Jenny Hval på Øya 2022

Sofistikert og variert pop fra Jenny Hval på Øyafestivalens siste dag.

Jenny Hval starter forsiktig og rolig, men tar seg opp i intensitet på første låt. Andre låt er mer rytmedrevet og raskere, og er absolutt dansbar. Hval har en litt sytende englestemme som låter best når hun ikke gir på. Musikken er fengende og spretten, men ikke akkurat housemusikk.

Nå er det på tide å slappe av litt i følge Hval, og fortsett med en meget var, svevende poplåt som stort sett drives frem av hennes stemme og et hammondorgel. Låta utvikler seg til å bli ganske rytmedrevet, med en sugende bass og trommer i bongotrommetakt.

Jenny Hvals relativt tynne stemme faller litt imellom når det blir mye rytmer, fart og trøkk i bandet. Da er det godt hun har korist som ekstra futt i vokalen på refrengene. Stemmen er derimot meget behagelig å høre på i roligere partier og låter. Hun drar englestemmen til Aurora et skritt lenger, og er stort sett i de høyere tonene. Det stort sett ganske chill musikk, med noen topper for å skape litt dramatikk og dynamikk.

Konserter det blir låter av

Tekst om hvordan de rigger ned scenen, mens de spiller en rolig låt med afrikanske rytmer. Teksten bak er mer spesiell på neste låt. Mens de spilte denne svevende poplåta på Pompidousenteret i Paris, reiste en mann seg og fridde til kjæresten. Konserten var i forbindelse med en tilstelning som feiret alt annet enn heterofil kjærlighet. Når mannen da reiser seg opp og er i veien for artisten og 30 cm unna, blir det litt upassende. Det blir det en låt av. De avslutter med den. En fengende poplåt med en smartness i rytmeseksjonen som minner om nyere Sting. Bongotrommer og annen finkrydring av låta over Jenny Hvals stemme, gjør dette til en av kosnertens beste.

Plutselig er konserten over. Jenny Hval har en stil som kan minne om Aurora, som spiller på samme scene senere samme kveld. Hval er hakket mer sofistikert, og hakket mindre tilgjengelig. Det er også vanskeligere å få med seg publikum når en stort sett spille nytt materiale

Alle foto: Johannes Andersen