Intervju: Pelicat - Finslepen gitarpop

— Førstealbumet var egentlig mange låter som ikke nødvendigvis var tenkt at skulle være et album. Her hadde vi litt flere regler for oss selv for å få det litt mer helhetlig. Vi ville for eksempel at kassegitar skulle være mer bærende, og at tekstene skulle ha barndomsnostalgiske temaer, forklarer Jonas Rhode Moe i Pelicat som i høst slapp albumet Time Is In Our Side på Rohdos Records, til feinschmeckeres og Popklikks begeistring.

Time is In Our Side er forseggjort gitardrevet pop, fylt av lekre detaljer og et melodisk tilsnitt. Musikk som glir lett inn i øret og blir der. Det er en plate som er skikkelig behagelig enten man tar seg tid til å nærlytte eller bare har den i bakgrunnen når man gjør andre ting. Også tekstene byr på morsomme og interessante detaljer, som for eksempel en kjærlighetserklæring til en forhenværende fotballspiller fra Columbia og laget Newcastle. Her kan du lese bandets egne tanker om albumet.

P.S. Pelicats spiller på Tæpps i Fredrikstad 4.juledag

Fortell litt om valget av bandnavn.

Andreas: — Bandnavnet ble landa raskt da vi gleda oss til å få ut de første låtene våre på Urørt i 2015. Kan ikke huske at det ble drodlet så mye på egentlig. Er glad vi ikke landa på ‘Majestic R’s’ som vi het i starten, haha.

Hva er en Pelicat?

Andreas: — Pelicat is love, Pelicat is life.

Hvordan har bandet utviklet seg fra debutalbumet til Time Is on Our Side?

Andreas: — Den største utviklingen fra debutalbumet må være at Mattias er i større grad representert på denne nye skiva. Ellers har vi blitt litt eldre, produsert og mikset flere utgivelser og ikke minst fintuna retningen vi ville at dette andre albumet skulle ta. Tenker spesielt på singlene som har kommet ut i mellomtiden.

Jonas: — Førstealbumet var egentlig mange låter som ikke nødvendigvis var tenkt at skulle være et album. Her hadde vi litt flere regler for oss selv for å få det litt mer helhetlig. Vi ville for eksempel at kassegitar skulle være mer bærende, og at tekstene skulle ha barndomsnostalgiske temaer. Nå ble det ikke fulgt helt konsekvent, men det var digg å ha noen regler å kunne bryte.

Fortell om bakgrunnen for albumtittelen Time Is on Our Side.

Andreas: — Albumtittelen spinner litt på at vi tar oss god tid som band, og spesielt med denne andre skiva. Vi lar oss heldigvis ikke knekke av at ting tar tid, og klarer å kose oss underveis. Kos og moro er jo hele grunnen til at vi fortsatt holder på!

Hvordan er dere selv med tid?

Jonas: — Alle er ganske gode på å komme til tida, og vi er ganske effektive når vi er samlet. Så på et mikronivå er vi helt ok med tid. Hvis man zoomer litt ut er det vanskelig. For eksempel til promo, artwork og sånne ting. Vi snakker om det lenge i forveien, men stresser med det i siste liten. Vi har for eksempel ikke tatt nye bandbilder enda.

Albumet har låten «The Ballad of Faustino Asprilla». Si litt om bakgrunnen til at dere skrev denne låten og om forholdet til spilleren, Newcastle og Columbia.

Jonas: — Jeg skrev «The Ballad of Faustino Asprilla» fordi jeg alltid har vært Newcastle-fan, og synes Asprilla oppsummerer det laget vi hadde på midten av 90-tallet perfekt. Elsker at ting var litt mer løssluppent og ekte. I tillegg til å være en fantastisk spiller (når han var påskrudd), er han en ekstremt artig karakter. Jeg kan anbefale When We Were Kings-episoden om Newcastle 96/97 enten man liker fotball eller ikke. Masse gode anekdoter om Asprilla.

— Jeg skrev «The Ballad of Faustino Asprilla» fordi jeg alltid har vært Newcastle-fan, og synes Asprilla oppsummerer det laget vi hadde på midten av 90-tallet perfekt.

— Newcastle ble jo kjøpt opp av et Saudi-Arabisk fond for et par år siden, noe som fremkalte en del ambivalens hos meg og mange andre fans. Jeg har ikke sjans til å slutte å holde med dem eller følge med (tro meg – jeg har prøvd). Jeg skrev låta rett før oppkjøpet, da klubben var nede i en skikkelig sørpe.

