Intervju: Oscar A

Det begynner å bli en stund siden jeg først hørte om Oscar A som produsent. Jeg fikk virkelig øynene opp for musikken hans da jeg så en post på Facebook hvor han proklamerte at han stod bak produksjonen på Maria Petra sin store hit «lonely».

Maria Petra hadde nemlig kommet videre i The Voice etter å ha fremført «lonely» under blind auditions. Siden den gang har låta nådd over 10 millioner strømminger på Spotify, og Maria Petra har blitt et folkekjært navn. Men hva skjedde egentlig med Oscar A? For noen dager siden postet Oscar nok en gang noe på Facebook. Det var en lenke til hans nye album For alltid er løgn, som han slapp 3. juni via Omnia Sounds AS. Jeg tok en lytt på dette albumet og følte umiddelbart at jeg ville vite mer om Oscar A. Så jeg tok kontakt og hørte han var åpen for et intervju, og det var han heldigvis.

Hvem er Oscar A?

– Oscar A er en artist, produsent og låtskriver fra Tjøme. Jeg lager musikk i sjangrene pop og hiphop, noe jeg har holdt på med siden 2016.

Hva fikk deg interessert i musikk?

– Jeg lager musikk i sjangrene pop og hiphop, noe jeg har holdt på med siden 2016.

– Da jeg gikk andre året på barneskolen fikk vi besøk av en som jobbet i Tjøme Skolemusikk, og alle elevene fikk prøve instrumenter. Personlig var jeg nok solgt etter å ha spilt første tone, og begynte på klarinett i korpset høsten etterpå. Via korps lærte jeg masse jeg har fått bruk for senere også, blant annet musikkteori og hvordan ulike instrumenter låter sammen. Jeg spiller også fortsatt på 17. mai med det samme korpset, til tross for at jeg er noen år for gammel for skolekorps. Stor s/o til Øystein Heimdal, uten hans besøk hadde jeg nok aldri blitt skikkelig interessert i musikk!

Hva er ditt første musikkminne?

– Mitt første ordentlige musikkminne er vel kanskje da jeg var 8 og fikk mp3-spiller for første gang. Før jeg fikk den hadde pappa overført musikk fra harddisken sin, så den var stappa med Karpe, Gatas Parlament og Erik og Kriss. Det var vel mitt første møte med norsk rap noensinne. Foruten mp3-spilleren gikk jeg ofte innom The Voice-kanalen på TV hvor det ble spilt musikkvideoer. Husker også at det ble spilt mye forskjellig musikk hjemme, blant annet Adele, The Baseballs og The Killers. Mamma og pappa har vel aldri vært noe sjangermennesker, så sett i retrospekt tror jeg at de egentlig bare lagde spillelister på Wimp med musikken som toppet VG-lista på den tiden.

Husker du hvilken plate som var den første du kjøpte for egne penger?

– Hmm..tror ikke jeg har kjøpt så mange plater i mitt liv, faktisk. Men husker at jeg dro med mamma til Platekompaniet etter jeg hadde fått litt bursdagspenger og kjøpte The Oslo Agreement av Paperboys for 150 kr, utelukkende kun fordi jeg synes Vinni var dødsfet og «Lonesome Traveller» var verdens kuleste engelskspråklige raplåt etter å ha sett den på NRK. Hørte vel egentlig ikke noe særlig på resten av plata, så sånn sett var det vel litt bortkastede bursdagspenger, hahah.

Hvordan starta du å lage egen musikk?

– Jeg skjønte ganske kjapt at det var vanskelig å skrive tekster om f. eks. rasisme og krig når man ikke har opplevd noen av delene. Etterhvert begynte jeg å skrive om følelser, og har vel egentlig blitt i det sporet siden da.

– Jeg startet med egen musikk etter å ha sett Tofan på Norske Talenter. Synes det virket gøy å rappe, og hadde et par rapduoer med kompiser. I starten pleide jeg å skrive om ting som andre synes var viktig, men som jeg ikke helt hadde et forhold til selv. Kort oppsummert; jeg skjønte ganske kjapt at det var vanskelig å skrive tekster om f. eks. rasisme og krig når man ikke har opplevd noen av delene. Etterhvert begynte jeg å skrive om følelser, og har vel egentlig blitt i det sporet siden da. Først rappet jeg bare på freebeats fra YouTube, men etterhvert begynte jeg å produsere selv.

