– Jeg syns lyset gjennomsyrer plata: Intervju med Ingvild Homme

Ingvild Homme er aktuell med sin tredje plate, Detta lyset. Fra før har hun gitt ut albumene Stemme lengter (2018) og Kom nærmere (2021). Hun og bandet skal ut på en turné som starter i vår og fortsetter i høst, og vi har tatt en prat med henne om tema på albumet og om hvilke idéer som ligger bak musikk og tekst.

[iframe style=»border-radius:12px» src=»https://open.spotify.com/embed/album/62lECLJu6ET1aGCcGMb63m?utm_source=generator» width=»100%» height=»152″ frameBorder=»0″ allowfullscreen=»» allow=»autoplay; clipboard-write; encrypted-media; fullscreen; picture-in-picture» loading=»lazy»></iframe]

Les vår omtale av Detta Lyset

Var det helt tilfeldig at album nummer tre kom ut tredje i tredje?!

– Haha, ja det var virkelig helt tilfeldig! Vi hadde mange aktuelle slippdatoer, men det er selvsagt litt artig det du sier. Det at albumet kom ut i mars, som er første vårmåned og en måned lyset begynner å sive inn, var ikke tilfeldig.

Ja, hva er det egentlig med detta lyset?

– Jeg syns lyset gjennomsyrer plata. Det å kunne se «det lille lyset», og oppleve det som stort, og intenst, det er kjernen i det denne plata handler om:  «Ingen ser det lyset du står i nå / ingen ser hvor lyst det er her i det grå / ingen jubler, ingen feirer / ingen roper om målstrek og seier / sjøl om, detta lyset, det siver inn / fra alle kanter.» Det er kanskje et lite lys, men opplevelsen av at det siver inn fra alle kanter, og er stort og voldsomt, er noe av det jeg forteller om. Bakteppet her er nok også de to foregående platene mine som ikke kan ha på seg å være lystige. Jeg opplever mye av musikken spesielt på første plata som ærlige, men tunge, låter, på mange måter. Andreplata har noe mer søkende i seg, mens denne opplever jeg som åpen og lys.

«There’s a crack in everything, that’s where the light gets in», sang Leonard Cohen. Har du hatt den tekstlinjen i bakhodet da du lagde plata?

– Det er jo litt det som ligger i plata, det er det. Jeg er glad i Cohen, men har ikke vært så bevisst på den tekstfrasen når jeg har laga musikken. Det er jo en bejubla tekstlinje, og den er jo presis. Det er håpet han snakker om.

Fløytespillet på åpningen av plata er utrolig vakkert og vart. Mens andre kanskje ville tenkt at det var bra å åpne med et smell, starter du albumet varsomt. Kan du forklare hva du tenkte med den inngangen?

– Haha, ja det ville ikke være veldig likt meg å starte med et smell! Nei, vi tenkte at vi ville gi lytterne tid og få satt seg til rette når de skal høre plata. Det gir meg en følelse av at her må det litt ro til, «finn tekoppen», eller «ta på anorakken for å rusle en tur, vi har noe å fortelle». Dette er jo ikke her-går-det-unna-musikk, det kreves nok noe tid og langsomhet og lytting. Lytting, ikke bare «sjekking», om du skjønner? Jeg tror i alle fall det er sånn med denne musikken. Så det gir en inngang, at her er det noe vi vil fortelle. Når det gjelder fløytespillet, så ville jeg og medprodusent Kjetil Steensnæs ha med fløyte på plata. Det er forresten Håkon Oftung fra progbandet Jordsjø som spiller fløyte.

Hva har vært i fokus under innspillinga av albumet?

– Det har vært litt færre bandlåter nå, og jeg opplever at jeg er godt planta i viselandskapet, kanskje mer enn forrige plate, Kom nærmere. Vi har spilt inn ting live denne gangen som før, men også vokal denne gangen live i studio. Det har vært bevisst med tanke på uttrykk i musikken, og at ting ikke skal flikkes på, men være umiddelbart. Flere av de som spilte på den forrige plata har vært med nå og, og vi har jobba over en noe lengre periode enn tidligere.

Hva har preget tekstene dine denne gangen?

– Noen av stemningene er tilbakeblikk til barndomsminner og det handler om hva man har i seg og bærer i seg av stemninger som barn, og det man tar med seg av dette videre i livet som voksen. Låta «Bror» har en ren barnestemme, en gutt, som sier noe om åssen det er å være storebror, og følelsen av ikke alltid å bli sett for det fine man har i seg: «Søstra mi er go ́ / det hender jeg klemmer, eller skryter / når de voksne ikke ser, eller hører på.» Jeg opplever det som naturlig for meg, og spennende, å jobbe mot barnestemmer fordi barn er så nært livet, kjernen, det det handler om.

Hvordan blir det å komme ut og spille for folk igjen, det er en stund siden sist. Er du spent og nervøs, eller gleder du deg mest?

– Det er mest en god følelse denne gangen, det å skulle spille og formidle musikken. Jeg kommer nok likevel til å ha en del nerver når det nærmer seg release-konsert. Det hører med.