Intervju med singer-songwriter Sara Fjeldvær

— Med plata ville jeg formidle mine oppdagelser og betraktninger når det gjelder kjærlighet, parforhold, storby kontra bygda, ulikheter og likheter mellom folk. Hvor like er vi? Hvor ulike er vi?, forteller Sara Fjeldvær som er aktuell med albumet «Stars» på Fjordgata Records og som 14. juni slipper singelen «Audition» sammen med Mathias Angelhus.

Stars er en mangefasettert plate med utgangspunkt i amerikansk singer-songwriter-tradisjon, men som også inkorporerer elementer av jazz. En inderlig formidlingstrang, en sjelfull stemme og et ønske om å utforske verden og menneskene rundt oss, karakteriserer albumet.

Her i intervju med disharmoni kan du bli litt bedre kjent med sangerinnen fra Hitra. Her forteller hun om sin fascinasjon for nattehimmelen og om hvorfor hun er så glad i Trondheim og i musikkmiljøet i byen.

Kan du først fortelle hvem du er for de som ikke kjenner deg fra før?

— Jeg er Sara Fjeldvær – en Trondheimsbasert sanger og låtskriver. Jeg har utgitt to album og en EP, og turnerer jevnlig med bandet mitt. Holder til i Norges fineste by og skriver det mange kaller alternativ popmusikk, singer-songwriter-stil med et varmt lydbilde. Gammeldags pop kan man jo også kalle det – da Beatles var popmusikk.

Hva er dine musikalske ambisjoner?

— Jeg ønsker å lage ordentlig bra musikk som folk liker og får utbytte av, og kunne leve av akkurat det.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som fascinerte?

— Musikk har bestandig vært tilstede, jeg har en far som er musiker, og det å synge har vært det mest naturlige i hele verden for meg. Da jeg var liten ville jeg naturligvis bli superstjerne og skuespiller og hva enn, og det som var så tiltrekkende med dette tror jeg var følelsene jeg fikk av å synge og høre på musikk. Det er en helt unik kunstform som vekker ting i meg – og folk flest – på en spesiell måte. Det er klart jeg ville vie livet mitt til det.

Når begynte du selv å spille og synge og hva får du ut av det?

— Jeg har bestandig hatt piano tilgjengelig i hjemmet, og satt ofte der og klimpra fra barneskolealder vil jeg anta, om ikke tidligere. Jeg sang på en scene første gang som 4 år tror jeg, og har vel bare fortsatt. Det å spille piano og synge og komponere er en stor del av meg og hverdagen min, og gir meg – tja – mening? Det er noe meditativt og nødvendig ved det og nå er det også jobben min. Lykketreff!

Si litt om hvordan du har utviklet stemmen og funnet din måte å synge på.

— Jeg har bestandig likt å trøkke til og har vært gjennom mye ulik undervisning og utprøving. Det jeg har hørt på opp gjennom har påvirket, i 12-årsalderen kunne du høre ganske tydelig at det gikk mye i Duffy og Amy Winehouse. Så ble det mer ABBA, mer rock, The Who, noe klassisk og så ble det jazzlinja på NTNU. Så det er vel en god blanding av alt. Men viktigst av alt så synger jeg slik det føles veldig godt.

Har du hatt noen musikalske forbilder, inspirasjonskilder eller mentorer som har vært viktige langs veien. I så fall hvem og hva har du lært av dem?

— Tja, rent musikalsk elsker jeg blant annet Nina Simone, Pete Townshend og Rufus Wainwright. Det er singer-songwritere som har inspirert meg, fordi jeg kjenner meg veldig igjen i dem. Det er kanskje en livsstil? Joni Mitchell, Nick Lowe, Ron Sexsmith, Kurt Vile, John Grant, Susanne Sundfør, Bob Dylan, Joel Plaskett.

Fortell om musikerne du har med deg og hva de har bidratt med.

— Da jeg flytta fra hjemstedet mitt Hitra til Trondheim for å gå på musikklinja på Heimdal vgs, hadde jeg store forventninger til å endelig møte likesinnede. Og jeg fant, jeg fant – fire fine gutter som ville spille med meg og det gjør de fremdeles: Amund Storløkken Åse på vibrafon, Johannes Konstad Brevik på gitar og Øyvind Leite på trommer. Jeg begynte så på jazzlinja hvor jeg møtte Alexander Riris, vi spilte litt duo sammen – kontrabass og sang – før han ble med i bandet.

— De betyr veldig mye for meg og har skapt et helt eget sound som jeg tror folk forbinder med meg. Det er musikere jeg ser veldig opp til og elsker lyden av – hver enkelt. Amund skriver også strykearrangementer til låtene mine, og det hjelper jo å ha dyktige venner som danner strykekvartett: Ivan Penjin, Live Smidt, Tuva Hasle og Audun Rørmark. De sistnevnte fiolinistene Audun og Tuva driver jeg også plateselskapet Fjordgata Records med, hvor jeg gir ut all min musikk. Noen ganger tar vi med oss Vegard Bjerkan, slik som på min siste skive Stars, som er litt av en trollmann på tangenter. Produsenten min er Mathias Angelhus som også er sanger og låtskriver. Han er veldig investert i musikken og vi jobber godt sammen – så godt at vi har lagd ei duo-skive sammen som kommer til høsten. Gled dere!

Nå vil jeg at musikerne skal si hva som kjennetegner deg som sanger, musiker, låtskriver og bandleder, og fortelle hvorfor de ville jobbe med deg.

