Jonathan Wilson på Øya 2019

Jonathan Wilson er tilbake på Øya med gode låter.

Jonathan Wilson fikk sitt gjennombrudd som soloartist i 2013 og er kritikerrost for hans vestkystrock. I tillegg produserer han og samarbeider med en rekke anerkjente musikere. Nå er Wilson på turné med bandet sitt og setter pris på å være tilbake på Øya.

Bandet starter hardt med bass og vi hører en gitarvegg med synthtoner. Inn kommer vokalist og gitarist Jonathan Wilson med sang. I et parti blir det roligere tempo med lange synthtoner og en fin klang. Dynamikken er flott. Bandet går tilbake til første tema med gitarvegg, samt gitarsolo. Bassen kjennes tydelig og låta har en god rytme. I neste låt hører vi gitarschwung med samme riff som bass. Synth og sang kommer gradvis til. Dette er nynnbart. Vokalisten får selskap med koring i bandet og synth har et mellomspill med fløytelyd. I et annet mellomspill er det trommer og fuzzgitar. Wilson spiller en lengre gitarsolo før han avslutter den alene med sang. Her kommer dessverre publikums store behov for skravling tydelig fram. Til slutt avsluttes låta fint med gitar alene.

Deilig dynamikk og gode rytmer

Videre spilles det en ganske lang låt som er rolig og litt vuggende. Her er det bass og sang med gitarklimpring på toppen. Det blir mer trøkk med bass og gitar før bandet går tilbake til tema. Dynamikken er fjong. Igjen blir det trøkk med tydelig bass og orgeltoner. Gitarsoloen får et lett komp og en tydelig bass. I trommene er det driv og noe økt tempo, fortsatt med gitarsolo og fuzz. Trommesolo med rytmeinstrumenter kommer til før gitar er tilbake i fokus. Bassen henger seg også på med solo før hele bandet endrer musikken til hard og rytmefull. Synth og bass ligger i bunnen til en rolig sang på slutten. Wilson stemmer gitaren før plingplongsynth, bass og sang innleder låta «There’s A Light». Bass kommer til, og låta og tempo setter seg. Låta har et fint driv, og vi hører koring og noe ekstra fra synthen. Den nynnbare låta avsluttes med kort sang.

Fine klanger og gitarspill

Neste låt starter fint med et gitarriff. Bandet kommer til mens gitaren fortsetter. Dette er en fjong låt med gode variasjoner. Lange synthtoner og spjoinglyd høres i mellomspillet. Melodien er fin og Jonathan Wilsons stemme er behagelig å høre på. Videre spilles fortsatt lange synthtoner og vi hører en fin harmoniklang, før bandet gir på mot avslutning. Siste låt ut er rolig med piano i sentrum. Vokalen er lett pludrende med et rolig komp. Wilson spiller gitarsolo med fuzz. Tempo endres til saktere og seigere musikk. Synthakkordene er tydelige og lyden fra gitaren kan minne om Neil Young. Til slutt spilles en instrumental avslutning med mest gitar, samt støy.

Jonathan Wilson med band er dyktige musikere som gir publikum flere gode låter ispedd utsvevende og spennende partier. Både låtmaterialet og utøvelsen er bra og dermed et naturlig valg for utvidelsen av min musikkliste.