Kalenderen viser 19. desember, og det er Kristopher Schau som står for tur. Dagens artistspørsmål kommer fra Joddski.
Til årets julekalender har vi stilt 24 norske artister den samme spørsmålsrekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist. Artisten som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens den som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det. Låtene som nevnes finner du i spillelisten på bunnen av saken.
Kristopher Schau trenger neppe noen introduksjon. Den høyreiste herremannen har hatt en multimedial karriere som strekker seg over mer enn tre tiår, og har vært involvert i en rekke prosjekter innen både radio, tv, film, podcaster, bokutgivelser og ikke minst musikk. På musikkfronten er det først og fremst The Dogs han assosieres med i disse dager. Det hardtarbeidende bandet har for vane med å årlig slippe en ny plate rett over nyttår, hvilket i år resulterte i det eminente albumet «The Grief Manual». 2019 blir ikke noe unntak fra denne ærverdige tradisjonen, da det er mindre enn én måned til deres syvende fullengder «Before Brutality» blir utgitt. Vi gleder oss!
Hva fikk deg til å starte med musikk, hvilken låt mener du representerer dette best?
– Egil Hegerberg, antagelig. Var vel noe vi kokte ihopes i et friminutt engang, at dette var noe vi burde gjøre? Lage låter. Får vel nesten velge Kinosangen da, med Gartnerlosjen, der vi skrev et vers hver.
– The Dogs kom pussig nok ikke på banen før etter fylte 40. Er jo helt latterlig siden det ER musikkstilen jeg hører på og alltid har hørt på.
Si litt om veien mot din sjangerretning, har du en låt som passer denne beskrivelsen?
– Genremessig er det nok Datsun og The Dogs som ligger min egen musikksmak nærmest av egne band. Datsun var et resultat av scandirocken og et forsøk på å spille det eneste jeg likte å hørte på på den tida. Tagg sikkert Bad Afro 20 ganger på om at de skulle gi oss ut, men de nekta plent, så vi forsvant inn i obskuriteten etterhvert. The Dogs kom pussig nok ikke på banen før etter fylte 40. Er jo helt latterlig siden det ER musikkstilen jeg hører på og alltid har hørt på. Garasjerock i en eller annen form. Altså, hvor tjukk i huet går det an å være?! Det er jo først nå det virkelig løsner, får spilt masse, får bedre tilbakemeldinger enn noen gang…hvorfor gjorde jeg ikke dette fra dag 1? «Spill det du sjøl liker» er tydeligvis ikke en beskjed som kom frem til meg. Eller «var» er vel mere presist. Jeg gjør det jo nå. Får ta Let’s start a riot fra skiva vi kommer med i Januar da. Er jo ei god dose Scandi i den og, så det passer bra.
Du kommer hjem, har hatt en drittdag, setter deg i sofaen og setter på låta: …
– Lett. Riverboat Gamblers med True Crime. Farta gjør at jeg kan ikke være sur. Har slutta med å sette på låter som gjør vondt verre.
Det er juletid og veldig mange har jo en favorittlåt i den anledningen, hva er din?
– Ingen. Synes både høytiden og genren er jævlig.
Hvilken låt og hvorfor hadde den reddet verden fra en undergang?
– Musikk får ikke stoppa sola fra å slukne, men skulle vi få beskjed om at «nå er det bare 5 minutter igjen her folkens», så tror jeg kanskje jeg må sette på Ramones’ Bonzo goes to Bitburg. Tåler å daue til den.
Har du en favorittlåt utenfor din egen genre, eller på utsiden av egen komfortsone?
– Jay-Z med 99 problems. Godt løst den teksta synes jeg. Bra fart.
Hvilken låt ville du hørt på månen?
– Noe eget. Bare for å kunne si at «The Dogs er spilt på månen». Tar Please say something. Føles relevant der oppe.
Om du kunne velge hvilken som helst artist å synge en duo med, hvilken artist hadde du valgt og hvilken låt skulle dere covret?
– Toody Cole fra Dead Moon. Hadde latt henne velge. Hvis hun på død og liv hadde krevd at jeg skulle bestemme… Islands in the stream. Eneste duetten jeg kommer på.
Spørsmål fra Joddski: «Hvis du hadde vært en heavy metal-gitarist fra 80-tallet, hvem ville du vært da?»
– James Hetfield. Så ut som’n kosa seg på den tida. Velger meg Fade to black fra «Ride The Lightning».
– Har slutta med å sette på låter som gjør vondt verre.
Kristophers spørsmål til en ukjent artist – «Hvilken favorittlåt har du fra Peru»?
Hans svar på eget spørsmål: «Hvis de ikke svarer Demolicion med Los Saicos er det noe galt med vedkommende.»
Hva er årets låt for deg?
– The good, the Bad and the Zugly – Sickness Unto Death. De gitargreiene der kombinert med vokalen til Ivar knekker meg. Er faen så bra atte hjælp.
Vær den første til å kommentere