Hva slags utstyr brukte du da du starta å lage musikk?

– Da jeg lagde mine første beats hadde jeg et MIDI-keyboard og en iPad med GarageBand på, samt et Focusrite-lydkort med en elendig mic som kunne kobles til iPaden. Hadde ikke verdens største sparekonto, så jeg brukte vel egentlig det utstyret fordi det var det jeg hadde råd til. iPaden kjøpte jeg da jeg var 13-14 år, og da var jo GarageBand-mulighetene veldig begrenset. Lagde vanligvis beats av dårlige MIDI-lyder og Apple Loops, spilte inn vokaler, la på klang og ekko og kalte det ferdig. Jeg tenkte jo at det var alt som trengtes for å lage en hit, men fra et produksjons- og mikseperspektiv var det jo milevis unna all musikk fra mine idoler. Hører med til historien at jeg aldri så noen andre på YouTube som lagde beats på iPad, så litt pga FOMO kjøpte jeg litt senere en iMac for konfirmasjonspenger.

Hva slags utstyr bruker du nå?

– Utstyret jeg bruker nå er en MacBook Pro, UAD-lydkort og en haug av software-synther og trommelyder. Var på et kurs i 2017 med Aksel Carlson (produsenten til Unge Ferrari, Karpe osv.) som gav meg litt tips og triks, blant annet verdien av gode lyder. I tillegg fikk jeg ta med masse trommesamples han bruker som er vanskelige å få tak i på nettet. Havner nok ikke så fort i FOMO-fella igjen siden mange andre bruker det samme, og selvom jeg kjøper nye plugins og andre duppeditter hele tiden, tror jeg heller ikke at utstyret i seg selv gjør deg til en bedre produsent

Hvordan er din kreative prosess?

– Når jeg lager musikk begynner jeg ofte med noen akkorder som høres bra ut, eller et par tekstlinjer jeg kicket på. De fleste gangene er det også kombinasjonen av de som gjør at jeg vil jobbe videre med det. Starter nesten alltid med refrenget, siden dette (etter min mening) er det viktigste i popmusikk. Knekken kommer ofte etter refrenget er skrevet, fordi da må man på et vis rettferdiggjøre refrenget med to gode vers.

– Mye er inspirert av små hendelser i eget liv, som jeg bygger en historie rundt. Da kan man på en måte «gjemme seg» litt bak artistnavnet, uten å utlevere seg selv helt som privatperson.

Vers og prechorus er nok det jeg bruker mest tid på, siden her vil jeg 1) si noe på en god måte, og 2) la mine styrker som tekstforfatter komme til syne. Liker å skrive ting som ikke så ofte blir sagt i norsk musikk, for eksempel «Siste gang jeg er trist som faen, Ari Behn / Gir problemene bort i pakkelek». For min del digger jeg å bruke hodet litt når jeg selv hører på tekst, og ønsker å gjøre noe av det samme med mine egne tekster. Når det gjelder produksjon skriver jeg faktisk mye av låtene mine ved pianoet, da dette gir meg flere muligheter til å fokusere på kun tekst. Har jeg først en god tekst, finnes det uendelige muligheter i produksjonen, men låten vil (i mine øyne) nesten alltid uansett være god.

Hvor henter du inspirasjon til å skape musikk?

– Jeg henter inspirasjon fra ganske mye forskjellig. Mye er inspirert av små hendelser i eget liv, som jeg bygger en historie rundt. Da kan man på en måte «gjemme seg» litt bak artistnavnet, uten å utlevere seg selv helt som privatperson. Har også noen tekster som er veldig personlige og hvor alt er basert på eget liv. For å få inspirasjon til å lage musikk, liker jeg også å dra på konserter og høre på artister som er flinke. Det gjør på et vis at jeg blir mer sulten til å komme dit de er, og dermed skape mer musikk og jobbe hardere. Men mest av alt – mye av inspirasjonen og motivasjonen ligger i at musikk er så gøy å drive med!

