Synne Sanden har tidligere gitt ut 4 soloalbum og en live-EP. Nå er hun aktuell med sin nye EP Swallowed. Plata har hun laget i tett samarbeid med filmkomponist Øyvind Blikstad. I forbindelse med plateslipp fikk disharmoni en lang og god prat med Synne Sanden om EP-en, videoen til «Skeleton», gode samarbeidspartnere og musikalske forbilder.
Les vår anmeldelse av Swallowed her.
Ei temaplate om et destruktivt forhold
Synne Sanden forteller at Låten «Skeleton» ble skrevet i slutten av sitt tidligere destruktive forhold og ble utgitt på albumet Imitation.
– Det er skummelt å skrive sånne låter, for det er så konfronterende og sårbart. Låten presset seg ut fra underbevisstheten og slo meg hardt i ansiktet, noe som kan være ubehagelig, men ofte nødvendig og konstruktivt.
Samtidig opplevde hun at det å skrive låtene på EP-en var forløsende.
– For meg forandrer det destruktive seg til å bli noe konstruktivt i det det blir omformet til et kreativt uttrykk. Da kommer følelsene ut av kroppen og jeg kan observere og forstå dem på en dypere og mer reflekterende måte. Det å skrive «Skeleton» hjalp meg til å innse at jeg måtte bryte ut av forholdet, at det var ingen vei tilbake. Det er jeg takknemlig for.
Ikke bare smerte, men også renselse
Det at albumet på slutten bærer bud om lysning i tunellen har også vært viktig. Det er ikke bare smerte, det handler også om å bygge seg opp og komme videre, og sette grenser.
– Låten «Brick by brick» handler om å bruke de vonde erfaringene til å finne ny styrke og bygge seg opp igjen. Den handler om å finne tilbake til de brikkene man har mistet av å være i et destruktivt forhold, og om å bygge opp selvrespekten og selvtilliten igjen, fornuften og tryggheten. Den handler om å innse at man ikke kan trosse seg selv igjen. Den reflekterer det jeg tenkte mye over i etterkant av forholdet, blant annet hvor viktig det er å sette grenser og å være med mennesker som ikke tråkker over disse.
Selv om det fortonte seg skummelt og sårbart å skrive tekstene til Swallowed, var behovet for å uttrykke seg gjennom tekst og musikk større enn frykten. Det måtte ut.
– Det var heftig å skrive tekstene til EP-en, men jo heftigere og ærligere tekstene er, jo mer befriende føles de å skrive for meg. Det har alltid en terapeutisk og bevisstgjørende effekt å skrive om det vanskelige for meg, på denne måten føles det alltid godt å skrive, selv om tårene kan trille og de smertefulle situasjonene kan dukke opp i hodet. – men det er noe som gir slipp når jeg skriver, det renser meg på et vis.
Om å høre albumet fra start til slutt
At Swallowed ikke er veldig radiovennlig eller lett tilgjengelig, er noe Sanden er veldig klar på. Tematikken på plata er av det tunge slaget, og plata er veldig langt fra å være et partyalbum. Albumet har en historie som binder låtene sammen, og nettopp derfor bør man høre hele EP-en fra start til slutt.
– Jeg hører nesten alltid på hele album selv. Jeg lager spillelister med hele album etter hverandre (latter). Jeg verdsetter fortsatt albumformatet i stor grad, det gir mye mer dybde og når jeg først setter på en artist / band jeg liker vil jeg nesten alltid høre mer enn en låt.
Samarbeidet med Øyvind Blikstad
Nettopp det at Øyvind Blikstad er utdanna, og jobber som filmkomponist, gjør at det musikalske uttrykket har fått et så sterkt filmatisk preg. Han lagde først en remix av «Skeleton» som Synne Sanden falt veldig for. Hun sier at det føltes som han fant et uttrykk som hun hadde leita etter lenge. Låten «Skeleton» var et godt startpunkt for å gjøre mer sammen.
– Han lager massive landskaper, men likevel er det god plass til stemmen min. Det gjør at alle detaljene kommer frem og at produksjonen og stemmen min ikke skygger for hverandre. Jeg syns de store filmatiske produksjonene kler stemmen min. For meg er det viktig å bruke dynamikk og uttrykke ulike følelser og det er det for Øyvind også i hans produksjoner. Jeg synes at stemmen min og produksjonene hans hele tiden beveger seg sammen. Dette er Øyvind sin fortjeneste.
Hun liker også godt at han hele tiden søker etter stemningene og ikke de finurlige detaljene.
– Jeg synes det er en del musikere og produsenter som henger seg opp i hva de synes er fett, men glemmer å ha en intensjon med det de tar med inn i lydbildet. Det kan bli overflødig i sammenhengen og dekker til istedenfor å underbygge. Jeg liker så godt at Øyvind alltid tenker på å beholde stemningen i låta, han har alltid fokus på hvilke følelser og historier som skal formidles, og på at produksjonen skal bygge opp under dette.
Videoen til låten «Skeleton»
Videoen til Skeleton er delvis filma i de spektakulære omgivelsen i Jutlhugget hvor hun hadde et tett samarbeid med regissør og den mannlige motspilleren i en grundig prosess.
