Julekalender, Luke 20 – ICYMI: Urarv og Fleurety

I dagens julekalenderluke ønsker vi å fremheve 2 album/EP-slipp som vi ikke fikk dekket tidligere i høst.

Foto: Sunvemetal

I høst ble det sluppet to utgivelser som vi hittil ikke har nevnt, og begge er vel verdt å få med seg for de som liker eksperimentell musikk av det litt hardere slaget.

Urarv: Nytt med gamle virkemidler

Urarv er det nye prosjektet til Aldrahn (ex-Dødheimsgard). Med seg på laget har han fått Trish på trommer og Sturt på bass. Sammen har de skapt en virkelig dristig skive, «Aurum», som ble gitt ut av Svart Records nå i høst.

I en sjanger som preges av mange repetetive partier og stadig mer fokus på at det skal være teknisk vanskelig, er Urarv et ordentlig friskt pust. Aldrahn hoier, bjeffer og gråter over et bakteppe av hypnotiserende riff og arachnide bassganger. Trommene holder de veldig svevende streng-instrumentene i sjakk, og låser ned grooven når partiene vil det.

“We’re traveling to remote regions of metal music and mental space with this music. Although our message is one of emotional putrefaction, we want to help listeners find a way through the black hole.” -Aldrahn

Det ryktes også at flere låter kommer allerede til neste år, så her er det all grunn til å henge seg på. Om du i det hele tatt er interessert i innovativ, sær og spennende blackmetal, er Urarv vel verdt et lytt.

[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/nsLNHrlvUr0″ frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe> width=»560″ height=»315″]

Fleurety: Kvitedauden

Vi holder oss i domenet til ekstrem-metall for de spesielt interesserte. Fleurety har sin opprinnelse langt tilbake, men har ikke kommet med en sann full-lengder på 17 år. «The White Death» kom ut på Peaceville i slutten av oktober, og er akkurat så eksperimentell som man skulle antatt, og kanskje håpet på.

Det blir nesten umulig å kategorisere den musikken som er foreviget på tape her, men selv om hver enkelt låt lever sitt helt egne liv, er det en viss rød tråd som går igjennom hele skiva. Det lekes mye med disharmoni (no pun intended), og selv om det er en del gjesteartister, bidrar de over hele skiva. Dette gjør at «The White Death» gir en veldig helhetlig opplevelse, selv om man ikke nødvendigvis veit akkurat hvor neste sving tar deg.

[iframe src=»https://www.youtube.com/embed/pQdYiQc8T2I» frameborder=»0″ gesture=»media» allow=»encrypted-media» allowfullscreen></iframe>width=»560″ height=»315″]

Urarv på Facebook

Fleurety på Facebook

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*