Jordsjø: Pastoral progfolk

–  Vi har en låt som heter «I Momos Trädgård» som handler om hagen til mormor. Mye av musikken er knyttet til spesifikke steder og personer fra barndommen, stort sett familiemedlemmer som nå har gått bort. Dette er også for oss knyttet til drømmen og lengsler etter å trekke seg tilbake til et slags umoderne liv, forklarer vokalist, multiinstrumentalist og låtskriver Håkon Oftung i Jordsjø som er aktuelle med albumet «Pastoralia». 

«Pastoralia» byr på høy kvalitativ folkinspirert prog rock. Den er basert på drømmer og lengsel etter et fiktivt sted. Platen er på sett og vis også en hyllest til det norske naturlandskapet, skog, fjell,sjø og vann. Med et varmt, frodig analogt lydbilde og dempet stemning dras vi med inn inn i et vakkert og sjelfult musikalsk uttrykk der pastoral folk, kammermusikk,svensk progg, jazz og Canterbury prog flyter sammen til egensindig,behagelig,meditativ, men ildfull musikk. Her får vi vite hvordan  kjæresten til Håkon Oftung har vært en muse eller kilde til musikalsk og tekstlig inspirasjon utover også å bidra musikalsk på platene til Jordsjø, musikalsk glede og inspirasjon fra lytting til Popul Vuh, King Crimson, Dead Can Dance, Antony Braxton,Olivier Messiaen og Wigwam, begeistring for  fantasy-litteratur, paleo liv og søken etter musikalsk frihet.

Kan dere først fortelle litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til Ursula K. Le Guin som altså beskriver Jordsjø/Earthsea slik «Jordsjø er en verden av øyer og hav hvor magien er en del av menneskenes virkelighet. Magi er også det fremste verktøyet i kampen mellom det gode og det onde, en maktbalanse som stadig utfordres i den gamle verdenen befolket av mennesker, hekser, trollmenn og drager. På øya Gont bor unge Ged – han som skal vise seg å bli den største trollmannen Jordsjø har kjent.»

– Jeg oppdaget Jordsjø-bøkene via Vilde, min kjæreste som også synger på endel av platene. Ho har introdusert meg for mye god fantasy-litteratur. Tidligere leste jeg mest Per Petterson, Dag Solstad, Kjell Askildsen, Ingvar Ambjørnsen og slikt, så da jeg oppdaget disse bøkene åpnet det seg en ny verden. Jeg elsker jo Tolkien, men jeg føler at bøkene til Ursula foregår på et mer psykologisk, menneskelig og personlig plan som tiltaler meg.

Hvordan ser ditt eget Jordsjø ut?

– Omtrent som Karlsøy i Troms.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?

– Musikk har alltid vært der siden jeg har vokst opp med foreldre som også er musikere. Min oppvåkning var nok Oasis rundt 1995. Jeg begynte tidlig å spille piano og plukket opp gitaren etterhvert. Det som gjorde meg lidenskapelig opptatt var da jeg skjønte at man kunne bruke gehøret til å lære seg musikk på egenhånd. Da løsnet det meste og jeg begynte å spille i band og slikt.

Hvilken musikk var du omgitt og opptatt av i oppveksten?

– Det var stort sett det som var populært på den tiden. Skatepunk, trance og slikt. Jeg fikk også mye klassisk oppdragelse fra familien, Mahler, Bach, Mozart og Beethoven, blant annet.

Når begynte du selv å spille og hva var det som fascinerte med denne måten å artikulere seg?

– Jeg begynte med pianotimer før jeg begynte på barneskolen og plukket opp gitaren da jeg var 11 år. Vi startet et band på slutten av barneskolen, vi fikk mye oppmerksomhet på grunn av det fra de andre elevene. Det var også gøy å sjokkere litt, spille tung og bråkete musikk!

Hvorfor gitar og synth?

– Gitar er et elsk og hat-instrument for min del. Det kan være helt grusomt, men heldigvis finnes det masse bra folk. Reine Fiske, Grant Green, Robert Fripp osv. Det er gøy å lage bråk, da er gitaren et godt utgangspunkt. Synth var jeg litt opptatt av da vi begynte med Jordsjø, men nå er jeg ikke så interessert lenger. Synes det er mer morsomt med ordentlige instrumenter som Clavinet, Fender Rhodes, Hammond-orgel og slikt. Har noen synther da, det er gøy å dra fram av og til.

Har du en favorittgitar,synth, forsterker, pedal eller mikrofon? 