– Målet med låten og videoen er å formidle en historie om en destruktiv kjærlighetsrelasjon, om mekanismene og følelsene i en slik relasjon. Historien blir visualisert og understreket gjennom valg av location, kostymer og masker. Samtidig er det viktig å understreke at vi ikke ville at karakterene skulle være endimensjonale. Det er kjærlighet og nærhet først, så nedbrytning, aggresjon, manipulasjon, frustrasjon og sårbarhet. Skuespiller Per Vidar Gornitzka Anfinnsen er veldig dyktig og klarte å fange hele dette spennet synes jeg.
– Jeg har aldri jobba så grundig med en video før, men jeg har heller aldri vært så fornøyd med en musikkvideo som jeg er med denne. Jeg og de andre i crewet hadde et veldig godt samarbeid og Simon Matthew Valentine er virkelig en helt fantastisk fotograf og filmskaper å samarbeide med. Jeg hadde en idé til musikkvideo som han og jeg videreutviklet sammen. Han har respekt for idéene mine, lytter og er veldig hensynsfull, løsningsorientert og kreativ gjennom hele prosessen. Jeg kjenner at jeg allerede gleder meg veldig til å fortsette samarbeidet med han! Vi har planer om å lage musikkvideoene til mitt neste album sammen og vi er allerede langt på vei inn i idémyldringen. Vi håper at vi får spilt inn disse i år.
Tematikken på albumene
Det er ikke bare på sin nye EP at Synne Sanden har holdt samme tematikk over et helt album.
– Alle mine soloalbum er i større eller mindre grad temaalbum. Det første soloalbumet mitt handler mye om sorgen etter at mamma døde, og å finne tilbake til livet. Det andre og tredje albumet handler om forhold, forelskelse og romantikk. På Imitation er temaene sjølforakt, mindreverdighet og misunnelse og ønsket om å vokse som menneske.
Musikalsk påvirkning:
Hun sier at hun i oppveksten ble eksponert for artister som Astrud Gilberto, Sondre Lerche, Kari Bremnes og afrikansk musikk. Foreldrene tok henne mye med på konserter i oppveksten, og dette inspirerte henne. De største musikalske åpenbaringene fikk hun likevel gjennom musikken hun oppdaget selv.
– Når jeg fant musikk selv var det som en ny verden åpnet seg. Smiling & waving-plata med Anja Garbarek inspirerte meg veldig. Den var min første musikalske crush. Den fant jeg da jeg var 11 år. Jeg hørte masse på henne og kunne alle tekstene. Senere har jeg hørt mye forskjellig. På videregående hørte jeg mye på blant annet Radka Toneff, Susanna and the Magical Orchestra, Thomas Dybdahl og Ane Brun, men det er Björk, Thom Yorke og Portishead som har hatt størst innflytelse på meg.
Samarbeidspartnere
Synne Sanden hadde drømt om å synge med Thomas Dybdahl siden hun var 13 år. Hun sendte ham demo av «In Your Embrace» som skulle være med på det andre albumet hennes, og spurte om han ville synge på plata. Hun var forberedt på et nei, men tenkte det var verdt et forsøk. Hun fikk så etter en stund melding fra han om at gjerne ville synge på den. Det var så sterkt å få beskjed om det at hun hulka av lykke.
– Det var starten på samarbeidet med ham. Jeg har vært med ham på konserter og turnéer i over seks år og jeg var også med han på seks konserter i operaen. Jeg bidro på albumet hans The Great Plains og han var en av produsentene på Imitation. Han produserte blant annet låta «Flower». Samarbeidet med Thomas Dybdahl har betydd veldig mye for meg musikalsk og personlig.
En annen hun har samarbeidet tett med, er jazzpianisten Tord Gustavsen.
– Jeg har også samarbeidet mye med Tord. Jeg fikk ei melding fra ham i 2013 der han sa at han hørte på musikken min og likte så godt stemmen min. Han har vært en av mine store helter siden jeg var tolv år, så det var veldig stort å få en sånn melding uten å ha møtt han. Jeg svarte at det hadde vært magisk å jamme og spille sammen med ham. «Ja, en vakker dag», svarte han. Så skrev han senere på dagen «Hva med tirsdag?» (latter). Da ble jeg så glad! Den tirsdagen skrev vi vår første låt sammen som ble starten på bestillingsverket vi fremførte i Operaen på åpningen av Oslo Jazzfestival i 2014.
Veien videre
Samarbeidet med Øyvind Blikstad fortsetter, og Synne Sanden forteller om planene videre framover.
– Swallowed er starten på et musikalsk samarbeid mellom Øyvind og meg. Dette gleder vi oss til å fortsette. Vi har planer om å lage en EP til, som blir gitt ut sammen med Swallowed på én vinyl. Jeg jobber nå samtidig med mitt femte soloalbum, som Øyvind og Lars Horntveth produserer, så jeg og Øyvind har fortsatt vårt samarbeid i den sammenhengen også. Jeg synes at Øyvind er en helt magisk produsent som lager lydbilder som føles veldig riktig for min musikk, derfor spurte jeg han om å være en av produsentene på mitt neste album også. Vi er midt i innspillingen nå og det er veldig spennende. Jeg håper å få sluppet singler og musikkvideoer fra dette i år.
Vær den første til å kommentere