For et par måneder siden ga det islandske bandet Dymbrá ut sin selvtitulerte EP på Spotify. Dymbrá består av tre unge jenter som har bakgrunn i klassisk musikk fra musikkskolene i Reykjavík. De lager vakker, beroligende, atmosfærisk og tidvis mørk musikk med stort sett klassiske instrumenter som fiolin, cello, piano og fløyte.
This interview is also available in English here.
De lytter imidlertid til, og er inspirert av, artister som islandske Sigur Rós, Amiina og Mammút, men også britiske artister som Radiohead, Massive Attack, Portishead og PJ Harvey. De har også stor forkjærlighet for norske Aurora. De har spilt sammen siden 15-årsalderen og kom til fjorårets finale i Icelandic Music Experiments (Músíktilraunir).
disharmoni.no fikk i stand et intervju med Eir Ólafsdóttir, Nina Solveig Andersen og Eyrún Úa Þorbjörnsdóttir på Skype. De var veldig entusiastiske og ivrige etter å dele sine synspunkter på hvordan de lager musikk, om hvorfor de vil være uavhengige og om kraften i et tenåringsdrama.
Først og fremst framstår de som reflekterte og med god selvtillit når det gjelder musikken de lager.
I løpet av intervjuet kunne forresten Eir fortelle meg – og vise meg – at hun befant seg i Sundlaugin, et studio hvor bl.a. Sigur Rós har jobbet (sjekk bildet lengre ned i intervjuet). Dette eksemplifiserer hvor tett det islandske musikkmiljøet er. Det viser også at de tre jentene i Dymbrá har store sko å fylle. Ikke at jeg tror de tenker så mye på det. Først og fremst framstår de som reflekterte og med god selvtillit når det gjelder musikken de lager.
Fortell litt om dere selv.
Eir: – Jeg er 17 år, jeg blir 18 år om en måned. Jeg spiller cello, bass, tromme og synger. Jeg har bodd i Reykjavík hele livet bortsett fra to år i Spania. Jeg snakker spansk og litt norsk.
Nina Solveig: – Jeg er 18 år. Jeg spiller fiolin, keyboard og synger. Jeg kommer fra Reykjavik, men faren min er norsk. Jeg snakker norsk selv om jeg aldri har bodd der.
Eyrún: – Jeg er 18 og bor i Reykjavík. Jeg bodde også i Spania i en kort periode og snakker også spansk. Jeg spiller fløyte, glockenspiel, bass og flaske (beatboxing).
Selv om dere har bakgrunn fra klassisk musikk, virker det ikke som dere har en klassisk tilnærming til musikk?
Eir: – Etter ti år med kun å spille klassisk musikk, blir det litt ensformig. Vi ville prøve noe annet. Vi bestemte oss aldri for hva slags musikk vi skulle lage, vi prøvde bare forskjellige ting med forskjellige instrumenter for å se hva som kom ut av det.
Nina Solveig: – Vi eksperimenterer mye, og vi lager ofte grunnstammen og rytmen med Ableton og bygger musikken rundt det.
Hvor viktig er tekst og vokal i sangene deres?
Eyrún: – De er viktige, men vi ser hovedsakelig vokalen som en del av instrumenteringen. Vokalen er ikke viktigere enn de andre instrumentene.
Du kan kalle musikken vår hva du vil. Mange har sagt at den høres ut som filmmusikk.
Jeg syns det er vanskelig å sjangerplassere musikken deres. Hvilken musikksjanger vil dere selv si at dere befinner dere i?
Nina Solveig: – Du kan kalle musikken vår hva du vil. Mange har sagt at den høres ut som filmmusikk.
Ja, det er en filmatisk stemning over musikken. Kunne dere tenkte dere å lage filmmusikk?
Nina Solveig: – Vi skal faktisk lage musikk til en kortfilm, en dokumentar. Vi kan ikke fortelle deg så mye om det akkurat nå, men det kan bli interessant.
Hva med musikkvideoer?
Atmosfæren i den islandske naturen påvirker helt klart atmosfæren i musikken vår
Hvilke ambisjoner har dere med musikken?
Eyrún: – Så lenge vi koser oss med det vi gjør, vil vi fortsette. Musikken til EPen ble laget for to år siden, og det var viktig for oss å få den gitt den ut for å dokumentere det vi har laget. Eir flyttet til Spania etter at sangene ble laget og ble der i to år. Da hun kom tilbake, spilte vi inn EPen og begynte å komponere igjen. Musikken vi lager nå er ganske langt fra konseptet, og langt fra følelsene, vi hadde den gang. Stemmene våre er også mer modne, og vi er bedre instrumentalister nå.
Har det å bo på Island og ha den islandske naturen rundt dere, hatt innvirkning på musikken?
Eir: – Ja! Jeg var ikke klar over at vi har så mye uberørt natur her før jeg dro til Spania. Atmosfæren i den islandske naturen påvirker helt klart atmosfæren i musikken vår.
Hva betyr bandnavnet Dymbrá?
Eir: – Det er ikke egentlig et reelt ord, men jeg er en språknerd, så jeg har klart å abstrahere litt mening i det med hensyn til hvordan språket endrer seg. Det kan ha noe med lyd å gjøre. «Brá» betyr delen rundt øynene. «En dyp lyd som kommer fra øynene». Det kan også bety «en solstråle inn i et rede». Jeg studerte latin og gresk i Spania, og jeg elsket det! Språk er så gøy!
Hva med sang-titlene? Hva betyr de?
Eyrún: – Bortsett fra sangen “Tíbra” som betyr “fata morgana”, har alle sangtitlene noe å gjøre med øynene. “Brá” betyr øye eller området rundt øynene, som Eir sa. “Dulbrá” betyr «mystiske øyne», “Solbrá” betyr «lyse øyne», “Kolbrá” betyr «mørke øyne» og “Lokbrá” betyr «lukkede øyne». “Lokbrá” er også den siste sangen på albumet, så vi tenkte det var greit å «lukke» EPen med den sangen.
Akkurat nå ønsker vi å fortsette å være uavhengige. Vi vet hvordan vi gjør ting nå.
Dere komponerer musikken sjøl, spiller alle instrumentene sjøl, produserer sjøl og virker å være veldig uavhengige? Vil dere at det fortsatt skal være slik, eller vurderer dere å få en manager eller signere for et plateselskap på et tidspunkt?
Nina Solveig: – Akkurat nå ønsker vi å fortsette å være uavhengige. Vi vet hvordan vi gjør ting nå. Vi lærte det under prosessen med å spille inn EPen. Et eksempel på det: Vi sendte miksen til mastring, men vi var ikke helt fornøyde med resultatet, det var ikke atmosfæren vi ønsket, så vi mikset det en gang til.
Hva med å lage fysiske kopier av musikken?
Eir: – Vi vil gjerne lage en CD av EPen på et tidspunkt. Så får vi se om det vi gir ut i fremtiden vil komme på vinyl eller CD, eller om det bare vil være tilgjengelig på strømmetjenester.
Det er fascinerende at dere lager så god musikk i så ung alder. Hvor henter dere kraft og inspirasjon fra?
Eir: – Man skal aldri undervurdere kraften i et tenåringsdrama! Følelsene er sterke og ekte når du er tenåring. Jeg husker noen av stemningene som ligger bak sangene på EPen. I ettertid virker det trivielt, men da vi lagde låtene føltes det veldig sterkt og ekte.
Sjekk ut Dymbrá sin selvtitulerte EP her:
Vær den første til å kommentere