– Min Gibson Les Paul Standard fra 2006 og en Guild-gitar fra 1963, det er mine to favorittgitarer for øyeblikket. Jeg fikk tak i en Arp Pro Soloist for noen år tilbake, den liker jeg veldig godt. Jeg har en Marshall 1974x forsterker som jeg har brukt i 15 år, den funker til det meste. Når det kommer til pedaler så har jeg stort sett kun med meg en Strymon Deco. Det er en båndsimulator som har litt vreng og litt ekko, alt man trenger.

Du har vokst opp i en musikalsk familie. Kan du si litt om slektens rolle i egen musikalsk oppvåkning og utvikling. 

– Jeg fikk pianotimer av min mor, jeg ble også dratt med på alt mulig av konserter og arrangementer som mine foreldre arrangerte og spilte på. Musikk ble vel rett og slett en naturlig ingrediens i livet mitt. 

Du har studert jazzgitar på Musikkhøyskolen. Hvilket utbytte hadde du av den utdannelsen

– Jeg har et inntrykk av at mange tror at det er begrensende for kreativiteten å kunne masse teori. Jeg er av motsatt oppfatning. Alt henger sammen, teori, utøving, komposisjon, arrangering. Det er en evig skole. 

Hvorfor prog rock og folk? 

– Fordi jeg kan gjøre stort sett hva jeg vil innenfor de sjangrene. Og at det er rom for å bruke fantasien.

Hvordan skiller Jordsjø seg med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i forhold til andre band og prosjekter som du er eller har vært aktiv i som Norsk Råkk, Tusmørke, Black Magic og hva har du tatt med deg fra de andre prosjektene til Jordsjø? 

– Jordsjø er styrt av meg. I de andre bandene du nevner har jeg stort sett hatt rollen som musiker, med enkelte bidrag til komposisjoner og arrangementer. Jeg lærte veldig mye av å spille i Tusmørke, de har en utrolig vilje til å skape og lage konsepter. En kompromissløs gjeng vil jeg si. I Black Magic var det en veldig fin nerve og energi hver gang vi spilte, jeg har hatt mange flotte opplevelser med det bandet. Norsk Råkk var også særdeles moro, men der traff ikke alltid musikken meg. Men det er viktig å ha det gøy også! 

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrker og roller i Jordsjø 

Håkon Oftung 

– Jeg er komponist og hjernen bak bandet. Jeg komponerer, arrangerer, produserer og er med på å mikse innspillinger.

Kristian Frøland

– Trommeslager, produsent og min nærmeste musikalske partner. En ryddig, nøktern og jordnær fyr som bidrar med musikalske innspill og er med på hele studioprosessen.

Dere har også med noen kule gjester på platen, fortell litt om de og deres rolle på Pastoralia

Ola Mile Bruland (Actionfredag)

– Ola har spilt bass med oss live i flere år nå, en energisk, uredd og veldig dyktig bassist. Han bidrar med litt ekstra tyngde i bånn live, noe vi definitivt trenger.

Håkon Knutzen

– En god venn gjennom mange år. Han har spilt på alle Jordsjø-konserter bortsett fra én! En undervurdert, dyktig og arbeidsom gitarist!

Vilde Mortensen Storesund

– Min samboer og kjæreste. Ho har bidratt med koringer på flere av innspillingene og gir vokallinjene litt ekstra sjel. Pluss at ho forer meg med fabelaktig litteratur og er på den måten en bidragsyter til hele konseptet.

Mats Lemjan

– Ultraprofesjonell musiker som behersker alt av klarinetter. Vi har spilt sammen ved flere anledninger opp gjennom årene. Det blir definitivt mer klarinett på de kommende platene!

Christian Meaas Svendsen

–Som Håkon Knutzen er også Christian en bekjent fra folkehøgskolen. En utrolig kreativ, hardtarbeidende og driftig musiker. Leserne må sjekke ut plateselskapet og bandet hans, Nakama. Unikt!

Åsa Ree (Meer, Tusmørke, Wobbler)

– Åsa har klassisk bakgrunn, samtidig som ho har evnen til å improvisere og være kreativ, det er essensielt! Utrolig dyktig, samt at hun bidrar med nerve og en inderlighet som musikken vår sårt trenger. 

Fortell litt om valget av albumtittel «Pastoralia» og hva dere ville uttrykke med det? 

– Det er åpent for tolkning. For vår del handler det om et imaginært liv, samfunn og sted, der naturen og kreativiteten er i sentrum. Frodig, mildt, fargerikt og drømmende. 

Hvordan har åkerlandskapet og naturen i Østfold og oppveksten med det kulturlandskapet preget det musikalske uttrykket til Jordsjø? 

