Julekalender 2018, Luke 2 – Rikke Normann

Vi skriver 2. desember, og bak dagens luke finner vi Rikke Normann. Dagens artistspørsmål er stilt av Anti-Lam Front.

Til årets julekalender har vi stilt 24 norske artister den samme spørsmålsrekken, samt gitt et felles oppdrag om å lage et spørsmål som ble sendt videre til en annen artist. Artisten som fikk spørsmålet fikk vite hvem som hadde stilt det, mens den som stilte spørsmålet ikke vet hvem som fikk det. Låtene som nevnes finner du i spillelisten på bunnen av saken.

Alltid Medvirkende

De siste ti årene har Rikke Normann så langt sluppet to egne plater, og medvirket på over ti andre. I dag står Rikke selv i søkelyset, etter å ha sluppet en rekke singler det siste året. Normann dukker ofte opp på andres plater, og passende nok har hennes nyeste singler hatt en rekke medvirkende.

Vi har siden 2009 regelmessig hørt henne på andres låter og album, men ingen store egne produksjoner siden 2015. Da kom hennes forrige album «Dig Deep» ut, og vi venter spent på neste plate som slippes i februar 2019. Her vil vi blant annet få et gjensyn med Bernhoft, hvis nyeste plate Rikke faktisk synger på!

Hva fikk deg til å starte med musikk, hvilken låt mener du representerer dette best?

– Jeg startet med musikk fordi jeg hørte masse fine låter inni hodet mitt som ville ut. Jeg måtte finne en måte å få de ut på og begynte derfor å synge og lære meg å spille piano. Det har alltid vært låtene og musikken som har stått høyest, syngingen, pianospillingene og interessen for produksjon og låtskriving har bare vært hjelpemidler for å uttrykke meg og få ut det som lages inni der. Jeg mener I belong første låten ut fra den nye platen min som slippes 8 februar 2019 representerer meg og dette ganske godt. Jeg er veldig opptatt av sterke, enkle låter som bærer seg selv og ikke trenger så mye staffasje og innpakning, som står godt alene

Si litt om veien mot din sjangerretning, har du en låt som passer denne beskrivelsen?

– Jeg pleier å kalle musikken min Indie-soul med solid pop-ryggrad. Som sagt er jeg jo veldig opptatt av sterke fengende pop låter, så det meste av låtskrivingen gjennomsyres jo litt av dette. Samtidig er jeg som sanger mye mer urban/soul’a i vokalstilen og inspirert av masse store soul artister (f.eks. Marvin Gaye, Aretha Franklin og John Legend) som vrenger sjela si i det de leverer, så jeg kommer ikke bortefra at det er noe sjelfull i uttrykket også. Indie fordi det er en litt indie variant av begge de andre sjangerene. Upolert og rått i uttrykket. Jeg liker at musikk skal være live, ekte og spilt. Ingen autotune og tracks.

Du kommer hjem, har hatt en drittdag, setter deg i sofaen og setter på låta: …

– Da setter jeg på hele «Rumors»  med Fleetwood Mac, ingenting som får meg i bedre humør eller som jeg digger mer. Jeg kan også noen ganger sette på Randy Newman You’ve got a friend in me eller short people eller den derre I looooove LA. Rå, fine poplåter med bra tekster båret av piano. Randy får meg alltid til å smile eller danse på kjøkkenet når jeg lager mat.

Det er juletid og veldig mange har jo en favorittlåt i den anledningen, hva er din?

– Min favoritt-julelåt er faktisk egenskrevede Håp i mørket. Det er en låt om ensomhet i jula, som jeg gav ut med jentegruppen min Sinori i fjor. Det er en favoritt fordi den belyser et tema som er utrolig viktig, som jeg bryr meg veldig mye om og som vi ikke må glemme. Det er ikke alle som gleder seg til jul eller har et like amerikansk romantisert forhold til julen som mange av oss andre har. Noen har ingen å “dra hjem til” eller å være sammen med og gruer seg til høytiden fordi den minner dem på og forsterker ensomheten. I tillegg til Håp i mørket elsker jeg også The secret of christmas med Ella. Det er den fineste av dem alle!

Hvilken låt og hvorfor hadde den reddet verden fra en undergang?

– Huff, det er kanskje litt mørkt å si, men jeg tror ikke en låt alene hadde reddet verden fra en undergang. Det er alt for mye vi som mennesker må gjøre, forandre og fokusere på på andre områder først. Men et bra soundtrack til å ta tak i alle problemer er kanskje Waiting On the World to Change av John Mayer

Har du en favorittlåt utenfor din egen genre, eller på utsiden av egen komfortsone?

– Ja! Mange! Jeg har ikke en sjanger eller en typ musikk jeg liker, jeg elsker låter i alle sjangere så lenge de er bra. Har aldri vært en en-sjangers-type person. Elsker False Alarm av Matoma/Becky Hill, Stjernesludd av Dum dum boys, Back pocket av Vulfpeck og Tiny Dancer av Elton John for å nevne noen. Og seff all Fleetwood Mack og mye ting Mike Patton har stukket huet sitt borti.

Hvilken låt ville du hørt på månen?

– Jeg vil helst ikke dra til månen, liker å ha beina godt plantet på jorden.

Om du kunne velge hvilken som helst artist å synge en duo med, hvilken artist hadde du valgt og hvilken låt skulle dere covret?

– Før var det Jarle Bernhoft, men nå synger han plutselig på Fragile, en låt  jeg har skrevet på den nye skiva som kommer i februar, så den drømmen har jo allerede gått i oppfyllelse! Ganske stas må jeg si! 😀 Hmmmm, da må jeg si Stevie Nicks og låta Landslide

Spørsmål fra Anti-Lam Front: Hvilken låttekst skulle du ønske at det var du som hadde skrevet?

– Teksten jeg skulle ønske jeg hadde skrevet er I shall be released av Bob Dylan. En låt som kan bety så mye og derfor også har blitt tolket av så mange.

Rikkes spørsmål til en annen artist denne julekalenderen: «Hva er din favoritt duett ever?»

Hennes svar på eget spørsmål er You’ve got what it takes – Dinah Washington og Brooke Bento.

Hva er årets låt for deg?

– Childish Gambino – This is America

[iframe src=»https://www.youtube-nocookie.com/embed/VYOjWnS4cMY» width=»560″ height=»315″ frameborder=»0″ allowfullscreen=»allowfullscreen»></iframe]

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/user/zt2ljdppxju5vekbc5kss2l1t/playlist/3Z3CVSy0TVf2dQhcS2COLX» width=»560″ height=»380″ frameborder=»0″></iframe]