Kalenderen viser 4. desember, og i dagens luke er det selve Lars Lønning fra selveste Black Debbath som har besvart våre spørsmål. Dagens artistspørsmål er stilt av Børge Henriksen fra Skambankt.
– Skulle ønske jeg kunne svare at det var lysten på Sex, drugs and rock’n’roll som drev meg til å starte med musikk, men det var nok kun rock’n’roll’en. Som 14-åring planla jeg og kompisene starte band, lettere inspirert av Ramones, Ac/dc, Birthday Party mm. Dagga skulle spille trommer, Tronda bass, Pjoter og meg gitar. Vi skulle hete «Blære». Det endte dessverre med at bare jeg tok det seriøst, og faktisk gikk til anskaffelse av et instrument. «Blære» ble aldri noe av, men ei spire var sådd hos meg, si! Låta som representerer denne tiden best: Blitzkrieg Bop med Ramones.
– Skulle ønske jeg kunne svare at det var lysten på Sex, drugs and rock’n’roll som drev meg til å starte med musikk, men det var nok kun rock’n’roll’en.
– Har i grunnen vært samme genre-retning for meg helt fra jeg oppdaget Black Sabbaths «Sabotage», Ac/dc’s «If you want blood…» o.l. som 10-åring (1981). Med en generell dragning mot 60- og 70-talls blues-infisert hardrock, samt punk og garage-rock etc, er det ikke noen bombe at det skulle bli innafor selsamme genre jeg skulle operere. Og fortsatt befinne meg etter 35 år. Ingen utvikling å spore! Låt som passer: Black Sabbath: Hole in the sky.
– Dark train av Pig Destroyer. Det hjelper, trust me! Tar bare 1 minutt og 11 sekunder å kvitte seg med all dritten man måtte bære på. Så kan man gå videre inn i ettermiddagen, renset og ren.
– Faktisk er det O helga natt sunget av Jussi Björling. Får alltid sånn sinnsyk gåsehud og «sippe»-trang av å høre denne i jula. Særlig når han drar på der. Har nok noe med sterke barndomsminner å gjøre. Husker besteforeldre og foreldre som gråt når denne ble spilt i stua på julaften. Og så den lange stillheten etterpå. Alle var så rørt. Klarte ikke prate. Siste julaften sammen med morfar (han var 94 og døde ikke lenge etterpå) gråt vi sammen til denne husker jeg. Sterkt! Ikke det barskeste svaret kanskje, men husk; selv barske menn gråter litt av og til!
– Slayer’s Disciple fra «God Hates Us All». En låt som minner oss på at det er fånyttes å skille på rase, legning, religion osv. For, som Araya sier: «I hate everyone equally». Et hat fritt for fordommer der altså.
– Forandrer seg jo stadig, men akkurat nå har jeg funnet tilbake til Kyuss igjen, og låta Gloria Lewis fra «….And the circus leaves town»-plata. Stor låt.
– Må bli Ta mig hem med Billy Opel. Kanskje det kunne fungert?!
Akkurat nå har jeg funnet tilbake til Kyuss igjen, og låta Gloria Lewis fra «….And the circus leaves town»-plata.
– Sade Adu (kjent som Sade). Har alltid hatt en (ikke så veldig) secret crush på henne. Og førr ei sensuell røst da du! Nesten bare luft og rasp. Jeg og hu skulle sunget noe sår og øm Jørn Hoel, vi, eks. Har en drøm eller Ei hand å holde i. Men da måtte a Sade først ha gått på norskkurs tror jeg. Og søkt turistvisum.
– Det må bli låta I don’t know med Ozzy Osbourne fra første soloskiva, «Blizzard of Ozz, der linja «don’t ask me, I don’t know» på dekkende vis besvarer spørsmålet fra Børge. Hadde det eksistert en låt som het «hakke pipling jeg vel!», kunne det fort vært den også.
Deres svar på eget spørsmål «Alt fra Stjernekamp 2018».
Hva er årets låt for deg?
– Stick in a five and go med Sleaford Mods.
[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/user/zt2ljdppxju5vekbc5kss2l1t/playlist/4yMDXbOzuppJfvlrx12z7b» width=»300″ height=»380″ frameborder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]
Vær den første til å kommentere