Du står bak produksjonen på Maria Petra sin hitlåt «lonely», hvordan ble det samarbeidet til?

– Jeg og Maria ble kjent med hverandre i et årsstudium i musikk på USN. Hadde egentlig bare bestemt meg for å ta et chill år før jeg skulle søke på låtskrivingsstudier, og hadde egentlig ingen store forventninger til det året. I klassen var det litt forskjellige folk med varierende erfaring, men jeg hørte ganske fort at Maria hadde et særpreg i stemmen som kunne vært kult å jobbe med. Jeg spurte Maria en dag om hun laget noe egen musikk, og så ble vi enige om å prøve noen sessions med meg som produsent. Vi klikket veldig bra musikalsk, og hadde egentlig bare fokus på å ha det gøy i studio. På de tre første sessionene lagde vi tre låter, og «lonely» var en av disse. Viktig å påpeke at jeg aldri har vært involvert i tekstene, og at evnen til å skrive gode tekster hadde hun da vi jobbet første gang.

Hvilke artister har du jobbet med?

– Kunne egentlig tenke meg å jobbe mer med andre folk som produsent, helt ubeskrivelig gøy å kunne lage god musikk sammen!

– Har ikke jobbet med så veldig mange artister, men har jobbet med Maria Petra, Thea Sofie, og Abudy. Kunne egentlig tenke meg å jobbe mer med andre folk som produsent, helt ubeskrivelig gøy å kunne lage god musikk sammen!

Når starta du på albumet For alltid er løgn, og hvordan var den kreative prosessen rundt den utgivelsen?

– Startet på albumet i april i fjor, da hadde jeg et par skisser klare. Var veldig klar på at albumet skulle inneholde låter som handlet om forskjellige følelser, og derav blir det også forskjellige musikalske uttrykk. I høst og i vinter skrev jeg ganske mye, og har også lært meg å stole på at det kreative jeg leverer er godt nok. På flere av låtene satt jeg litt fast, men da har jeg vært bedre på å følge intuisjonen min enn tidligere. Hele veien har jeg jobbet ganske mye alene, spesielt på tekst, men også på produksjon. Har også hatt med meg Simon Furnes og Henrik Bakka i prosessen på noen av låtene, for å få litt flere kreative innspill rundt det musikalske.

Hvordan vil du beskrive musikken din?

– Musikken min er en slags blanding av melankolsk pop, fengende hiphop og ektefølte tekster. Det er også veldig gjennomtenkt bruk av musikkteori og ting jeg lærer på studiet, litt fordi at jeg vil lage musikk både for vanlige folk og musikknørds. Tekstene mine er nok noe folk kan relatere til, siden jeg skriver mest om følelser. Hvis folk spør sier jeg ofte at man kan høre på låtene mine både når man er glad og trist.

Hvilke norske artister er på topp 5-lista?

– Hvis folk spør sier jeg ofte at man kan høre på låtene mine både når man er glad og trist.

– Karpe tar førsteplassen, den er enkel. De gutta overgår seg selv hver eneste gang, og de inspirerer mange artister (inkludert meg selv) på så utrolig mange måter! Videre må det bli Stig Brenner, Gabrielle, Kapteinen og Lido, i den rekkefølgen. De er alle artister med ekstremt sterk diskografi, i tillegg til at de tør å fornye seg hver gang de gir ut nye ting. Av alle de fem er det kanskje Lido som peker seg mest ut, siden han er veldig skolert innenfor musikk, som kanskje ikke er så typisk for mange produsenter. Allikevel digger jeg hvordan han bruker all kunnskapen i musikken sin!

Hva er planene fremover?

– Fremover skal jeg ta en lang sommerferie, skrive litt ny musikk og ta det helt med ro. Begynner på siste året på bachelor i låtskriving neste år, så får bruke sommeren på å lade opp batteriene. Neste musikalske prosjekt blir nok litt mer akustisk og litt annerledes enn det jeg har gjort tidligere, men det blir veldig gøy å starte på det!