—Derfra og ut har det pekt rett oppover sportslig sett. Nå føler jeg positiviteten og og håpet er tilbake, og det er ganske kult å se at en ny generasjon fotballfans får det samme forholdet til klubben og spillerne som jeg fikk på 90-tallet. Det er denne følelsen jeg ønsket å fremprovosere med låta, den følelsen når man tenker på fotballøyeblikk og bare gliser bredt.

Jeg har nå laget noen stikkord jeg vil at dere skal si noe om forholdet til, og hva de kan si om Pelicat og Time Is on Our Side.

Indie

— Vanskelig. DIY? Kanskje sjangeren vår.

Gitarpop

— Sanger man kan nynne til som har gitar i seg. De fleste sangene på albumet har blitt påbegynt på en gitar. Tenker av en eller annen grunn på Manic Street Preachers når jeg hører ordet gitarpop. Fikk lyst til å høre på dem. Ellers ikke noe stort forhold til ordet.

The Shins

— The Shins minner om varme dager i skatehallen i Fredrikstad, og allsang på Hovefestivalen i 2012. James Mercer er en av vår tids beste låtskrivere.

King Tuff

—Litt skrullete, røff type fra Amerika. Oppdaget han først da han spilte i band med Ty Segall i 2016. Fikk virkelig øynene opp for han da han slapp The Other for fem år siden, og spesielt nå med siste skiva Smalltown Stardust. Nydelig album!

Phoenix

— Et band vi alle er svært glade i. Vil tørre å påstå at dette er favorittbandet til gitaristen vår, Mattias. Ydmyke, inspirerende og kreative typer. Refereres ofte til når vi er i studio.

George Harrison

— Veldig stor inspirasjon når det kommer til melodiføring, det de unge kaller for toplines. Synes George Harrison var kanskje verdens beste til å lage fine vokalmelodier for så å fylle inn med fine gitarmelodier i pausene.

Synes George Harrison var kanskje verdens beste til å lage fine vokalmelodier for så å fylle inn med fine gitarmelodier i pausene.

Paul McCartney,Wings, The Beatles

— Et band vi ofte referer til arrangementsmessig. Kan dog ikke huske èn gang vi har sitti i studio og nihørt på låtene deres! «Greia» deres er så distinkt – derfor en enkel og forståelig referanse når man jobber sammen i studio.

Harry Nilsson

— Nilsson Schmilsson er en mystisk kar. Han var visstnok favorittartisten til The Beatles, og har gitt ut noen skikkelig merkelige, men veldig fine album. Var sterkt inspirert av fyren da vi skrev låta «The Doctor».

The High Llamas

— Har egentlig ikke noe forhold til dem annet enn at jeg produserte en låt som het «Sean O’Hagan» sammen med Terje Torkellsen. Det var en hyllest til mannen med samme navn. Da hørte jeg litt på det for å sjekke ut hva det var snakk om, men det begynner å bli noen år siden. Ingen bevisst inspirasjon tror jeg.

Julia Jacklin

— Nydelig stemme, og utrolig sterke låter. Anbefaler alle å høre gjennom PRE PLEASURE, ett av årets desidert beste album.

Angel Olsen

— My Woman! Et av få album jeg kan høre gjennom fra start til slutt, flere ganger om dagen. Savner denne Angel Olsenen.

Aldous Harding

— Musikkvideoen til «The Barrel» satte en skikkelig støkk i oss alle, haha. Fantastisk, leken artist med sjukt smakfulle produksjoner. En stor inspirasjon når det gjelder minimalisme i studio.

Silkemyk

— Diskant? Det kan man isåfall takke Victor Garcia, vår masteringstekniker for.

Melodiøs

— Tenker umiddelbart på The Lemon Twigs. Fy fader for noen elleville, catchy melodier de har kokt opp de siste årene.

Hooks

— Det er vi glad i. Vi bruker det mer om sånne små melodier i instrumenter, fremfor som et synonym for refreng, som i popen. Vi prøver å lure inn små hooks så ofte vi kan.

Influensere

— En litt fjollete kilde til inspirasjon. Låta vår «Ava» handler om en jente jeg så på Dr.Phil. Hun jobba hardt for å bli oppdaget, og bestod med glans da hun delte do-slikke-video på nett under pandemien. Hun hørte låta vår og synes den var «lit».

Fortell om plateselskapene deres

Rhodos Records

— Vårt eget huslabel, drevet av meg (Jonas). Har en liten bukett med band som jeg jobber med i studio. Stort sett gitarbasert musikk med utelukkende veldig hyggelige folk. Til året kommer det album både fra yellowroots og Skov, så det skjer litt!

