I dagens julekalenderluke er det Kjetil Nernes fra Årabrot som har svart på spørsmålene våre. Dagens artistspørsmål er fra Jørgen Munkeby i Shining.
Til årets julekalender har vi stilt 24 norske artister den samme spørsmålsrekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist. Artisten som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens den som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det. Låtene som nevnes finner du i spillelisten på bunnen av saken.
Kjetil Nernes og hans Årabrot trenger neppe noen introduksjon blant våre lesere. Det underfundige bandet, som er oppkalt etter en miljøpark (les: søppelfylling) i Haugesund-regionen, har holdt det gående siden 2001. I år har bandet gitt ut «Who Do You Love», et album som i likhet med dets forgjenger «The Gospel» har høstet mer eller mindre unison hyllest i musikkpressen. Også vi i disharmoni ble begeistret, da platen fikk toppscore av vår anmelder tidligere i høst.
Hva fikk deg til å starte med musikk, hvilken låt mener du representerer dette best?
– Jeg kom hjem i trillebåre et par helger på rappen da jeg var ungdom. Husker ikke om det var en blanding av hjemmebrygg og elendig rød søtvin eller om det bare var generell fyll. Uansett så endte det hele med husarrest i et halvt år der jeg benyttet tiden til å lære meg spille gitar. Av ren kjedsomhet. Jeg hadde et lite glimt av å kravle rundt på gulvet på en fest der det lå noen Nirvana-CDer slengt rundt. Slik startet min musikkinteresse. Som å trykke på en bryter. Hvilkensomhelst Nirvana-låt representerer denne perioden i mitt liv. I rusen på gulvet husker jeg «In Utero», så det får bli Heart-Shaped Box.
Si litt om veien mot din sjangerretning, har du en låt som passer denne beskrivelsen?
– Årabrot er jo en slags sjangerblanding. Melvins og andre hardere grungeband satte kursen, mer av Swans og avant-garde og åttitalls new wave nå til dags. Jeg tror det er viktig å huske hvor det startet. Vi var veldig opptatt av hardcore og punk den gang, Dead Kennedys, Misfits og så videre, men også Pere Ubu. Modern Dance setter egentlig standarden og jeg synes fortsatt den låten og den platen er utrolig inspirerende.
– Jeg hadde et lite glimt av å kravle rundt på gulvet på en fest der det lå noen Nirvana-CDer slengt rundt. Slik startet min musikkinteresse.
Du kommer hjem, har hatt en drittdag, setter deg i sofaen og setter på låta: …
– Spørs hvilken type drittdag. Det kunne blitt Mayhem. Men det kan også være Johann Johannson, for eksempel Flight From The City. «Orphée»er et mesterverk.
Det er juletid og veldig mange har jo en favorittlåt i den anledningen, hva er din?
– Jeg liker klassikerene, som for eksempel Bing Crosby. Men Bob Dylans juleplate er et lite mesterverk i seg selv. Minner meg om å spise lutefisk på brun pub. O’ Come All Ye Faithful på denne.
Hvilken låt og hvorfor hadde den reddet verden fra en undergang?
– Ouch, verden kan ikke reddes. Selv med en felles og forsonlig kjærlighet tror jeg det blir vanskelig. Men skal man ved armageddon først stå på verdens ende og synke ned i den brennende undergangen så er vel Elvis et passende soundtrack. Burning Love?
Har du en favorittlåt utenfor din egen genre, eller på utsiden av egen komfortsone?
– Årabrot representerer som nevnt mye forskjellig, i hvert fall innen rock. Utenfor sjangeren så kan det bli jazz, men i og med at vi samarbeider med flere musikere fra jazzens verden så er det kanskje hip-hop som er lengst unna. Vi hørte mye Snoop Dog i sommer. «Doggystyle» er konge. Tha Shiznit.
Hvilken låt ville du hørt på månen?
– Det ligger vel i kortene at det bør bli Pink Floyd. Set The Controls For The Heart Of The Sun!
Om du kunne velge hvilken som helst artist å synge en duo med, hvilken artist hadde du valgt og hvilken låt skulle dere covret?
– Jeg er heldig som har min kone Karin i samme band og under samme tak. Det blir jo ikke stort bedre enn å gjøre duetter med henne. Og det gjør vi jo rett som det er. For eksempel Sons And Daughters fra vårt nye album «Who Do You Love». Noen ganger føler jeg meg som Kenny Rogers når jeg synger med Karin. Så det får vel bli Dolly Parton da? Tenk det. Down From Dover i duett med Dolly Parton. Lee Hazlewood-style.
(merk:Down From Dover fra Nancy & Lee #2)
– Jeg er heldig som har min kone Karin i samme band og under samme tak. Det blir jo ikke stort bedre enn å gjøre duetter med henne.
Spørsmål fra Jørgen Munkeby, Shining: «Hva er det viktigste en artist kan gjøre for å ha en lang karriere?»
– Det er mange måter å holde i gang en lang karriere innen musikk. Viktigst er å drømme, sette mål, jobbe fokusert, ha pågangsmot, være ærlig mot seg selv og sitt uttrykk og så videre. Men mye er nok også basert på manglende forstand. Eller galskap. To sider av samme sak.
Kjetils spørsmål til annen artist i denne julekalenderen: «Årabrot har frontet en artist som hadde sin glansperiode på slutten av seksti/begynnelsen av syttitallet i alle år . Artisten har et veldig spesifikt uttrykk, en slags psykedelisk rhythm and blues blandet med blant annet frijazz. Artisten er også kjent for å ha et enormt stemmeregister. Ryktene sier opp til fem oktaver. Frank Zappa produserte denne artistens mest kjente album. Til og med første par Årabrot-singler ble utgitt på et plateselskap navngitt etter et album av denne artisten (Safe As Milk Records). Hvem er artisten?
Hans svar til eget spørsmål: Captain Beefheart and his Magic Band – Safe As Milk fra «Strictly Personal».
Hva er årets låt for deg?
– Lydia Laska – Teslicity Baby.
Vær den første til å kommentere