og ordspill

— Tekstene handler en del om rus. En låt som «Parole» handler om å holde ord og ikke snitche, men så er det også et ordspill på det engelske ordet parole. Jeg har alltid vært glad i ordspill og det starter jo med artistnavnet: Fredrik Olsen blir til Odrik Frelsen. I tekstene på plata er det mye dobbeltbunn og trippelbunn. Jeg håper folk gir plata noen runder og hører på tekstene flere ganger. Det er mye artig der, mange referanser, snadder og ordspill som man kanskje ikke oppdager første gangen.

Plateslipp og promotering

— Folk har ikke langt oppmerksomhetsspenn, det er litt av grunnen til at jeg har delt opp plata. Du ser det på statistikken på antall plays at folk hører mest på de første låtene. Jeg har heller ikke gjort noe særlig promo for plata. Jeg lar dette leve sitt eget liv, jeg har bare prøvd å gjøre det artig å drive med musikk igjen. Jeg har ikke brukt mye tid på promotering. Jeg tenker at hvis folk oppdager musikken av seg sjøl og liker det, føler de at de har funnet en skatt. Hvis man pusher det på folk, blir det ofte bare masete. Den administrative biten er det jeg liker minst. Jeg gjør papirarbeidet sjøl, men ikke med glede.

Gode tilbakemeldinger på utleverende tekster

— Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på musikken, folk på byen kommer bort til meg og sier de liker det jeg gjør. Mye av det jeg skriver om er tabu, det er ærlig og utleverende tekster. Det er ikke så mange som har gjort noe lignende, og det er helt ok for meg.  Jeg vil ikke være en kopi, det blir bare kjedelig.

Forskjellige musikalske stilarter

— Jeg liker å ha flere stilarter å sjonglere med. Musikkstilene smitter over på hverandre, og mange Kråkesølv-tekster er inspirert av rap. Kråkesølv har mange flere flerstavelsesrim enn artister i samme sjanger.

Låtene på den siste delen av albumet

— «Maja» handler om politiet, og den bekymringsmeldinga man hører på starten er reell. En kompis var bekymra, og ringte for å høre hvordan det gikk med meg. Jeg skrev «Maja» i varetekt. «Parole» skrev jeg også i varetekt.

— På «Mellom linjan» spiller jeg gitar med felebue. Her blander vi akustisk musikk med elektronisk musikk. Jeg gjorde det også litt i Kråkesølv i starten. Det er mange som gjør det, det er ikke noe nytt. De tre siste låtene syns jeg er best. Det er godt når de nyeste låtene er de beste låtene. Det tyder på at man har evnen til å lage stadig bedre låter.

Perfeksjonisme versus kreativitet

— Jeg var mer perfeksjonist før, jeg er mer opptatt av å få ut musikken nå og driter i om det låter skakt. Det er ikke tid til flisespikkeri, jeg må videre og gjøre nye ting, hvis ikke stopper hodet. Å være musiker er det jeg har brukt tida mi på og vil fortsette å bruke tida mi på.

Om å spille live

— Jeg har også lyst til å gjøre gigs med det her. Jeg er imidlertid ikke så glad i oppmerksomhet og blir utlada av turnelivet. Den kreative prosessen gir meg mest kick. Jeg har slitt litt psykisk, så jeg må ta vare på meg selv og ikke utsette meg for mye av det.

Om ruspolitikk

— Jeg er stolt av Norge som gikk inn for en ny rusreform, men skuffet over Arbeiderpartiet som har fjernet det fra partiprogrammet sitt.

Vinyl

— Jeg har lyst til å gi ut plata på vinyl, men har ikke så mye spenn foreløpig. Jeg må søke publiseringsstøtte, for det skal bli vinyl. Jeg har et mål om å ha alle platene mine på vinyl.

Neste prosjekt

— Jeg driver på med ei ny viseplate, ei ny Fredrik William Olsen-plate. Etter den første soloplata, Hver gang æ græv, reiste jeg til Thailand fordi jeg var så flau. Det er alltid vanskelig å gi ut musikk, jeg liker ikke mye oppmerksomhet.