– Mennesker er mer interessante jo mindre man vet om dem, i hvert fall de man ikke kjenner. Jeg hadde vel skrevet meg såpass om i nuet at det føltes naturlig å ta en pause, kommenterer Jørund Vålandsmyr som tidligere i høst slapp albumet Bakgårdsgater sammen med Menigheten på Big H Records.
Albumet avslører en rakere mer nedtonet type visepop. Fortellingene omhandler altså denne gangen andre personer frontfiguren har studert eller diktet frem, men med et varmt, medfølende blikk. Her kan du få innsikt i opphavsmannens egne tanker om det vellykkede albumet.
Fortell om valget av albumtittelen Bakgårdsgater og hva du ville uttrykke med den.
– Den samler tekstene og binder musikken sammen, og fordi jeg liker å gjøre skiva mindre forståelig for mine ikke norsk-talende venner som vil Google-oversette tekstene.
Hvilket forhold har du til bakgårder og nabolagsfellesskap?
– Jeg har stort sett inntatt observasjonsrollen til naboene mine opp gjennom årene, jeg vokste opp med trær, fugler og en håndfull fantasivenner og det passet meg ganske bra. Bakgårder har jeg brukt flittig, men det er ikke noe mer sosialt enn at jeg finner en bortgjemt plass der jeg kun trenger konversere med mine nærmeste fantasi-naboer. Jeg har for så vidt aldri hatt mer sosialt samvær enn mine nåværende naboer, jeg husker til og med et par av navnene og kan dele en radler over en prat om vedlikehold av plen og buskas, eller han sniken nedi gata som alltid gjør feil høyresving før avkjørselen mot indre ytreskogsvei.
I stedet for det personlige og det lyriske jeg-et har du denne gangen valgt å løfte blikket og se på ulike karakterer og menneskeskjebner/-sjeler. Si litt om bakgrunnen for det valget og den lyriske og musikalske konsekvensen.
– Mennesker er mer interessante jo mindre man vet om dem, i hvert fall de man ikke kjenner. Jeg hadde vel skrevet meg såpass om i nuet at det føltes naturlig å ta en pause. Noe trengs fortøyning før det kan gjøres abstrakt. Hvis man kan plassere seg selv utenfor og se resten av verden fra innsiden er det langt mellom hver gang man støter på seg selv. Musikken bestemmer selv hvordan den vil uttrykke seg, den låter som høstsola i Aurskog Høland. Om det var kvelds- eller morgensol er jeg usikker på.
Si litt om forholdet til visepop.
– En høyst intelligent måte å si at du har produsert låtene dine med mer enn mollakkorder og kassegitar. Sleng på rock så nærmer vi oss mensa-nivå.
Fortell om forholdet til Vasas Flora och Fauna.
– De er et av nordens fineste band i går, i dag og i morgen.
Kan du si noe om ditt forhold til sosialrealisme og menneskelig varme i litterær, musikalsk og cineastisk form.
– Holder det å sitere Markus Krunegård? «Mänsklig värme, snälla kom närmre. 37 grader Celsius är allting som behövs.» Dette gjentar han noen ganger i låta, men dere skjønner poenget, hvis ikke kan dere bare lese den om igjen noen ganger.
Hvilke forbilder har dere hatt for utformingen av tekst og det lyriske universet?
Det eneste jeg visste når jeg begynte på disse låtene var at det ikke skulle handle om meg.
Hvordan har du og Bernhard Vigen jobbet sammen?
– Sittende ved et godt bord, på stoler som tåler røft bruk, med hver vår skriveanretning og en semibillig vindunk i midten. Som før altså, bare at der Bernhard bor nå er en av stolene i litt dårlig forfatning så vi prøver å sitte litt ordentlig med rake rygger og begge beina planta på gulvet.
Hvordan er selve skriveprosessen fra den første fiflingen med riff og/eller vers og rim til ferdig arrangerte låter?
– En tålmodighetsprøve, helt til tålmodigheten er over, da går alt som en lek. Melodien blir av og til skiftet ut noen ganger, så går jeg muligens tilbake til originalen til slutt allikevel. Folk hører uansett ikke musikken, de følger med på tekstene og skrur ned volumet så de kan få med seg støyen fra tik-tok videoen til sidepersonen som nekter konsekvent å bruke headset.
Denne skiva karakteriseres av mer tradisjonelle låtstrukturer og er mindre eksperimenterende i formen. Si litt om det.
