Kristian Kaupang ga i juni ut det fine albumet Sorry, Tom. Et album fylt av gode poplåter med poetiske og novellelignende tekster som utgangspunkt. Her forteller han om hvordan albumet har blitt til og hva han har blitt inspirert av i prosessen.
Les vår anmeldelse av Sorry, Tom.
Kaupang sa opp lærerjobben i fjor høst, og satser nå bare på musikk (og grafisk design). Å kunne bruke mest mulig tid på musikken har vært befriende for Kaupang. Samtidig kom koronaperioden, noe som førte til konsertavlysninger:
– Rett etter det forrige albumet ble alt av planlagte konserter flytta. Da begynte jeg å lage nye låter. Jeg har fått stemt opp pianoet mitt fra barndommen, så denne gangen har jeg for det meste skrevet låter på piano. Tangentinstrumentene er grunninstrumenetene på plata, men jeg har kjøpt elgitar, så den preger også soundet på plata.
Det skjer helt klart noe anna når jeg setter ned ved et piano for å lage låter sammenlignet med å lage musikk med gitar
Hvordan har det at du tar utgangspunkt i pianoet gitt seg utslag i låtskrivingen?
– Det skjer helt klart noe anna når jeg setter ned ved et piano for å lage låter sammenlignet med å lage musikk med gitar. Før har jeg brukt pianoet mer for å fylle ut et lydbilde. Det gjør nok at låtene denne gangen er mer komplekse. Det er en annen måte å jobbe med akkorder på.
Hva har korona-isolasjonen gjort med deg som låtskriver?
– Alle låtene til Sorry, Tom er skrevet etter forrige plate, mens jeg på de forrige platene brukte låter jeg hadde hatt liggende lenge og bearbeidet mye. Jeg føler jeg har vokst som låtskriver siden de to forrige. Alt har falt på plass både låtskrivermessig og når det gjelder produksjon.
Er det en tekstlig rød tråd eller et gjennomgående tekstlig tema på plata?
– Det er kanskje enda mer av historier, biter av historier, små fortellinger. Det er et godt tverrsnitt av situasjoner og historier.
Du var ganske tydelig på hvilke inspirasjonskilder du hadde på den forrige plata, I morra kjører du forbi. Hva har du hørt på denne gangen?
– Jeg er ihuga musikkfan og jeg liker å dykke ned i artister og grave i backkataloger. Det er også fascinerende med artister som gir ut lite, som Blue Nile og Talk Talk. Det er vel noe med den kvalitetskontrollen, det er viktig å luke ut det overflødige. Nå har jeg brukt mye tid på britisk prog, en god del Genesis og 10cc, som kanskje er hørbart på plata. Også Tears for Fears har vært inspirasjonskilde. Jeg er gammel Pink Floyd-fan, så de hører jeg alltid på.
– Jeg ville kalt meg helårsmelankoliker (latter)
«Det er høst i pusten til John Coltrane», synger du på laten»Hi». Har du hørt mye på John Coltrane sånn generelt?
– Jeg har hørt mye på Coltrane. Ballads-plata har inspirert meg. Det er noe med tonen i musikken hans som appellerer til meg.
Vil du si at du er en høstmelankoliker?
– Jeg ville kalt meg helårsmelankoliker (latter). Det skifter ikke så mye med årstidene.
Her kan du se opptak av Kristian Kaupang på Egersund visefestival.
Fortell litt om prosessen rundt Sorry, Tom og om bidragsyterne.
– Bendik Brænne er med på et par låter. Hedda Aronsen og Birri er med på vokal. Låten med Birri ble spilt inn i studio i Bodø. Det var morsomt! Ellers brukte jeg to og en halv uke i Bergen hvor mesteparten er spilt inn. Mastering er gjort av Georg Tanderø, det har løfta plata veldig. Vi er begge er ihuga Ron Sexsmith-fans. Georg har mastra flere av platene hans.
– Edvard Tronstad som har produsert og miksa er min siamesiske tvilling. Han har vært veldig viktig for hvordan det høres ut og har blitt. Han er pop-produsent, og er veldig flink til å skjære inn til beinet. Jeg kan fort bli litt omstendelig og det er fint at han kan skjære gjennom. Han pleier nesten alltid å ha rett (latter).
Vær den første til å kommentere