Intervju med Kjetil Nernes om Årabrot Speciale

Etter den spennende reisen når Årabrot Speciale opptrådde på Galleri Autonom, bortenfor Bortenfor mandag 23. juli. Tillot undertegnede seg å gjøre et intervju på sparken med Kjetil Nernes.

−Johannes Høie er Årabrots designer. Det føles bra å være på føråpninga av utstillingen IT`S ON, sier Kjetil.

Utstillingen består av et improvisert veggmaleri. Hvor kunstnerne Johannes Høie og Monica Winter har samarbeidet intuitivt.

Familie og venner

Ikke hver dag man har mulighet å ta en sit down med et så spennende navn, på sparken. Kjetil Nernes. Mannen bak Årabrot. Han som sleit med strupekreft en periode i livet, ble frisk og lagde albumet, «The Gospel», som var farget av sykdomsperioden. Den gang satte undertegnede igjen gråtkvalt etter endt anmeldelse.

Det spesielt hyggelige med kveldens Mini festival, er at Kjetil og kona Karin Park har tatt med datteren Lydia. På sin første konsert for å se mamma og pappa. Når konserten er over og vi får satt oss, opptar jeg Lydia mens Kjetil svarer spørsmålene mine. En rolig og hyggelig avslutning på en særdeles fin kveld i Brenneriveien.

Vil du si noen ord om konseptet Årabrot Speciale?

− Det er den andre siden av Årabrot. «The dark side of the moon, Årabrot». Årabrot er månen, mens dette er dens bakside. Den eksperimentelle og helt frie versjonen.

Årabrot Speciale er et improvisert liveprosjekt hvor de tar alt relativt på sparken. Der hvor Årabrots materiale er ferdig utstudert og godt innøvd, er sideprosjektet mye friere. Konstellasjonene oftest forskjellige, noe som spørs litt på kvelden de spiller.

− Visse innslag er innøvd, men vi skrur av og håper på det beste.

Årabrot Speciale består av Kjetil Nernes, Karin Park og Alex Macarte, og ofte også med andre musikere.

− Sånn som i kveld har vi med den legendariske Andrew Liles, fra industrielle undergrunnsnavn fra 80-tallet og utover.

Current 93 og Nurse With Wound er to av disse navnene.

− På gong har vi Årabrots bassist Alex Macarte. Også fra GNOD, Manatees og AHRKH. Han tar musikken til et helt nytt nivå, og får gjort de andre tingene han også kan. Sier Kjetil før han understreker at det er et privilegium å ha dem med.

Stumfilm

Speciale startet med filmmusikk, så innimellom spiller de også på filmfestivaler.

− Vi ble spurt om å gjøre live filmmusikk til forskjellige stumfilmer. Vi har gjort det på Øya-kino, Tromsø Internasjonal Film Festival og Studentersamfundet i Trondheim. Dette er den mer lekne siden av Årabrot, sier han fornøyd.

Kan du si litt mer om stumfilmprosjektet dere gjorde med den tyske «Die Nibelungen»?

− «Die Nibelungen» var et femtimersprosjekt, som ble gjort oppe i Tromsø for to år siden. Under et jubileum til «Verdensteateret», Nordens eldste kino. Tror vi tok en uoffisiell moderne verdensrekord av live filmmusikk der.

Prosjektet ble innspilt og nå mikset av Andrew Liles. Materialet slippes til neste år, som en fullengder.

− Ikke på fem timer, men korter det så det vil passe en vinyl.

Blir ikke fem vinyler?

− Nei, det blir det ikke. Tror det vil holde med en, svarer han med et smil.

Musikalsk føltes det som dere forsøker å gjenskape angsten. Den tidvis kvelende lyden dro lett på både toppene og bunnene. Hvis man ser på angst som en graf.

− Vi har brukt drømmesekvenser som i en marerittsform.

Tar bort alt

− Etter konserten med Speciale kom det en fyr bort og sa at alt med Årabrot er borte. At det ikke er noe der. Alt av rocken, som er en stor del av Årabrot er strippet. Den der rytmiske bluesrocken helt vekk.

Blir det noe mer av Årabrot Speciale nå fremover?

Ja, jeg tror det. Spesielt når plata kommer ut. Da blir vi nok å gjøre noen konserter i sammenheng med utgivelsen.

Lydia kommer bort til bordet igjen.

− Dette er hennes første konsert, selv om hun måtte gå en tur under konserten, sier han før det kommer en som ber om signatur på sin nyanskaffet vinyl.

Vi får knipset intervjubildet, forsøker å fortsette intervjuet før Lydia gjentagende tar av seg skoen og trenger hjelp med å ta den på igjen. Vi får oss en god latter og avslutter.