– Østfold på sensommeren er utrolig vakkert, og de golde fargene i samspill med det grønne har nok bidratt til soundet vårt på et mer abstrakt plan. Samt menneskene her, stort sett nøkterne, hardtarbeidende folk som ikke gjør så mye ut av seg. 

Sindre Foss Skancke står for den fine tegningen på albumomslaget. Fortell litt om ham og det som dere har valgt tl å illustrere musikken på «Pastoralia» 

– Sindre har bidratt med kunst på alle Jordsjø-utgivelsene fra Jordsjø-samleren til og med Pastoralia. Jeg bøyer meg i støvet, han har gitt oss skisser og omslagskunst for mange år fremover. På Pastoralia har han brukt mer farger enn tidligere og jeg synes resultatet er helt fabelaktig. Man kan virkelig drømme seg bort i kunsten hans. 

Det er også et innlegg/insert laget av Lars Bigum Kvernberg titulert «Homo Pastoralis» hvor man kan bli kjent med noen av karakterene i Pastoralia. Fofrtell litt om ham og heftet som følger emd plata. 

– En god venn og platesamler som meg. Han lager noen nydelige tegninger av rare skapninger med en herlig psykedelisk vibb. Evig takknemlig for å få med så flinke folk!

Tekst, design og utforming er gjort av Kristian Valbo. Fortell litt om ham og hans bidrag 

– Kristian har hjulpet meg med design på flere utgivelser, pluss at han også sto for utbrettskunsten på Jord-LP’en. På Pastoralia har han stått for design, samt skrift og tegninger på vedlegget. Han skjønner umiddelbart essensen av hva det handler om, utrolig dyktig.

Jeg har nå samlet noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hva de kan fortelle om Jordsjø og/eller Pastoralia

Olivier Messiaen

– Utfordrende og avansert musikk, men med en religiøsitet og salighet, samt inspirasjon fra naturen. Sjekk ut L’Ascension og Kvartett til Tidens Ende. 

Anthony Braxton

– Megahipp treblåser og komponist. Han lager fabelaktig musikk i krysningspunktet mellom jazz og moderne klassisk. Sjekk ut Five Pieces-albumet!

Popol Vuh

– Det er det tyske bandet vi snakker om her. Unikt band. Meditativt, drømmende, nyreligiøst, dronete… Rett og slett et av mine favorittband!

Analogt lydbilde

– Lyden av ekte instrumenter, enkelt mikrofonoppsett, ikke for mye kunstig «pålegg» i studio.

Tidlig 1970-tallsprog

– Britisk regntungt, landlig musikk. T2, Cressida, Gravy Train, Spring, Still Life…

Svensk prog

– Landberk, Änglagård, November, Saga, Bo Hansson. Masse inspirasjon fra folkemusikk.

Britisk folk

–Tidlig Genesis, Fairport Convention, Sandy Denny, Shirley Collins. Et rikt univers og et nydelig tonespråk.

Pentangle

– Folkejazz av ypperste sort, spesielt den første plata. To utrolig gode gitarister og en unik rytmeseksjon.

Canterbury progjazz (Soft Machine,Matching Mole etc)

– Fortsatt et varmt, britisk lydbilde, men med større innslag av treblås, improvisasjon og jazz.

Finsk prog

– Litt det samme som Sverige, men med enda større innslag av jazz og kunstmusikk. Wigwam, Pekka Pohjola, Pekka Pöyry, Jukka Tolonen og bandet Kalevala er store favoritter her.

Finsk jazz

–Juhani Aaltonen er en guru her. Han har en flott plate med Peter Brötzmann som heter Hot Lotta, pluss en utgivelse i eget navn som heter Etiquette. Spiller både saksofon og fløyte. Og selvfølgelig Eero Koivistoinen.

King Crimson

– Larks Tounges in Aspic er et av mine favorittalbum og et av de første progalbumene jeg hørte og ble hekta på. 

Änglagård

– Stor inspirasjon. Jeg blir aldri lei av platene deres!

Tolkien

– Rystende litteratur som jeg leser om og om igjen.

Thore Hansen

– Fantastisk forfatter og kunstner. Skogland er en favoritt, samt Han som lengtet til Stjernene.

Dempet stemning

– Store deler av Pastoralia er ganske dempet musikalsk. Det har nok noe å gjøre med en litt stillestående periode i livet med få impulser.

Musikalsk tålmodighet

– Hehe, det spørs om du finner så mye av det på Pastoralia. Det er veldig mange riff og temaer, muligens for mange… Men det handler også om å sette seg ned og være på med reisen. Det krever nok litt av lytteren og tid er en luksusvare de færreste har for mye av.

Dynamikk

– Ytterst viktig. Änglagård er mestere på dette.