– Låtstrukturene er like enkle og banale som de alltid har vært og vi har lekt oss med minst like mye instrumenter som før. Soft-synthen min skjærte seg også, noe som spente et realt virtuelt bein på eksperimenteringen. Trommemaskinen kilte seg også før vi fikk sveivet den ordentlig i gang, men Jacob er minst like stødig så vi tok en rå-sjans og gikk inn i studio med åpen hi-hat og lukket hi-hat. Dette ble nok den mest analoge skiva så langt, selv om den er spilt inn digitalt.
Hvordan skiller dagens utgave av Menigheten fra de tidligere?
– Jacob og Torstein er noen år yngre enn sine forgjengere og det har resultert i at skiva låter litt mer semi-gammel enn den kunne gjort.
Fortell om Flerbruket og innspillingene der.
– Et åpent og luftig gammelt hus som får frem de beste sidene i deg. Christian Obermayer var igjen vår hustekniker og han er like hyggelig som nettene var
lange og dagene sene.
Aslaug Olette Klausen ønsket å skrive bok om deg i Norske Albumklassikere serien og dere fikk Spellemannsprisen i 2019. Hva betyr sånn anerkjennelse for dere som kunstnere og for å nå ut med musikken?
– Jeg fikk høre det var fint å ha på søknader, men det ble avslag på alle søknadene jeg nevnte det i. Selve statuetten tar seg godt ut ved siden av alle treningspokalene og jakttrofeene mine, det er viktig å være allsidig har jeg alltid ment. Det var veldig hyggelig at Aslaug ville skrive bok, vi prøver på nytt når jeg har gitt opp musikken til fordel for en karriere i hard markedskapitalisme. Siden det er såpass gode tider for musikkbransjen om dagen regner jeg med det ikke blir særlig lenge til jeg trøtner på å leve i sus og dus med kunstnerisk frihet og trygg økonomi.
Kan du til slutt velge ti låter du har lytter nye til i perioden dere arbeidet med denne skiva og si litt hva du har fått ut av dem?
– Pga. spørsmålets formulering er jeg litt usikker på om det dreier seg om låter jeg lyttet til før jeg skrev albumet, under arbeidet eller etterpå. Disse låtene er uansett verdt å ta en lytt
på.
Can You Keep a Secret – The Lotus Eaters
– Denne låta fikk jeg ut hemmeligheter, men de kan jeg ikke si videre, selvfølgelig. Men leser en tekstene kan det hende det vil stilles interessante spørsmål man kan få svar på. Én ting jeg lærte er at det ikke alltid lønner seg å kjøpe skiver på Discogs, begge utgavene jeg kjøpte – originalen og nyopprykket – hadde feil på seg som gjør én låt på hvert album uspillbar.
Folköl och dunka dunka – Svenne Rubins
– Svensk poesi på sitt beste, det er ikke uten grunn vi har all grunn til å være misunnelige på våre svenske musikalske fiender på absolutt alle plan.
Vissla med stjärten – Svullo
– En slager på hvert eneste slektstreff, all pietisme og alle moralske pekefingre forsvinner så fort denne får blåst seg noen runder rundt kakebordet.
Svein Svane – Sudan Dudan
– Det er så befriende å høre på norsk musikk og ikke forstå noe som helst av hva de synger om, men flott er det. Noen ganger lurer jeg på om Sudan Dudan har funnet opp denne dialekten, finnes det virkelig flere måter å uttale ord på enn det vi gjør i Sør-Norge og til dels den forståelige delen av Oslo?
Monk’s Dream – Thelonious Monk
– Fordi jeg tror Monk var en skøyer, og det er alltid mye mer interessant å høre på, enn en sur gammel jazzfis som skal forklare hvorfor Thelonious Monk var en skøyer.
Marcel – Her’s
– Fordi de forstod hvordan man kan spille inn en perfekt sommer, og fordi vi må huske på å bruke refleks og minne andre på å ikke kjøre i fylla.
Late Night, Maudlin Street – Morrisey
– Om 100 år har de funnet ut at alle var noen rasshøl, forhåpentligvis hadde vi en og annen god side også.
The Black Seminole – Lil Yachty
– Fordi man kan komme på bedre tanker, man kan forandre seg, alt kan bli bedre, hvis du vil. Hvis du ikke vil har du et holdningsproblem og du burde ta deg sammen.
Solbriller inne – Villskudd
– Fordi den gjorde en nattvakt litt lysere og hjemturen litt lysere. Men solbriller på bussen hjem er en nødvendighet, det og en effektiv noise cancelling. En dag skal jeg prøve å tilnærme meg folk, så fort de oppfører seg som folk.
En relativt fattig trøst – Lars Moen
– Fordi jeg tror Lars forstår meg når han skriver låtene sine, noe jeg fortsatt ikke gjør.
Vær den første til å kommentere