— Gid, så spennende. Spurte bandet mitt og Amund svarte: «I forhold til tekstskriving og i forlengelse låtskriving er det alltid veldig tydelig og ærlig det du vil formidle, ingen bortforklaringer eller unødvendige konseptualiseringer (om det gir mening). Og det at du også presenterer det på en fin og ærlig måte for publikum, uten at det blir for jovialt og overfladisk, gjør at det er sykt fresht å spille musikken din med deg. Du har en fin blanding av å gi plass og å ta dine estetisk valg når vi ska finne ut hvordan vi spiller en låt.»

Fortell om bakgrunnen for valg av albumtittelen Stars og hva du ville formidle med den.

— I flere av låtene på Stars bruker jeg stjerner som et bilde på ulike ting: som noe gudelig, som tårer, som savnet etter ro og mørke. Det ble en slags rød tråd i skiva, og så fikk jeg tydeliggjort aspekter ved tekstene mine. Med plata ville jeg formidle mine oppdagelser og betraktninger når det gjelder kjærlighet, parforhold, storby kontra bygda, ulikheter og likheter mellom folk. Hvor like er vi? Hvor ulike er vi? Tenker flere det jeg tenker? Det resulterte i en temmelig vid skive med mye tankefór – for min del i alle fall.

Hvilket forhold har du selv til stjerner på himmelen og i musikken?

— Jeg er ekstremt glad i stjernehimmelen – hvem er ikke det? – og elsker den fantastiske snarveien fra hverdagen til det eksistensielle den representerer. Når jeg er på bygda – hjemme på Hitra eller i Overhalla hvor jeg jobber som avløser i ny og ne – så vises stjernene sterkere enn i byen og gir meg en enorm gledesrus. Det var en fin følelse å ta med seg inn i plata og inn i musikken synes jeg.

Si litt om forholdet til musikere og vokalister som Joni Mitchell og Susanne Sundfør.

— Jeg er fryktelig glad i musikken til Joni og Sundfør, og de har nok inspirert meg veldig mye. Særlig Sundfør fordi hun er så særegen i den norske musikkatalogen, og har nok banet vei for sånne som meg. Jeg liker å lære om hva som skjer i norsk musikk, og elsker blant annet Rockettothesky, Sundfør, Masåva (og Selma French). Men de jeg hører aller mest på er Nordstoga, Bjella og Paus.

Si litt om forholdet til folk, country, jazz og pop.

— Sjangre er jo litt vanskelige syns jeg. Er det god musikk, er det god musikk. Generelt liker jeg vel mer organiske lydbilder med instrumenter og deilige lyder. Folk og singer-songwriter-tradisjonen appellerer veldig til meg, med Dylan, Mitchell, Lowe, Crosby, Stills og Nash, osv. Midt forhold til jazz er mest at jeg gikk jazzlinja i Trondheim og lærte fryktelig mye der. Elsker å reise på konserter og oppleve noe gjerne spontant og ekte – der er jazzen god.

Fortell om Fjordgata Records, plateselskapet ditt.

— På jazzlinja møtte jeg tre soon-to-be gode venner som heter Audun Rørmark, Tuva Halse og Benjamín Gísli Einarsson. Vi flytta inn i kollektiv sammen og likte å jobbe med admin-ting osv sammen. Jeg gikk i studio og spilte inn ei skive som ingen ville gi ut, så da gikk vi sammen og starta plateselskapet Fjordgata Records. Der gir vi ut vår egen musikk og noen få andre. Det er utrolig deilig å ha eget label og kunne ha full oversikt og kunstnerisk frihet.

Hva er bra og mindre bra med musikkmiljøet i Trondheim?

— Jeg elsker musikkmiljøet i Trondheim. Jazzmiljøet er en egen fin boble med jazzlinja på NTNU som samlepunkt kanskje, og er en fantastisk kilde av nye, friske, sykt flinke og fine musikere. Utenfor jazzen er det mye som skjer knytta til øvingslokaler og studioer på Nyhavna, hvor flere band innen americana, soul, pop og rock holder til. Nyhavna Studio, Øra Studio (og mastering) og Brygga Studio tar opp mange fine skiver som Trondheim kan være stolte av. Hva som ikke er bra med musikkmiljøet i Trondheim syns jeg er vanskelig å svare på, jeg liker at det er lite og nært, men det kan også ha sine ulemper? Men ikke som jeg tenker særlig over må jeg si.

Hvilke andre artister fra Trondheimsmiljøet bør vi sjekke ut?

— Okei, Trondheimsmiljøet represent! Sjekk ut disse: I Like To Sleep, The Impossible Green, Stine Bogsveen, Oda Trøen, Earth Moon Transit, Hey Gloria, og Johanna Reine-Nilsen (som kommer med sin første låt 7. juni på Fjordgata Records!). Flere fra Fjordgata å sjekke ut er Audun, tuvahalseband, Cosmic Swing Orchestra, Bento Box Trio og min neste skive sammen med Mathias Angelhus – låta «Audition» kommer 14. juni!

Kan du til slutt velge fem låter som har inspirert deg som sanger og fem som har inspirert deg som musiker /komponist og si hva du har fått ut av dem.

— Det må nesten bli album og ikke låter her altså. Fem album som har inspirert meg som sanger: Potro De Rabia Y Miel – Camaron de la Islia, Gling, Gló – Björk, Julie Is Her Name – Julie London, Maria Callas Live In Paris 1958 – Maria Callas, Honey – Robyn.

– Dette er en fin bukett med fantastiske vokalister jeg blir uendelig inspirert av. Enkelt og greit.

— Fem album som har inspirert meg som musiker/komponist: Los Àngeles – Rosalia, Finally Free – Daniel Romano, Music For People In Trouble – Susanne Sundfør, Queen of Denmark – John Grant, Who’s Next – The Who

— Disse har inspirert meg med kreativ og vakker låtskriving og ganske mye produksjonsmessig også. Musikk jeg elsker.