Uortodokse eller manglende taktarter

– I starten var det veldig artig å tenke på skeive og vanskelige taktarter. Nå prøver vi å frigjøre oss fra dette ved å la melodien eller riffet lede an uavhengig av taktarter.

Musikalske linjer

– Det er viktig for oss, å forsøke så godt vi kan å være innovative på melodifronten, samt finne spennende akkordprogresjoner som kan bidra til spennende harmonikk og forhåpentligvis uhørte melodilinjer.

Den dekandente romantikken/kammermusikk

– Kammermusikk er viktig for oss, det å bruke deler av ensemblet til spesifikke passasjer der musikken får en annen karakter eller farge. Det beste eksemplet må være partiet på tittellåta Pastoralia der Clarinet, bassklarinett og fiolin spiller sammen. Det vil vi utforske mer!

Mellotron

– Det blir mindre og mindre viktig for oss. Jeg føler at det blir for mye brukt nå, og det gir en sånn umiddelbar retro-effekt som bare setter oss i en eller annen bås. Samtidig elsker jeg lyden av Mellotron, men vi kommer til å være mer sparsommelige med bruken framover. Vi har definitivt vært de verste av alle på de foregående platene!

Skogsfolk

– En slags kombinasjon av østfoldinger, Bo Hansson og folk som trives best for seg selv på en hytte i skogen. Under innspillingen av Pastoralia bodde Kristian og jeg på hytta hans som ligger et par kilometer inn i skogen fra studio. Et lite krypinn uten strøm og innlagt vann der vi koblet av og pratet.

Hippier

– Produktive hippier er det beste som finnes! Jordsjø lever nok i en slags illusjon om en glorifisert fortid. En miks av middelalder og hippie-tiden, kanskje?

Paleo/ enklere liv

– Lykkefølelsen er høyest når det hogges ved, jobbes i hagen eller ved annet fysisk arbeid. Vi føler oss ofte fremmedgjort i et urbant miljø og lengter hele tiden etter roligere omgivelser.

Karlsøya

– Et fristed for oss. En liten øy med hyggelige mennesker, frodig natur, ufattelige omgivelser og følelsen av at man er ufattelig liten og ubetydelig i denne store verden.

Nostalgi

– Vi har en låt som heter «I Momos Trädgård» som handler om hagen til mormor. Mye av musikken er knyttet til spesifikke steder og personer fra barndommen, stort sett familiemedlemmer som nå har gått bort. Dette er også for oss knyttet til drømmen og lengsler etter å trekke seg tilbake til et slags umoderne liv.

Frihet

– Åpen kalender og null forpliktelser. Det er da vi er på vårt mest produktive.

Albumet er spilt inn på Bjørnerød gård i Våler, Østfold. Fortell litt om det valget og hvordan atmosfæren på gården og sleve lokalet har påvirket lyduttrykket som vi kan høre på «Pastoralia»

– Det er et gammelt hus som definitivt gir en litt nostalgisk vibb. Gamle møbler og treverk. 

Hva skiller studio- og liveutgaven av Jordsjø? 

– I studio er vi to, live er vi fem. Låtene spilles stort sett på samme måte, men vi må arrangere de litt annerledes for at det skal funke med besetningen. 

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19 tiltakene?

– Det har vært vanskelig å booke gigs. Ellers fikk vi spilt inn og komponert hele Pastoralia i løpet av den perioden, så det har ikke bare vært negativt for vår del.

Fem låter som har insprert  Håkon:

Resan – Solens Vän

Typisk avslappet svensk vibb. Akkurat det jeg elsker med syttitallsmusikk. Psykedelisk uten å være påtrengende liksom.

Dave Holland Quartet – Conference of the Birds:

Spirituell jazz på den riktige måten. Med Anthony Braxton på fløyte. Jordsjø er nok meget inspirert av sounden her. Ingen akkorder, men melodi og perkusjon. Perfekt vibb!

Wigwam – Pedagogue.

Jukka Gustavsson på sitt aller beste. Finlands beste musiker i mine ører. Fantastiske treblås-arrangementer og uvirkelige akkordprogresjoner og vokallinjer. Min absolutte favorittlåt.

Eric Dolphy – Inner Flight No. 1.

Den definitive jazz-fløytisten som dessverre døde altfor tidlig. Dette er musikk for sjelen, linjer fra en annen verden. Jeg elsker dette.

Dead Can Dance – Saltarello.

Middelaldermusikk er en stor inspirasjon, uten at det er så veldig hørbart. DCD spiller middelaldermusikk med synther fra 80-tallet. Rett og slett et nydelig lydbilde.