Ingvild Homme fra Skien er aktuell med sitt andre album. Albumet heter Kom nærmere og er etterfølgeren til det fine debutalbumet Stemme lengter (2018). Homme har gått på Forfatterstudiet (USN) i Bø og jobber for tiden som lærer ved musikk- og låtskrivingslinjen ved Evje Folkehøgskole.
På det nye albumet spiller hun gitar og synger i tillegg til å skrive låter og produsere. Homme har tro på at låtskriving ikke skal være for skjematisk og rettlinjet, men at det skal speile uttrykket til den som skriver og at den individuelle tilnærmingen er viktigst. Vi har pratet med henne om låtskriving, det nye albumet og prosessen rundt det.
Hjemmesiden til Ingvild Homme.
Hva vil du si er den største forskjellen mellom den kommende plata Kom nærmere og den forrige Stemme lengter?
Det er noe i denne nye musikken, og også noe i meg, som vil utover, som ikke vil holde alle kortene så tett til brystet
– Denne gangen kjennes det litt mer overskuddsprega, mer utvungent og lettere. Kanskje hører man det i musikken, det er i hvert fall det jeg innbiller meg, at man hører noe av den flyten, samspillet, det som ble til der og da i studio, i musikken. At man hører at det ikke var så «tenkt», men heller mer «gjort».
Hvordan var det å skrive låter til denne plata sammenlignet med å skrive låter til den forrige?
– Jeg har hatt så mange skisser og ubrukte låter liggende, og noen av låtene på den nye plata har jeg hatt med meg i lengre tid. De har vært så og si ferdige, men de hørte ikke helt til tematikken på førsteplata. Så det er egentlig 3 – 4 låter med fra tidligere, som har vært med på å peke ut tematikken. Så har jeg tatt med meg den tematikken videre. Det har kretsa rundt noe jeg ikke synes jeg finner helt ut av, noe jeg kjenner «brenner».
– Det har vært spennende å skape nytt, og er en naturlig del av noe jeg trenger. Det er nødvendig å skrive for at ting skal få klarere konturer, få lov til å komme fram, og bli til noe helt konkret. Prosessen rundt å skrive var omtrent som rundt den forrige plata.
Du har vært med å produsere den nye plata. Du var også co-produsent på den forrige plata. Hvilke erfaringer tok du med deg fra et produsent-perspektiv fra debutplata?
– Det ligger nok litt integrert i meg å være opptatt av helheten, formidling ligger jo i musiseringa, i det vi får til sammen. Jeg har i større grad klart å lene meg til noen denne gangen, og det har vært naturlig og ganske lett, fordi jeg stoler så på Kjetil – og fordi jeg stoler på at vi ikke er riv ruskende uenige, og er vi er det, så er det fortsatt min musikk, mitt valg. Det har vært mye trygghet å hente i det samarbeidet.
Ja, kan du si litt mer om samarbeidet med produsent Kjetil Steensnæs?
– Jeg synes han har gode tanker, og gjør ting på en god måte. Han har hatt litt mer av logistikken blant annet. Det har gjort at jeg har fått konsentrert meg om å være i studio og skape sammen med folk, og ikke om hvem som kommer til hvilket klokkeslett og alt det der. Vi har unngått noen potensielle energilekkasjer på den måten, og jeg har virkelig kunnet lene meg til han. Vi har snakka mye sammen hele veien, og funnet ut av ting i lag.
Jeg ble også bevisst på at jeg ikke ønsker å være kontrollfreak, men heller være i samspill og finne ut av ting sammen med andre.
– Jeg tror det jeg sitter mest igjen med etter å ha jobbet med produksjon med Øyvind (Røsrud Gundersen) på førsteplata, var at jeg ble klar over hva i prosessen jeg ville satt pris på at andre gjorde, og hvor det ville være godt å ikke ha ansvaret. Det har gjort meg bedre å samarbeide med, tror jeg. Jeg ble også bevisst på at jeg ikke ønsker å være kontrollfreak, men heller være i samspill og ikke holde ting så hardt sjøl, men heller finne ut av ting sammen med andre. Det har vært det deiligste med prosessen denne gangen. Jeg syns jeg har fått til det godt, og det var viktig for meg.
På Kom nærmere har du covret Jonas Alaska-låten «Love You Right», som har fått den norske tittelen «Å elske deg». Hvilke andre norske og utenlandske artister har du latt deg inspirere av?
– Det er alltid så vanskelig å svare på inspirasjonskilder, og jeg får lyst til å nevne Bon Iver og Joni Mitchell med en gang. Men norske inspirasjonskilder: Når jeg tenker på hvem som inspirerer, så tenker jeg på formidlere jeg har hatt med meg lenge, som har fulgt meg gjennom livet, som sitter i ryggmargen.
Hvem vil du nevne av norske artister?
– Ane Brun et klart navn, hun har vært en stor inspirasjonskilde for meg, helt sida Spending Time With Morgan. Det at hun kunne formidle så sterke stemninger på en så tydelig måte, med hennes klare, insisterende stemme. Det opplevde jeg som noe som snakka direkte til meg.
– Unni Wilhelmsen var viktig for meg, det er jo litt i yngre år at inspirasjonskildene virkelig festa seg, og jeg synes hun formidla så ekte, jeg ville finne fram til noe sånt sjøl.
– Kari Bremnes er en utøver som har noen låter, for eksempel «Ytterste pol» på Ly-albumet. Det er en låt som går rett inn i kroppen! Produksjon og uttrykk i noen av låtene, stemmen og tekstene, er så skarpe og tydelige. Det er mange skatter på Og så kom resten av livet-plata og.
– Anne-Grete Preus sin stemme, særegenhet og formidling utmerker seg også. Det er flere, men disse står nok fram som spesielt sterke, norske navn som har inspirert meg.
Har koronaperioden påvirket deg tekstlig og musikalsk?
– Det er litt tidlig å si, tror jeg. Det kan være. Jeg har ikke noe bevisst forhold til det ennå. Spør meg om ett år!
På en skala fra 1-10, hvor mye lengter du etter å spille live?
Haha! Lett en 11!
Les vår anmeldelse av Kom nærmere.
Vær den første til å kommentere