Sellout! Music

— Shout out til André! Sellout ga ut musikken vår helt opp til singelen «The Other Side» (2020). Sellout! Music er et helt topp plateselskap som vi anbefaler sterkt å samarbeide med.

Sellout! Music er et helt topp plateselskap som vi anbefaler sterkt å samarbeide med.

Albumet ble forhåndsfinansiert av en spleis. Fortell litt om det valget og erfaringene som dere gjorde dere med det.

— Vi oppretta spleisen med intensjon om å finansiere trykk av vinyl. De som ville kunne forhåndsbestille skiva, eller bidra med valgfri sum. Erfaringene våre med det var gode, og vi fikk inntrykk av at folk gjerne ville bidra. Vi er super-takknemlige for det! De som forhåndsbestilte fikk også en hilsen på baksiden av vinylen.

Kan dere til slutt velge fem favorittlåter hver fra 2023 og si litt om hva dere har fått ut av de?

Kase

Andy Shauf – Wasted on you

— Åpningslåta til årets beste album, for min del. Har tråkka ut i alskens vær med «Wasted on you» som det første på øret i det jeg går ut døra. Går ikke lei.

Amalie Holt Kleive – Karen A

— Musikken til Amalie Holt Kleive treffer meg på en helt spesiell måte. Jeg får lyst til å grine og danse samtidig.

Scott McMicken and THE EVER-EXPANDING – What about now

— Jeg får litt jungelboken-vibber av denne låta. Bare god stemning og lek.

Julia Jacklin – Lydia wears a cross

— Har gått mye tur med denne låta på øret, mye på grunn av lengden på låta og hvordan den er bygd opp. Er så fett med de spilte trommene som kommer inn etter 2,5 min. Elsker den litt såre, myke stemmen hennes.

Sam Evian – Wisteria

— Denne låta har vært meditativ, og bidratt til å sone ut/drømme meg vekk.

Mads

Dina Ögon – Oas

— Kunne egentlig valgt 5 låter fra denne skiva, men «Oas» stikker seg ut for meg. Helt nydelig låt og produksjon.

Chemical Brothers – All of a sudden

— Helt rått. Rykker godt i dansebenet!

Les Imprimés – Chess

— Morten Martens´soloprosjekt som blåste meg litt av banen. Fantastisk skive som jeg anbefaler på det varmeste. Chess er en låt som Hanne Kolstø skrev til «Thelma and Clyde» i sin tid. Digga låta da og digger den enda mer etter Les Imprimés sin versjon.

Andy Shauf- Daylight Dreaming

— Norm er et av de bedre albumene som har kommet i år for min del. Vanskelig å velge en låt, men Daylight Dreaming går ofte på kvelden når jeg skal finne ro.

Flyte – Defender

— Helt nydelig låt med enda nydeligere vokal RETT i nebbet.

Mattias

Blake Mills – Skeleton Is Walking

— Hørte masse på den Heigh Ho-skiva da den kom, og så har jeg nesten glemt han litt av en eller annen grunn, og så var det så sjukt digg å «komme tilbake igjen» med denne låta.

Dina Ögon – Bakom glaset

— Digger egentlig hele plata. Fikk lyst til å øve gitar igjen for første gang på lenge!

The Japanese House – Sunshine Baby

— Det har var en sånn låt som jeg hadde på repeat da den kom, og som tålte å være på repeat, for jeg er fortsatt ikke lei den.

Flyte – Defender

— Sjukt fint!

Ukendt Kunstner – Uden Dig

— Har alltid vært svak for RnB og som halvt dansk har jeg alltid fått gode vibber av musikk på dansk fordi det minner meg om sommer og sol. Liker å lage mat til denne låta/skiva. Men da må det helst være fredag og noe ekstra digg.

Jonas

Rick Grove – Phase

Jeg har i nesten hele år jobba med å ta opp og mikse musikk på «Akustisk på loff» (sjekk ut på YouTube!) og har gjennom det fått innblikk i mer norsk musikk enn tldligere år. Denne låta synes jeg har helt rå tekst og produksjon, men er minst like kul med live-energi.

Lemon Twigs – Ghost Run Free

— Årets beste sang for meg. Sånn jeg egentlig vil at alle Pelicat-låter skal høres ut.

Jonas Alaska – On The Floor

— Da han fremførte denne på Loff så traff den knallhardt i småbarnspappa-brystet. Fantastisk tekst og fremførelse. Gleder meg til den kommer ut på «ordentlig»