Intervju med Tusmørke på Miniøya

Vi slo av en prat med brødrene Momrak i Tusmørke før deres opptreden av «Bydyra» på Miniøya.  

Foto: Johannes Andersen | Intervju utført av Silje 13 år | Tekst: Line Skille

Hvorfor lage en musikal?

– Vi hadde lyst til å lage en barneplate, og prøvde å finne et tema til plata uten å lykkes noe særlig med det. Fant ut at vi kunne lage en musikal for stedet jeg jobber på. Nordstrand aktivitetsskole. Kom på setningen «Tre som bor i et tre», som et bra ordspill. Hvem bor i det treet, jo det må være tre dyr. Grevling, Kråke og Ekorn. Dette var første sangen vi lagde, før vi begynte å spinne en historie rundt dem. At de bor i et tre som de må flytte fra, fordi treet de bor i blir hugget ned, sier Kristoffer.

De hadde snakket om det så lenge at de begynte å lage barnlige låter. Låter med troll og alver fra Oslo. Underjordiske, for å få et lag av overnaturlige ting med i musikalen.

− Dette er noe vi alltid har holdt på med. Vi lagde skuespill når vi gikk på barneskolen også. Hadde et band som vi opptrådde med for medelever og foreldre. Det er gøy å få lage en musikal og gjøre teater igjen. Ikke bare være et band, men også ordne med kostymer og skrive replikker, sier Benedikt.

Inspirert av William Shakespere

Brødrene har dratt litt inn fra antikken og renessansen. Legger ut om sin inspirasjon til forfatteren William Shakespeares «En midtsommernattsdrøm». De har dratt den overnaturlige drømmereisen inn i handlingen. I tillegg er de inspirerte av en gresk komiker fra antikken, som har litt drømmeaktig, politisk lada teater og samtidig er morsomt.

Tusmørke har en greie for Bobbleheadkostyme. De påpeker avantgarde-prosjektet The Residents, som eksempel på slike kostymer. Spiller med svære masker på hodet og ingen vet hvem de er.

– Når vi har spilt konserter med Bydyra, og ikke alle i bandet kan, har vi tatt inn vikarer og ingen vet det siden maska skjuler hvem man er, sier Benedikt.

Masken er også brukt i filmen «The Wicker Man». Ikke akkurat en barnefilm. Den handler om en øy, hvor de går tilbake til de gamle hedenske ritene. For å sikre gode avlinger, sånn som eplehagen. Lokalbefolkninger dukker opp i gamle rituelle masker.

Potent symbolikk og kle seg ut som dyr

Samtalen går i retning av Anton LaVey, grunnlegger av den moderne satanismen og yppersteprest av Church of Satan, som ble stiftet i 1966. Det finnes et berømt fotografi av han og resten av kulten hans. De er kledd ut som dyr. Det er potent symbolikk i det å kle seg ut som et dyr. Går langt tilbake til andre dimensjoner.

– For å gjøre det litt enklere til en syvendeklassing, så lagde vi barneteater som barn. Vi ville ha med dyr, alver og underjordiske, for det er vi opptatte av. Også har vi forbilder innafor både rockeband, teater og film. Hvor store dyrehoder er en del av greia, oversetter Benedikt.

Så ble det Bydyra fordi du kom på det ordspillet?

– Ja, Bydyra fordi vi er begge opptatte av dyr i naturen. I tillegg er det mange dyr i byen. Veldig fint å se at dyrelivet ikke forsvinner selv om vi mennesker bor der. I et økologisk perspektiv må vi nesten passe litt på de dyra rundt oss. Ikke breie oss rundt med parkeringsplasser og sterile parker. Heller tenke på det levende i byen. Kristoffer.

– Vi øver på Jar i Bærum og der kommer grevlingen rundt hushjørnet når vi har pause. Naturen er veldig tett på.

[iframe width=»560″ height=»315″ src=»https://www.youtube.com/embed/CFASvsogk4s» frameborder=»0″ allow=»autoplay; encrypted-media» allowfullscreen></iframe]

Har dere spilt på Miniøya før?

– Nei, det har vi ikke.

Er det noen andre store typ arrangementer/festivaler, som dere har spilt på?

– Tusmørke er også et voksenband. Vi spilte på Klubbøya i fjor. Jeg og bruttern har også vært og prata i bibliotekteltet på Øya-festivalen for ett par år siden, svarer Benedikt.

Det største de har gjort med «Bydyra» var på en skoleturné i vestre Telemark, som de nylig var på i regi av Den Kulturelle Skolesekken.

Tusmørke tar «Bydyra» med til en Eventyrfestival i Kolbotn og de har nettopp spilt på Bekkestua bibliotek. Biblioteker og kulturhus er visstnok blitt deres nye arena.

– Vi har vært i Larvik, Skien og skal til Porsgrunn til høsten. Vi spiller hele tiden, sier de og påpeker at neste i Oslo er Sagene Hagefest i juli.

Er det noen steder dere opptrer sånn vanligvis? Et sted vi kan se dere?

Vi har vært på Blårollinger og Parkteateret. Vi får en del forespørsler.

Har dere noe familie her?

– Jada, både barn og kone som går rundt på festivalområdet. Tror de er i diskoteltet nå, sier de.

Har dere noen avsluttende ord?

– Vi vil bare oppfordre alle som driver med musikk til å fortsette med det. Vær kreative. Skriv ned ting selv om du ikke skal vise det til noen. Gjør det for egen del. Det er gøy å spille, synge og danse. Selv om det du gjør likner på noe andre gjør så begynner du der likevel. Blir mer eget etter hvert.

– Det er viktig at barn og unge lager musikk og spiller for hverandre. Vi har gjort det siden vi var åtte år. Brukte skolen som arena. Det er kjempegøy både for de som opptrer og de som er publikum. Har du en ide? Syng ut, og tving lærerne til å gi dere tid til å drive med egne prosjekter.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/2QMWcrIsvPEI1w699m0sP2″ width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]